Maler fanden på veggen

Spør man norsk næringsliv om man ønsker endringer i EØS-avtalen, er svaret bastant: Nei.

Innlegg ved Kjell Opheim, leder av Europabevegelsen Follo, publisert i Østlandets Blad 27. september 2017.

Ikke bare er Norge helt avhengig av eksporten til EU, men vi trenger også at utenlandske investorer vil satse i Norge. Bare ryktene om at Norge vil reforhandle avtalen, er nok til at disse dropper Norge som investeringsmål. Dette kom frem under den store EØS-debatten Europabevegelsen i Follo arrangerte på Kolben kulturhus i slutten av august.

Under valgkampen forsøkte enkelte å reise spørsmål om EØS-avtalen. Noen vil skrote hele avtalen, mens andre vil reforhandle den. Felles er at de krisemaksimerer og feilinformerer. Om dette skyldes kunnskapsmangel eller er en bevisst strategi er usikkert.

Flere har hevdet at Norge kan få en bedre avtale med EU enn hva vi i dag har, og dermed burde reforhandle EØS. Å starte en reforhandling med EU nå, som for tiden er opptatt med dyptgående forhandlinger med Storbritannia, vil umiddelbart bidra til å skape usikkerhet. Mer langsiktig vil det trolig bety at vi ender med en langt dårligere avtale enn hva vi i dag har.

Enda mer katastrofalt vil det være å si opp hele avtalen, slik blant annet trekløveret Senterpartiet, Rødt og Nei til EU ønsker. De tre gir et inntrykk av at EØS-avtalen er roten til alt ondt og de kommer til stadighet med udokumenterte og feilaktige påstander. Det gjelder blant annet at EØS på sikt undergraver den norske modellen (Senterpartiet), at EØS-avtalen «binder oss til den påtroppende (og hemmelige) handelsavtalen «TTIP» mellom USA og EU» (Rødt), og at en konsekvens av EØS er dårligere mattrygghet (Nei til EU). Det er nesten så må man spørre seg om de ikke vet bedre, eller om de bevisst feilinformerer.

Å reforhandle eller si opp EØS-avtalen i den håpløst naive tro om å kunne få noe bedre, er å spille et særdeles uansvarlig spill. Det vil sette norske arbeidsplasser, norsk konkurranseevne og nordmenns rettigheter i fare. For fakta er at Norge er helt avhengig av EØS-avtalen. EU er vår viktigste handelspartner og norske bedrifter trenger den forutsigbarheten som ligger i avtalen. Det gjelder særlig små og mellomstore bedrifter i distriktene, og med det arbeidsplassene tilknyttet disse. Det er EØS som sikrer deres tilgang til det markedet Norge har en årlig fastlandseksport til på mer enn 240 milliarder kroner.

Videre vil EU ha langt bedre kort på hånda ved forhandlingsbordet enn hva Norge vil ha, særlig sammenlignet med da EØS-avtalen ble inngått for over 25 år siden. Den gang hadde vi med oss seks andre land på laget. I dag har vi muligens med oss Island og Liechtenstein, mens EU har vokst fra 12 til 28 land, riktignok 27 når Storbritannia går ut. Det er rått parti, i Norges disfavør.

Det Europabevegelsen kan si seg enig med EØS-kritikerne i, er at avtalen er problematisk sett fra et demokratisk perspektiv. Den beste måten å rette opp i dette vil være ved å bli medlem av EU. Med det vil vi ikke lenger stå passive på sidelinjen, men aktivt være med på å utvikle politikk og vedta lover.