EØS: Ja-sidens dilemma

Samme år som det norske folk sa nei til EU-medlemskap for andre gang, fikk vi EØS-avtalen. På ja-siden trøstet vi oss med at «vi tapte avstemningen, men har vunnet hver dag siden». Utsagnet henspiller på det faktum at selv om Norge sa nei, har vi blitt mer og mer integrert i EU-samarbeidet siden 1994. Det er EØS-avtalen og de rundt 75 andre avtalene med EU som sørger for denne løpende «EU-konverteringen».

Kommentar ved Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen. Innlegg på trykk i VG 19. aug. 2015

Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen

Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen

Ti år med en vedvarende og tydelig nei-stemning i det norske folk har gitt nei-siden mot til å starte kampen med å bli kvitt EØS-avtalen. Nei til EU har uten noen særlig motstand klart å mobilisere særlig fagbevegelsen – og nå også kjendiser – til å være med på denne EØS-kampanjen.

De fleste – og ikke minst Europabevegelsen – er enig i at EØS-avtalen ikke er bra for Norge ut fra et demokratisk perspektiv; Norge er passiv mottaker av EU-lovgivning uten å ha vært med på de politiske prosessene som har vedtatt disse lovene. Likevel har alle regjeringer og Storting etter 1994 ikke ønsket å diskutere dette demokratiske uføret. Den politiske prisen for å ta opp spørsmålet om vår tilknytning til EU er åpenbart for høy.

Kampen mot EØS gjør det betimelig å spørre om det norske demokratiet har nådd en politisk smerteterskel; skal vi fortsette å «leke» at vi er utenfor når vi er så til de grader innenfor? Hvor lenge skal vi innbille oss at en aktiv europapolitikk skal kompensere for de begrensinger Norge som ikke-medlem har i å påvirke EUs politikk? Hvor politisk akseptabelt er det at Norge/EFTA i realiteten har inngått en svært udemokratisk avtale? Og hva er alternativet?

I Europabevegelsen har vi stor sans for at EØS-avtalen står på den politiske dagsorden. Det er sunt for det norske demokratiet. Derfor er det urovekkende å lese avisoverskrifter som antyder at «EØS-opprøret skal slås ned». Hvorfor undertrykke et reelt politisk problem? Tror man at problemet vi forsvinne? Snarere burde man stimulere til dialog og offentlig debatt om denne liktornen i norsk politikk med mål om en prosess der mulige alternativer kommer på bordet.

Det er fristende for oss i Europabevegelsen å tenke at vi kunne ha alliert oss med nei-alliansen i kampen mot EØS. Det ville ha trigget en etterlengtet reell debatt om norsk tilknytning til EU, selv om neisiden avviser at EU-medlemskap er et reelt alternativ.

Europabevegelsens dilemma er at vi er genuint opptatt av mer forpliktende samarbeid i Europa, ikke mindre. Sett i et slikt perspektiv er EØS-avtalen et virkemiddel for nettopp dette, og ikke et mål i seg selv. Det samme kan sies om den europeiske union; EU er ikke et mål i seg selv, men et politisk instrument skapt for å løse felleseuropeiske utfordringer. For Europabevegelsen er demokratisk deltakelse og politisk medbestemmelse i Europa de viktigste argumentene for EU-medlemskap. Derfor kjemper vi for norsk EU-medlemskap, ikke imot EØS, Schengen eller andre avtaler som Norge har med EU.

Likevel; EØS-tilknytningen er en skamplett for det norske demokratiet. Men hvis alternativet til EØS er en hypotetisk bilateral handelsavtale som innebærer en svekking av våre samarbeidsflater med EU, er dette det verst tenkelige svaret på en aktuell og reell utfordring. La oss diskutere alle mulige alternativer, også fullt EU-medlemskap. Da kan også Europabevegelsen bidra til at vi blir kvitt EØS-avtalen!

 

Kirsti Methi

Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen

Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen

Europabevegelsen

Kirsti Methi

Generalsekretær i Europabevegelsen. Twitter: @kirstimethi

Les også