Et fellesskap som løfter oss

EU60 logo banner

Det er ingen tvil om at Norge har profittert på Romatraktaten gjennom vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

Kommentar ved Torbjørn Wilhelmsen, EB Hordaland, publisert i Bergens Tidende 23. mars 2017

25. mars 1957 skrev seksland under traktaten i Roma – selve grunnlaget for dagens EU. Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Luxemburg og vertslandet Italia la derved grunnlaget for det nye Europa. I Europa ble mistillit, rivalisering og nasjonale særordninger byttet med tillit mellom landene, fri handel på tvers av landegrenser og et ønske om samordning på en rekke politikkområder.

Fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital. «De fire friheter» i Romatraktaten blir i norsk politisk talemåte omtalt som noe foraktelig, mens for 27 land på kontinentet har disse frihetene gått inn som en del av nasjonenes DNA. Hvor er det slik?

I klartekst betyr de fire frihetene at medlemslandene skal bygge ned grenser, gi opp deler av sin egen selvstendighet og lage felles politikk på definerte områder. Landene har utviklet et varig politisk fellesskap, og derved lagt til rette for økt velstand og velferd for sine innbyggere. Romatraktaten satte retning for er en harmonisering av lover bygget på et felles verdigrunnlag.

Men hvor harmonisk er Europa når Storbritannia velger å tre ut av felleskapet? Det er et paradoks at det var britiske Winston Churchill som var en av de sterkeste pådriverne for et tettere europeisk samarbeid. I mai 1948 inviterte Churchill til en kongress i den nederlandske byen Haag. Om lag 800 delegater for de europeiske folk og nasjoner strømmet til byen. Her finner vi blant andre den tyske kansleren Konrad Adenauer sammen med franske Jean Monnet og Robert Schuman, italienske Alcide de Gasperi og nederlandske Paul-Henri Spaak.

Etter møtet i Haag så Europabevegelsen og Europarådet (ledes nå av Thorbjørn Jagland) dagens lys. Adenauer og hans kolleger brukte de neste ni årene på å legge grunnlag for en overnasjonal struktur som altså resulterte i Romatraktaten.

Man kan slå fast at Europa ikke har hatt kriger mellom medlemslandene etter dette. EU er et interessefellesskap, og det er åpenbart at samarbeidet er krevende. Likevel har gevinsten vært større enn det nasjonene har oppfattet som ulemper ved EU. De fleste ser at EU ikke er en vekslingsbank, men et instrument for en utvikling som strekker seg milevidt ut over det snevre økonomiske motivet til britene: What’s in it for me?

Et av de sentrale områdene i Romatraktaten er arbeids- og sosialpolitikk. Det reflekteres i traktatens fokus på sysselsetting, arbeidsvilkår, yrkesopplæring og utdannelse, beskyttelse mot arbeidsulykker, sikring av organisasjonsrett og kollektive forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette er et nokså underkommunisert faktum i norsk arbeiderbevegelse og media.

Ikke desto mindre står 242 organisasjoner – mange er arbeidstakerorganisasjoner (bl.a. svensk LO) – samlet i et opprop til Romatraktatens 60-årsjubileum. Her heter det blant annet : «Vi er inne i en tid hvor kjerneverdiene i Europa – demokrati og deltakelse, likhet og rettferdighet, solidaritet og bærekraft, respekt for lov og rett og menneskerettigheter – forsøkes underminert. (…) I disse usikre tider ber Europas folk om sterkere fokus på disse europeiske kjerneverdier – ikke mindre.»

Europa fremstår som verdens største økonomi med borgere som har høy inntekt, høy utdannelse og høyest levealder i verden. EU representerer et fellesskap som løfter oss opp i den globale konkurransen med USA, Kina, India Brasil og Russland. Men effekten hemmes av nasjonalstatenes ønske om egen suverenitet.

Da er det på tide å minne om at i møte med andre stormakter og globale kommersielle aktører som Apple, Ikea og andre store konsern, har ikke små nasjonalstater nubbesjanse til å nå frem med krav. Det er derfor Donald Trump vil ha handelsavtaler med enkeltland og ikke EU, noe Angela Merkel kontant avviser. Fordi EU vinner frem.

Romatraktatens fire friheter får ikke hjertet til å hoppe eller blodet til å suse av begeistring. Men politikk handler ikke primært om følelser, men om realiteter. Det er ingen tvil om at Norge har profittert på Romatraktaten gjennom vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

Men også vi i Norge er offer for en kommunikasjonsmessig systemsvikt. En av EUs største problemer har vært at alle suksesser skrives på konto til nasjonale regjeringer og politikere. Svakheter eller problemer fremstilles bare som EUs feil. EU er en historisk suksess med tidenes dårligste pr-strategi.

 

Torbjørn Wilhelmsen
Leder
Europabevegelsen Hordaland

Les også