Folkeavstemninger virker splittende

Når den politiske ledelsen i Catalonia visste at folkeavstemningen hverken ville bli anerkjent av Spania eller EU, var det klokt å gjennomføre den for enhver pris? Sannsynligvis ikke. Nå må det fokuseres på fred og forsoning, og ikke løsrivelse og maktmisbruk.

Replikk ved Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen, på trykk i Aftenposten 5. oktober 2017

Folkeavstemninger er i manges øyne det optimale demokratiske virkemiddelet; folket får si sin mening. Spørsmålet, uavhengig av kompleksitet, har to gjensidig utelukkende svar; ja eller nei.

Når utfallet er jevnt, er resultatet en splittet befolkning og misnøye fra den tapende part. Folkeavstemninger som splitter befolkningen i to, burde derfor alltid etterfølges av en obligatorisk «fred- og forsoningsplan» som sikrer at partene aksepterer resultatet og sammen arbeider for hvordan endringer og løsninger skal implementeres.

I Norge har folkeavstemningene om norsk EU-medlemskap medført en splittet befolkning og en polarisert debatt siden 1972. EØS-avtalen har bidratt til å dempe konflikten mellom ja- og neisiden i EU-spørsmålet. Men EØS er kontroversiell og problemstillingen om Norges tilknytning til EU går ikke bort. Og hva er holdbarhetsdatoen for et folkeavstemningsresultat?

Vi trenger en nasjonal samtale om Norges forhold til EU og EØS som tar utgangspunkt i hvordan vi best ivaretar norske interesser og hvordan Norge kan bidra til å løse felleseuropeiske spørsmål. Dernest bør det vurderes om vi trenger en ny folkeavstemning eller ikke.

Kirsti Methi
Europabevegelsen

Kirsti Methi

Generalsekretær i Europabevegelsen. Twitter: @kirstimethi

Les også