Ny giv mot sosial dumping

Det er på tide at EU tar et oppgjør mot økende sosiale ulikhet og uryddige forhold i arbeidslivet.

EU har i flere år fått kritikk for konsekvensene av den frie bevegelsighet av arbeidere i EØS-området. Uverdige arbeidsforhold, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har blitt et stadig mer synlig problem. Derfor er det etterlengtet at EU har begynt å ta disse utfordringene på alvor.

Krav om europeiske løsninger

Sosial dumping skyldes en rekke faktorer. Lokalt handler det om arbeidsgivere som tilbyr lav lønn og relativt dårlige forhold, samt arbeidstakere som er villige til å akseptere dette. Nasjonalt handler det om manglende håndhevelse av regelverket. I tillegg handler det på aggregert nivå om sosiale ulikheter og for dårlig koordingering på tvers av landegrenser.

Tross kompleksiteten er likevel arbeidslivspolitikk stort sett et nasjonalt anliggende, og EUs myndighet på feltet begrenser seg til minimumskrav til arbeideres rettigheter. Når EU nå får skylda for sosial dumping er det en erkjennelse om at nasjonale løsninger ikke strekker til. At grensekryssende utfordringer krever internasjonale løsninger viser seg gjeldende igjen.

EUs nye sosiale dimensjon

Parallelt med økte krav til EU, er det også økende vilje til å utvide samarbeidet på sosialfeltet blant EUs medlemsland, godt ledet an av Sverige. EU er dermed i startfasen for å styrke sosiale rettigheter i Europa. Den «sosiale pilaren» ble lansert før jul og inneholder tjue prinsippområder fordelt på tre hovedmål: 1) like muligheter og adgang til arbeidsmarkedet, 2) gode og rettferdige arbeidsforhold, samt 3) sosial beskyttelse og inkludering.

I tråd med nærhetsprinsippet skal de nye initiativene få bukt med utfordringene som oppstår ved grensekryssende virksomhet. Lønnsforhandlinger, trepartssamarbeid og velferdsrettigheter vil fortsatt bestemmes på nasjonalt nivå.

Norge kunne vært et foregangsland

I denne prosessen burde Norge ha vært en premissleverandør, skrev Heidi Nordby Lunde nylig i Nationen. EU ser gjerne til Norden når ny politikk skal utformes. Men Norges posisjon som utenfor og innenfor på samme tid gjør dette utfordrende, likevel ikke umulig. I stedet for å arbeide for å skrote EØS-avtalen burde norske fagforeninger og partier med hjertet hos arbeidsfolk heller engasjere seg i å styrke EUs arbeidslivsstandarder og sikre rettferdighet og solidaritet i arbeidslivet i hele EU/EØS.

Alle med hjerte for Europa bør ønske den nye offensiven velkommen. Et politisk og økonomisk prosjekt som ikke kan sørge for ryddige forhold, rettferdighet og en sosial minimumsstandard for sine innbyggere kan ikke forvente å motta velgernes tillit i retur.

Dette gjør Europabevegelsen på arbeidslivsfeltet

Les også