EUs asyl- og migrantavtale med Tyrkia

Fredag 18. mars kom EU og Tyrkia til enighet om en avtale. Avtalen har som mål å stanse strømmen av migranter som reiser over Egeerhavet fra Tyrkia til Hellas. I 2105 kom over en million migranter til Europa. De feste av disse kommer fra Syria, Irak og Afghanistan. Avtalen bygger videre på en handlingsplan EU og Tyrkia ble enige om i fjor høst.

Ruten fra Tyrkia til Hellas er den mest brukte for migranter som ønsker å ta seg videre inn i Europa. Bare i februar i år tok over 40.000 mennesker seg fra Tyrkia til Hellas. Det er en risikabel reise, hvor kyniske menneskesmuglere ofte operer som bakmenn og tilretteleggere.

Avtalen trådte i kraft allerede søndag 20. mars, bare to dager etter partene kom til enighet. Grunnen til det var å gjøre vinduet så lite som mulig for de som ønsket å ta seg til Europa før avtalen hadde blitt gjeldende.

Hva ønsker EU å oppnå?

EUs mål med avtalen er å redusere antallet migranter som daglig har krysset grensen mellom Tyrkia og Hellas, for så å ta seg videre til andre EU-land. Samtidig vil den også sette en stopper for nettverkene av menneskesmuglere, som profiterer på flyktningenes desperate situasjon.

Hva innebærer avtalen?

Avtalen inneholder ni punkter.

  • Returnere «irregulære migranter» som kommer fra Tyrkia til EU. Det skal gjøres i henhold til europeisk og internasjonal lov. Alle som ankommer Hellas vil bli registrert og de som søker asyl vil få sin søknad behandlet på individuellbasis der. De som ikke søker asyl i Hellas vil bli returnert til Tyrkia. Dette er beskrevet som et midlertidig og ekstraordinært tiltak.
  • EU skal ta imot én syrer fra Tyrkia for hver syrer som blir returnert. Dette vil i første omgang gjelde inntil 72.000 mennesker. De som fortsatt velger å ta seg fra Tyrkia til Hellas vil ikke bli prioritert.
  • Tyrkia skal ta nødvendige grep for å hindre ytterligere illegal migrasjon over deres grense. Dette skal skje ved å styrke kontrollen både i havet og på land. EU vil bistå i dette arbeidet.
  • Når man har fått kontroll på migrasjonsstrømmen vil en Voluntary Humanitarian Admission Scheme bli aktivert. EUs medlemsland vil delta på frivillig basis.
  • Tyrkere skal få visumfri adgang til hele Schengen-området. Dersom Tyrkia opprettholder sin del av avtalen skal dette være på plass innen utgangen av juni.
  • EU skal få fortgang i utbetalingene av de tre milliardene euro de lovet Tyrkia i handlingsplanen partene ble enige om i fjor høst. Disse pengene skal gå til prosjekter som bedrer forholdene for migranter som oppholder seg i Tyrkia. Når pengene er utbetalt, og dersom Tyrkia har opprettholdt sin del av avtalen, skal Tyrkia motta ytterligere tre milliarder euro frem mot 2018.
  • Det skal arbeides videre med å forbedre tollunion mellom EU og Tyrkia.
  • EU og Tyrkia skal gjenoppta forhandlinger om tyrkisk medlemskap i unionen. Dette skal i første omgang skje ved åpningen av et nytt såkalt kapittel, som vil si forhandlinger på et nytt politikkområde.
  • EU og deres medlemsland skal samarbeide med Tyrkia om å bedre humanitære forhold i Syria. Det gjelder særlig syriske områder som ligger nær grensen til Tyrkia.

Samtidig er det også verdt å merke seg at EUs asylregler fremdeles vil være gjeldende. Det gjelder blant annet Dublin-samarbeidet, som dreier seg om hvor asylsøkere skal få sin søknad behandlet.

Erna er positiv

Erna Solberg er blant de som har uttalt seg positivt om avtalen. Samme dag som den ble inngått sa hun til NTB at det er svært positivt at EU og Tyrkia er enige om en løsning, da det vil bidra til å redusere migrasjonspresset, bekjempe menneskesmugling og få til en mer ordnet håndtering av asylsøkere.

Norge er som kjent en del av både Dublin-samarbeidet og Schengen-området, og vil derfor også påvirkes av avtalen. Det er uklart hvilke forpliktelser Norge vil ta på seg når det gjelder å ta imot syrere fra Tyrkia og utbetaling av penger til Tyrkia.

Hvem vil bli returnert?

Et av spørsmålene som har blitt reist etter avtaleinngåelsen er hvem som vil bli returnert til Tyrkia. Disse kan deles inn i to grupper. Det er (1) de som ikke søker asyl eller ikke oppfyller kravene til asyl og (2) de som kommer fra et trygt tredjeland.

(1) I følge avtalen vil alle som søker asyl i Hellas få sin søknad behandlet der. Dette er også i tråd med Dublin-avtalen. De som ikke søker asyl vil bli behandlet som «irregulære migranter» og sendt tilbake til Tyrkia. I februar kom det i snitt 1470 migranter per dag til Hellas, kun 2,5 prosent av disse søkte asyl i landet. De aller fleste ønsker å ta seg videre fra Hellas til andre europeiske land. Søker de asyl, men oppfyller ikke kravene til å få dette, det vil si at de ikke trenger beskyttelse, vil de også bli sendt tilbake.

(2) Flyktninger som søker asyl, men kommer fra et trygt tredjeland (et land utenfor EU) hvor de kan få beskyttelse, vil bli sendt tilbake. Under avtalen er Tyrkia ansett for å være et trygt tredjeland, som vil si at alle som kommer derfra kan bli sendt tilbake dit. Det gjelder også de som oppfyller kravene for asyl.

Denne returpraksisen er problematisk. Det er vanskelig å se for seg hvordan migranter som kommer fra Tyrkia til Hellas kan unngå å falle under en av disse to kategoriene, og dermed ikke bli returnert. Mennesker som har en legitim grunn til å søke beskyttelse i Europa blir dermed fratatt denne muligheten.

Det kan videre bli stilt spørsmålstegn ved Tyrkias status som trygt tredjeland, og til hvilen grad de makter å gi alle migrantene som oppholder seg der den behandlingen de har krav på. Blant annet har Amnesty International i Hellas uttrykt bekymring over forholdene i Tyrkia. I følge tall fra FN var det i desember 2015 nærmere 1,9 millioner migranter og asylsøkere i Tyrkia, hvor syrere utgjør den største gruppen. I tillegg er det antageligvis store mørketall.

Nye ruter for flyktninger

Avtalen gjelder bare flyktninger som kommer fra Tyrkia til Hellas, som er den vanligste ruten. Flyktninger som har andre EU-land enn Hellas som sitt første ankomststed i Europa, vil ikke påvirkes av denne avtalen.

Ved å gjøre det mindre attraktivt å krysse grensen mellom Tyrkia og Hellas, vil sannsynligvis andre alternativer bli mer brukt. Det gjelder blant annet fra Nord-Afrika og over Middelhavet, da fortrinnsvis til Italia. Dette er en rute som er enda mer risikabel enn fra Tyrkia til Hellas.

Tyrkia har fått gjennomslag for mye

EU og deres medlemsland, med Tyskland i spissen, har strukket seg langt for å få på plass denne avtalen med Tyrkia. Tyrkia har en nøkkelposisjon når det kommer til å få kontroll over migrasjonsstrømmen. Resultatet er at Tyrkia har fått gjennomslag for mye, hvor punktene om visumfri adgang til Schengen-området og gjenopptagelse av medlemskapsforhandlinger er de to mest sentrale punktene.

Politisk sett er den viktigste seieren for Tyrkia at tyrkere får visumfri adgang til Schengen-området. Dette er noe den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan har jobbet hardt for. Medlemskapsforhandlingene er av en mer symbolsk art. Med tanke på hvor langt unna Tyrkia faktisk er å oppfylle kravene til medlemskap, er det flere som har stilt seg spørrende til om dette er noe de ønsker, eller om målet faktisk bare er å vise at de fremdeles blir akseptert av vesten.

At dette skjer samtidig som Tyrkia til stadighet bryter menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske prinsipper, kan svekke EUs troverdighet når det kommer til å være den forkjemperen for demokrati som unionen har vært og ønsker å være.

Les også