EØS-avtalen leverer fortsatt

Det er for tiden mye diskusjon om EØS-avtalen, hjørnesteinen i samarbeidet mellom EU og Norge, og derfor ønsker jeg å gå litt inn på noen viktige sider ved avtalen og hva de betyr i praksis.

Innlegg av EU-ambassadør Helen Campbell, på trykk i Nationen 6. desember 2016

Avtalen har eksistert siden 1994, og den sørger for at norske borgere og selskaper har full adgang til EUs indre marked. EØS er et marked som tilsammen består av 515 millioner mennesker i 31 europeiske land. Dette er noe som er unikt ved EØS-avtalen. For å gi noen eksempler: du kjenner kanskje noen som jobber i et selskap som produserer varer. Takket være EØS-avtalen kan varer produsert i Norge sirkulere fritt i hele EØS uten ekstra krav til standarder og uten å bli underlagt toll og avgifter. Et annet norsk selskap tilbyr kanskje tjenester, eller deltar i offentlige anbudsrunder i 31 land. Unge nordmenn kan også studere i ethvert EØS-land de måtte velge, og kan senere også arbeide der, eller i et annet EØS-land. Og når du har arbeidet i ulike EØS-land, vil du ha opptjent pensjonsrettigheter i disse. EØS-avtalen gir deg dessuten mulighet til å motta medisinsk behandling i et annet EØS-land. Den garanterer like rettigheter og forpliktelser innenfor det indre marked for alle borgere og økonomiske aktører i EØS.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i ulike EU-programmer innenfor mange områder, inkludert forskning og teknologiutvikling (Horisont 2020), utdanning og opplæring (Erasmus+) og kultur (Kreativt Europa). Jeg har nå vært i Norge i tre år, og jeg oppdager fremdeles nye aspekter ved det brede samarbeidet som EØS-avtalen legger til rette for. Ta for eksempel Horisont 2020. Norges deltakelse handler ikke bare om finansiering av prosjekter, den gir norske forskere verdifulle muligheter til å samarbeide med sine europeiske kolleger og i samspill med kommuner og private aktører. Dette er avgjørende for å oppnå forskning på høyeste internasjonale nivå og utvikle nye løsninger. I løpet av de siste par månedene har jeg besøkt flere steder slik som Trondheim hvor NTNU og SINTEF utfører viktig forskning på fremtidens energi; Stavanger, som sammen med Eindhoven i Nederland og Manchester i Storbritannia driver et «Smart Cities»-prosjekt som ser på hvordan nye og brukervennlige teknologier innen energi, transport og IT kan bidra til bærekraftig utvikling av urbane områder; og Kjeller, hvor Norsk institutt for luftforskning (NILU) sitt arbeid med å forstå endringene i Arktis er et avgjørende bidrag til å øke vår kunnskap om klimaendringene globalt. Og jeg kunne gitt mange flere eksempler enn disse.

EØS-avtalen er robust: den har fungert bra i mer enn 20 år. Og den er dynamisk. Ny EU-lovgivning som er EØS-relevant, innlemmes i avtalen. Dermed kan borgere og bedrifter nyte godt av den nyeste utviklingen innenfor det indre marked, som er én av hovedprioriteringene for EU. Et nytt aspekt som er høyt på dagsordenen er potensialet internett og digital teknologi har til å fremme innovasjon og skape mange nye arbeidsplasser. Her jobber Kommisjonen med å utvikle et rammeverk som vil gi selskaper og forbrukere lettere tilgang til digitale varer og tjenester i hele Europa. Gjennom EØS-avtalen er norske eksperter involvert i det strategiske arbeidet med å drive dette fremover.

Norge og EU deler felles verdier og felles utfordringer. I en tid hvor vi ser økt splittelse er det bra å være klar over fordelene og verdsette forutsigbarheten vårt glimrende forhold gir begge parter.

 

Helen Campbell
EU-ambassadør

Les også