Et sentralisert asylsystem i EU?

EU/EØS-nytt: Europaparlamentets borgerrettighets-, justis- og innenrikskomite(LIBE) foreslår at det etableres et sentralt system for behandling av asylsøknader i EU, og en mer rettferdig fordeling basert på solidaritet mellom landene. Europakommisjonens meddelelse om reform av asylsystemet kommer 6. april.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 17. mars 2016.

Resolusjonen fra LIBE ble vedtatt med 44 stemmer for og 11 imot. Den framhever behovet for en radikal endring, som sikrer rettferdighet og delt ansvar, samt en rask behandling av asylsøknader. Systemet skal være basert på fungerende «hotspots». Komiteen oppfordrer medlemslandene til raskt å oppfylle sine forpliktelser knyttet til relokalisering (omplassering). Når det gjelder gjenbosetning insisterer komiteen på at EU trenger en «bindende og obligatorisk rettslig tilnærming», og at dette må omfatte et «meningsfullt» antall flyktninger sett opp mot de samlede tallene for asylsøkere. Den sårbare situasjonen for mindreårige som reiser alene understrekes. Plenumsbehandlingen vil være 9. april.

Kommisjonen skulle ha lagt fram sin meddelelse om en reform av Dublin-forordningen 16. mars, men dette har blitt utsatt til 6. april. Kommisjonen har uttalt at målet med reformen er solidaritet og en rettferdig byrdefordeling.

Hovedregelen i dagens Dublin-forordning er at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. Det er foreløpig uklart hva som vil bli foreslått, men ifølge Financial Times, som har sett et utkast, er ett av forslagene et sentralisert system, hvor Det europeiske støtte-kontoret for asylsaker (EASO) skal håndtere asylsøknader. Financial Times skriver at dette forslaget vil gjøre EASO til et «føderalt byrå», og at det vil markere ytterligere myndighetsoverføring som til slutt kan kreve traktatsendring.

Kommisjonen vil imidlertid presentere to alternativer, skriver avisen. Det første går ut på at asylsøkere skal fordeles ut fra et kvotegrunnlag. Det andre vil være basert på dagens system, men hvor asylsøkere fordeles ut fra kvoter dersom et land får en rask og uoverkommelig tilstrømning.

«Sverige vil arbeide for et nytt asylsystem i EU som er basert på lik fordeling, og hvor man søker asyl i EU – ikke i et enkelt land», sa Sveriges statsminister, Stefan Löfven (S), i en tale i Europaparlamentet 9. mars: «And I cannot see how countries that do not participate in the common asylum system can participate in Schengen cooperation either».

Kommisjonen la onsdag fram den første rapporten om gjennomføring av ordningene for relokalisering og gjenbosetning. Per 15. mars er 937 asylsøkere (av totalt 160 000) relokalisert fra Hellas og Italia. 4 555 flyktninger (av totalt 20 000) er gjenbosatt, hovedsakelig syrere fra Jordan, Libanon og Tyrkia. Norge har gjenbosatt 6 flyktninger, av en kvote på 3 500. Ingen av de 1 500 Norge har lovet å ta imot har til nå blitt relokalisert.

I spørretimen onsdag sa statsminister Erna Solberg at det er en ekstremt vanskelig situasjon internt i EU når det gjelder gjenbosetting: «Det har vi sett i den frivillige avtalen på 160 000 kvoteflyktninger og fordelingen som er gjort allerede. Norge har sagt at vi skal ta imot 1 500 over to år – 750 hvert år, mens det er land i Europa som ikke har vært så villig til å ta imot».

 

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 17. mars 2016.
Europabevegelsen anbefaler på det varmeste at man abonnerer på dette nyhetsbrevet.
Les mer om nyhetsbrevet her.

Les også