EØS, tiggere og fattigdom i Europa

Også denne sommeren er det kommet tiggere fra Øst-Europa og vi ender opp i en debatt om for eller imot tiggeforbud. Det burde være en debatt om hva Norge kan gjøre overfor fattige i Europa.

Innlegg ved Gro H. Reinsborg, Hanne Senstad og Per Olav Hansen, på trykk i Hamar Arbeiderblad 29.06.2015

Det er først og fremst rumenske statsborgere som reiser hit for å tigge og det er i stor grad Rom-folk. Antallet har vært økende siden 2012 da visumplikten fra Romania ble opphevet.

Kjernen i EUs indre marked er fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital. At EUs borgere fritt kan arbeide og bo i andre EU-land er et viktig prinsipp og en sentral del av unionsborgerskapet.

Det er fri bevegelse av personer, men det er noen begrensninger. Arbeidstakere som reiser til andre EU/EØS-land for å søke jobb, må finansiere seg selv (med arbeidsledighetstrygd eller oppsparte midler) og har inntil 6 måneder på seg til å få jobb. Dersom de ikke får jobb, skal de reise hjem. Norge har ingen plikt å gi mat og husrom til EØS-borgere som kommer hit for å søke jobb. Det er først når man får arbeid i det nye landet, at man opparbeider seg rettigheter der – f.eks. arbeidsavklaringspenger. Men mange kommer ikke til Norge for å søke arbeid. De kommer for å tigge.

Norge er blant de rikeste landene i Europa, mens Romania er blant de fattigste. Romania har tiggeforbud, mens Norge har det ikke. Men både i Norge og Romania gjelder følgende:

  • Det er mye, mye vanskeligere å få jobb dersom man ikke har utdanning
  • De som ikke har utdanning er de fattigste
  • Arbeid er veien ut av fattigdom

Tigging i EuropaKanskje er det mer lønnsomt å tigge i Norge enn å ikke gjøre det i Romania. Om man gir penger til de som tigger må være opp til hver enkelt. Men tigging er ikke veien ut av fattigdom.

EØS-midlene er Norges solidaritetsbidrag til EU fordi vi deltar i det indre marked. Midlene går til prosjekter i de minst velstående EU-landene og bidrar til sosial og økonomisk utjevning. I Romania rettes midlene blant annet mot Rom-folk, som er en stor minoritet. EØS-midlene bidrar til programmer for barn og unge, bedre integrering og utjevning av sosiale forskjeller.

Norge og EU er ett år på overtid i forhandlingene om EØS-midlene for inneværende periode og er ikke enige om beløpets størrelse. EU vil at Norge skal bidra mer enn tidligere. I perioden 2009 – 2014 var Norges bidrag på 15 mrd. kroner.

I solidaritet med fattige europeere mener vi Norge bør øke sitt bidrag. Som et av Europas rikeste land, bør vi bidra til at andre europeiske land kan utvikle seg og øke sin velferd. Slik kan vi kanskje bidra til at færre ser på tigging som sin eneste mulighet.

 

Gro H. Reinsborg

Hanne Senstad

Per Olav Hansen

Europabevegelsen Hedmarken

Les også