Her er syv grunner til at jeg skeptisk til TTIP-avtalen

TTIP 3

Siden juli i 2013 har det pågått forhandlinger mellom EU og USA om en frihandels- og investeringsavtale, som i virkeligheten er så omfattende at «et partnerskap» er et mer dekkende begrep. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Avtalen er forventet å være ferdig forhandlet innen utgangen av dette året, 2015, og vil kunne få konsekvenser for Norge på grunn av EØS-avtalen.

Av Ina Roll Spinnangr, styremedlem Europabevegelsen Oslo. Innlegget ble først publisert på Inas blogg.

Du kan lese mer om avtalen i mine tidligere innlegg, «Hva er TTIP og hvorfor kan avtalen få betydning for Norge?» , «10 myter om TTIP» og «Hvorfor hører vi så lite om TTIP?«.

Jeg har vært forsiktig med å ta et endelig standpunkt til TTIP, men nå er jeg på en konklusjon. Først litt kort om hvordan jeg kom frem til den:

Jeg fikk høre om TTIP første gang da jeg hadde et kort hospiteringsopphold for KS i Brussel og min tilnærming startet som nysgjerrig og kunnskapstørst. Jeg likte ideen om flere felles standarder på varer slik EU allerede har fått til i Europa. Det gjør handel enklere, men enda viktigere: det er en stor miljøgevinst i like standarder på ladere, stikkontakter, hvitevarer osv. Videre hørte jeg folk snakke om felles reguleringer for finanssektoren som er viktig for å hindre nye finanskriser, om at EU ville tvinge USA til å få sterkere rettigheter for arbeidstakere og at avtalen vil føre til økonomisk vekst i begge kontinent, noe som er spesielt viktig nå etter finanskrisen.

Etter noen søk på Internett kom det også frem mange argumenter mot avtalen, men jeg oppfattet motstanderne til å være mot handelsavtaler generelt – og flere av kildene virket useriøs og polarisert. Jeg undersøkte påstandene og skrev innlegget over, ti myter om TTIP- som var Europakommisjonens svar på motstandernes argumenter.

Deler av avtalen ble lekket av Wikileaks, men de fleste steder var mediene helt stille. Jeg ventet på ulike vurderinger av eksperter som kunne fortelle oss hvilke deler av avtalen som det var grunn til å være skeptisk til og ikke. Den norske regjeringen har hele tiden vært positiv i sin tilnærming, noe jeg finner underlig ettersom avtalen kan komme til å koste oss mye for de sektorene som ikke er en del av EØS. De demokratiske utfordringene med en slik avtale som et tillegg til EØS-avtalen snakkes det ikke om etter hva jeg kan se. Etter mye forvirring rundt hva avtalen omfatter, hvilke konsekvenser vi kan vente oss og hvordan Norge vil rammes har jeg endelig havnet på en konklusjon. Jeg er skeptisk, men dessverre er det lite vi kan gjøre for å stoppe avtalen når Norge har takket nei til å ha en stemme i EU-systemet. Det eneste vi kan gjøre- slik jeg oppfatter det- er å kreve folkeavstemning for EU og EØS-avtalen i Norge. Jeg er for EU-medlemskap, men heller mot et nei til TTIP.

Her er hvorfor jeg er skeptisk til avtalen:

1. Dette er som sagt mye mer enn en handelsavtale, det er et partnerskap. 
På samme måte som EU er mye mer en et handelssamarbeid vil denne avtalen også kreve strukturer for å se til at reglene følges. Avtalen kan også få geopolitiske følger ettersom EU knytter enda tettere bånd til USA. Det kan tvinge eksterne parter som ikke inkluderes i noen av de nye handelsavtalene til å gå sammen (Kina og Russland?). Det er ikke sikkert det får negative geopolitiske følger, men jeg er skeptisk til at EU og Norge skal knytte et enda tettere bånd til USA enn vi allerede har. Jeg er kritisk til mye av deres utenrikspolitikk, manglende respekt for personvernet, og deres fokus på patenter og opphavsrettigheter som kan hindre innovasjon og vekst i mindre bedrifter.

2. Det vil svekke demokratiet ytterligere i Norge.
I Norge har vi allerede fått et svekket demokrati gjennom EØS, og det kan svekkes ytterligere av TTIP-avtalen. Vi vil kunne få et femte styringsnivå i Norge- og tilnærmet null mulighet til å si den opp eller påvirke innholdet i den senere. Les gjerne: Vi må ta tilbake styringen

* Forklaring: EØS-avtalen er ofte omtalt som «Norges fjerde styringsnivå».  Med det menes at i tillegg til de styringsnivåene alle kjenner:  kommune (1), fylkeskommune (2) og Storting (3) , så har  EØS-avtalen fått så mye innflytelse at det kan regnes som et fjerde styringsnivå. Norge har implementert over 10.000  forskrifter til Norsk lov som kommer fra EU, og man kan med god grunn si at EØS-avtalen har gitt oss et demokratisk underskudd. Dersom vi hadde vært medlem av EU ville situasjonen vært annerledes, vi ville hatt stemmerett i Europaparlamentet (ligner vårt Storting, bare for hele EU) og i Ministerrådet (ministere fra hvert medlemsland).

3. Norge kan bli en del av denne avtalen som en del av EØS-avtalen og vi får dermed ikke en skikkelig demokratisk prosess i Norge.
Dersom vi hadde vært medlem av EU kunne vi også stemt for eller mot TTIP, men ettersom vi står utenfor har vi ingenting vi skulle sagt. Avtalen vil likevel ramme oss siden vi er en del av det indre markedet via EØS-avtalen, og på samme måte som EØS-avtalen har svekket vårt demokrati vil denne avtalen svekke det ytterligere.

For å vite mer om hvorfor EØS svekker vårt demokrati, les gjerne mitt innlegg: Norge outsourser lovgivingen.

4. Demokratiet svekkes i EU.
Det blir enda vanskeligere for borgerne i det enkelte medlemsland å påvirke politisk, ettersom konkurransereglene blir vanskelig å endre på når de først er inngått og politikerne i de enkelte medlemsland får mindre makt. Det er et partnerskap som trolig vil reduserer EU-borgeres makt gjennom demokratiske organ- i favør av selskapers makt. Avtalen styrker selskapers rettigheter, men på bekostning av statene og borgerne. I avtalen inngår for eksempel opprettelsen av en overordna domstol som skal kunne dømme stater og lokale myndigheter som gjennomfører politikk som begrenser selskapers rettigheter. Det fryktes at en slik ordning kan forhindre viktige reguleringer fra statene, i frykt for å bli saksøkt av store internasjonale selskaper. Man frykter at TTIP skal kunne bremse viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og åpne for mer miljøskadelig produksjon og forbruk.

På den andre siden viser man til flere avtaler som allerede har et slikt tvistesystem i dag (kalt ISDS) og at dette ikke er et problem i dag, men i følge dette innlegget (se til høyre) viser erfaringene at i de fleste tilfellene får selskapene helt eller delvis får tilbakebetalt eller oppfylt sine krav. Tobakksgiganten Phillip Morris International saksøkte både Australia og Uruguay fordi de bestemte at røykpakkene skulle være blanke og vise skadevirkningene ved røyking. Det har fungert så bra at Tobakksgiganten saksøker dem for tapte inntekter. Det er bekymring knyttet til om selskaper som Vattenfall vil kunne saksøke Tyskland for å gjøre det vanskelig å bygge kullkraftverk som en del av Tysklands fornybarsatsing.

5. FN er skeptisk.
I en rapport kom også FNs spesialrapportør med hard kritikk mot handels- og investeringsavtaler som oppretter tvisteløsningssystemer utenfor internasjonal lov og overstyrer nasjonalstatens egne lover. Spørsmålet mange stiller er hvorfor noen stater skal si ifra seg retten til å løse slike tvister etter nasjonale lover og regler, og dermed underbygge våre egne nasjonale lover? Slik jeg ser det er ikke TTIP verdt skadene man risikerer for demokratiet vårt.

6. Den økonomiske effekten av avtalen er meget usikker og den vil trolig ikke skape flere arbeidsplasser.
Vi vet ikke om TTIP vil gi en marginal vekst på 0,5 promille som EU-Kommissionens egen beregning kom frem til, eller om resultatet blir negativt, som andre modelberegninger viser. Det blir dermed mest spekulasjoner om dette vil bli lønnsomt eller ikke. Jeg mener ulempene er større og mer risikofylt enn gevinstene ser ut til å kunne bli. Angående nye arbeidsplasser, så skriver Stian Michalsen (sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom) om hvorfor han tviler på at avtalen vil skape nye arbeidsplasser i dette innlegget , se innlegget til høyre på siden. Han skriver » Arbeidsledighet har kommet mye på grunn av outsourcing fra EU og USA til Asia og Afrika. Billige tredjepartsland hvor utgiftene ikke er spesielt høye for selskapene som er ute etter å investere. Vil TTIP fikse dette? Nei, det er det ingen indikatorer på.»

7. Datasikkerhet og ulik oppfatning av rettigheter knyttet til overvåking.
Avtalen vil kunne svekke personvernet vårt enda mer, ettersom USA ønsker tilgang til data som Europeiske innbyggere nå er beskyttet mot (selv om USA dessverre skaffer seg det de vil likevel, lovlig eller ikke). Det er litt usikkert i hvilken grad dette inngår i TTIP; men hva skjer om avtalen utvides med stadig nye elementer? Se bare på EØS-avtalen for Norge, hva den omfattet i 1992, og hva den har ført meg seg av forskrifter og nye regler. Avtaler har en tendens til å vokse seg større.

I Europaparlamentet sitter det politikere fra ulike politiske bevegelser i alle medlemsland, de konservative, sosialistene og så videre. Mitt parti, Venstre, ville inngått i ALDE-gruppen. Jeg vil i denne saken likevel referere Det grønne partiets talsperson innen internasjonale investeringer, Ska Keller:

«However, ISDS is not the only thing wrong with the TTIP. The so-called regulatory cooperation also renders the European Parliament’s freedom meaningless. Regulatory cooperation gives interested parties, in particular large corporations, privileged influence on legislation and was supported by the majority of the Parliament. The report also supports the European Commission’s moves towards liberalisation of services. This is the opposite of fair trade. We therefore reject the report?

Noen artikler verdt å lese:
http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/fns-spesialrapportr-stater-ma-avslutte-avtaler-som-bryter-med-menneskerettighetene
http://www.europeiskungdom.no/argumenter/fakta-om-eu/ja-eller-nei-til-ttip/
https://www.opendemocracy.net/can-europe-make-it/saskia-sassen/euus-free-trade-agreement-ttip-giving-rights-to-firms-taking-jobs-f
http://www.theguardian.com/business/2015/may/13/the-secret-corporate-takeover-of-trade-agreements
http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/jul/13/capital-politics-wikileaks-democracy-market-freedom (Om TISA)

De Grønne (Miljøpartiet i EU) på deres nettside om TTIP:
http://www.greens-efa.eu/eu-us-ttip-negotiations-14319.html

Det vår H/FRP-Regjering skriver:
https://www.regjeringen.no/contentassets/5927c017d6734983aec2103765c80c6a/no/pdfs/stm201420150029000dddpdfs.pdf

 

Les også