Folkeavstemning i Danmark

Europabevegelsen har snakket med Christine Bille, generalsekretær i Europabevægelsen i Danmark, om folkeavstemningen torsdag 3. desember. Folkeavstemningen handler om hvorvidt Danmark skal oppheve eller beholde unntakene fra deler av EUs justissamarbeid. I Danmark omtales dette som «rettsforbeholdet».

Ved et eventuelt «ja» ville det nåværende rettsforholdet bli omdannet til en tilvalgsordning, som innebærer at Folketinget (Stortinget i Danmark) tar stilling fra sak til sak om Danmark ønsker å delta i de ulike ordningene innen strafferettslig og sivilrettslige området. Danmark ville også tilslutte 22 eksisterende rettsakter på det strafferettslige og sivilrettslige området. Folketinget bestemmer dermed selv når de enkelte delene av området skal være bindende for Danmark, ved å tilvelge de enkelte rettsaktene. Folketinget har mulighet til å tilvelge rettsaktene på to tidspunkt, før og etter vedtakelse, og begge er bindende.

Hvordan er stemningen før folkeavstemningen?

– Stemningen er god, det er fortsatt mange tvilere. Det er mange som er usikker hvor de skal plassere krysset sitt. Det er dødt løp mellom ja- og neisiden, sier Christine.

Hva er de viktigste argumentene fra ja-siden?

– Det viktigste argumentet fra vår side er at en ja-stemme gir helt konkrete fordeler for dansker og Danmark. Det gjør det lettere å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, å drive handel over grensene og for familier på tvers av grenser, forklarer Christine.

Hvordan tenker dansker flest på folkeavstemningen – har dansker flest kunnskap nok om hva de skal stemme om?

-Det er mange som er veldig usikker om de skal stemme eller hva folkeavstemningen handler om. Derfor forventes det lavt oppmøte. Det hjelper heller ikke at både jasiden og nesiden nærmest driver separate kampanjer og ikke snakker om de samme tingene. Det skaper forvirring blant folk.

– Det vi merker er at det er stor mistillit til politikere. Hvis det blir ja, så ville Danmark bestemt selv hvilke lover Danmark ville slutte seg til. Men mange er usikker på om politikerne ville brukt sitt mandat korrekt om det var tilfellet. Det fryktes at politikere er mer positiv til folket enn folket. Denne mistilliten til politikere tror jeg vil påvirke valgresultatet, fortsetter Christine.

Tror du hendelsen i Paris og migrasjon har noe innflytelse på folkeavstemningen?

– Jeg tror at begge sider har vært litt nervøs for å blande Paris in i denne valgkampen. Men det er klart at migrasjon- og flyktningedebatten raser. Du har i grunn to neisider; en høyreside og en venstreside. Begge vil gjerne at folkeavstemningen skal handle om migrasjon, men av forskjellige grunner, sier Christine.

-Høyresiden forsøker å skape tvil om det er mulig å stole på politikerne. Selv om migrasjon ikke er inkludert i punktene man stemmer om, forsøker neisiden å skape inntrykk av at hvis det blir ja, så får man flere flyktninger gjennom bakdøren, fortsetter Christine.

Og hva med venstresiden?

-Venstresiden sier at de ikke vil stemme ja på grunn av at flyktning- og asylpolitikk ikke er inkludert. De vil gjerne at Danmark tar imot flere flyktninger gjennom EU.

Hva tror du resultatet hadde blitt om det blir nei på avstemningen?

– Det er et riktig godt spørsmål. Neisiden vil gjerne at man får anledning til å inngå en eller annen avtale som gjør det fortsatt mulig å delta i Europol. Men det er usikkert om det går. Det perfekte for neisiden hadde nok vært en avtale som den Norge har.

Hvordan tror du valget går?

– Jeg tror det blir utrolig tett valg, men jeg tror stadig på et ja. Fordi det gir mening og argumentene for er fornuftig. Men det handler nok også om hvor stor valgdeltagelsen blir. Tradisjonelt er det ikke stor valgdeltagelse i folkeavstemninger i Danmark. Så vi får se hvem som greier å mobilisere velgerne. Det vil avgjøre valget.

Les også