Fem EU-myter om finanstilsyn

Stortinget behandler i disse dager et forslag om at Norge skal slutte seg til samarbeidet om finanstilsynsvirksomheten i Europa. Saken dreier seg verken om å lure Norge inn i EU eller å overlate til EU å ta beslutninger om norsk finansnæring, slik man kan få inntrykk av. Dette er bare en av flere feilopplysninger i debatten, skriver Ellen Bramness Arvidsson, internasjonal direktør i Finans Norge.

Denne kronikken ble først publisert i Nationen 8. juni og er hentet fra hjemmesiden til Finans Norge

Siden saken krever avståelse av suverenitet til EFTA, må den behandles etter grunnlovens § 115, og få flertall fra tre fjerdedeler av Stortinget. Det gir selvsagt saken et skjær av større alvor enn andre saker. Det innebærer imidlertid ikke at man skal overdrive konsekvensene.

1. Norge skal drive tilsyn med norsk finansnæring

Denne saken handler ikke om hvem som skal bedrive tilsyn med norske banker og forsikringsselskaper. Det er Finanstilsynet som skal bedrive tilsyn med norske finansinstitusjoner. For finansinstitusjoner som har virksomhet i flere land dannes tilsynskollegier. Det innebærer for eksempel at Finanstilsynet vil lede det tilsynskollegium som skapes for å drive tilsyn med DNB i Europa.

2. Har ikke noe med banksikringsordningen å gjøre

Tilsynssaken har ikke noe med det norske kriseløsningsfondet å gjøre. Det finnes ikke noe overnasjonalt krisehåndteringssystem i EU. Påstander om at Norge risikerer å måtte betale hvis en krise ikke blir riktig håndtert er derfor uriktig.

3. Har ikke noe med bankunionen å gjøre

Saken er ikke et forsøk på å trekke oss mer og mer inn i EUs bankunion. Bankunionen er euro-landenes banker. Disse landene diskuterer nå hvordan et dypere samarbeide kan og bør se ut. For de andre landene er de europeiske tilsynsorganene en del av byggverket som binder sammen EU-lovgivningen med det nasjonale finanstilsynet, og man vil evaluere om de fungerer etter intensjonen. Å blande inn bankunionen i den beskrivelsen er ikke relevant og bare forvirrende.

4. Omgår ikke grunnloven

Løsningen som nå foreslås er ikke en omgåelse av Grunnlovens forbud mot å avgi suverenitet til organer Norge ikke er medlem av. Bindende vedtak skal ikke fattes av EU, men av EFTAs overvåkingsorgan, et organ der Norge er medlem. Dette understrekes også av Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen i høringen i Finanskomiteen.

5. Stortinget har jobbet med saken i 6 år

Saken gis ikke noen uansvarlig behandling i Stortinget. Allerede i 2010 begynte den rød-grønne regjeringen å arbeide med å finne en løsning på å få koblet det norske finanstilsynet opp mot EUs. Etter det er det hvert år orientert om saken ved statsbudsjettbehandlinger, ved behandling av revidert nasjonalbudsjett og i Finansmarkedsmeldingen. I tillegg til det er det redegjort for saken i Europaministerens redegjørelser om EU/EØS saker og i Stortingets europautvalg.

Det saken handler om, er om norsk finansnæring fortsatt skal kunne være del av det indre markedet og dra nytte av EØS-avtalen. Uten et positivt vedtak, vil norske banker og forsikringsselskap ikke lenger være sikret tilgang til det europeiske markedet. Det vil være dramatisk ikke bare for de 50.000 ansatte i næringen, men for en rekke andre aktører også. Vi er avhengig av Europa, men Europa er ikke avhengig av oss. Å tro at EU vil sette seg ned å lage en bilateral avtale for å sikre norske finansinstitusjoner adgang til det indre markedet er rett og slett naivt.

 

Ellen Bramness Arvidsson
Internasjonal direktør
Finans Norge

Les også