En handelsavtales død?

Store land gjør som de vil, små som de må. Derfor trenger Norge internasjonale handelsavtaler som EØS og TTIP mer enn noen gang.

USAs nyvalgte president, Donald Trump, gikk til valg på motstand mot internasjonale handelsavtaler, inkludert den dyptgripende handels- og investeringsavtalen TTIP, som EU og USA har forhandlet om i tre år. Det samme gjorde Nigel Farage, lederen for Det britiske uavhengighetspartiet, og Boris Johnson, som ville ha Storbritannia ut av EU før folkeavstemningen i juni i år. Og vant.

Betyr den sterke oppslutningen Farage, Johnson og Trump fikk, at internasjonale handelsavtaler som TTIP og samarbeidsorganisasjoner som EU bør forkastes?

Store land med store nasjonale økonomier, som Storbritannia og USA, er langt mindre avhengig av internasjonale handelsavtaler enn små land med internasjonale økonomier som Norge. Men selv amerikanerne og britene lever i dag mye mer av eksport enn de gjorde for noen tiår tilbake. Hvordan Amerika og Storbritannia skal bli «Great Again», uten å beholde og kanskje til og med forsterke internasjonale handelsavtaler, er derfor vanskelig å forstå.

For Norges vedkommende, er den internasjonale avhengigheten enda tydeligere. Nesten halvparten av det norske bedrifter produserer går i dag til eksport, og 85 prosent av eksporten går til EU og USA. Dersom den britiske statsministeren Theresa May gjør alvor av at «Brexit betyr Brexit» og USAs kommende president, Donald Trump, avslutter TTIP-forhandlingene, vil dette kunne få alvorlige følger for norske bedrifter og norske arbeidsplasser.

EU er uten sammenligning Norges største eksportmarked. Men dersom vi ser på enkeltland kommer Storbritannia på topp når vi inkluderer olje og gass, og som nummer tre dersom vi kun ser på fastlandseksport. I 2015 eksporterte norske bedrifter for 168 milliarder kroner til Storbritannia, og for 37 milliarder kroner til USA, som er Norges syvende største eksportmarked totalt, og vårt fjerde største eksportmarked når det gjelder varer. Eksporten til USA har aldri vært større enn i 2015.

I tillegg er det 685 britiskeide selskaper i Norge, som gir arbeid til 33 317 mennesker, og 591 amerikanskeide selskaper, som gir arbeid til 55 754 (tall fra 2014).

Internasjonale handels- og investeringsavtaler som TTIP og dyptgripende handelssamarbeid som det Norge har med EU gjennom EØS-avtalen, er og vil bli helt avgjørende fremover for de mange tusen små og mellomstore bedriftene som skaper arbeidsplasser i privat sektor i distriktene. EØS-avtalen vil bli spesielt viktig å verne om, dersom Storbritannia forlater EU og Donald Trump ikke ferdigforhandler TTIP-avtalen.

Det er politiske krefter i Norge som vil si opp EØS-avtalen. De mener at folkeavstemningen i Storbritannia og presidentvalget i USA har vist at dette er i folks interesse. Men i en spørreundersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Europabevegelsen tidligere i høst, svarte tvert i mot over 60 prosent av de spurte at Norge må beholde EØS-avtalen. Dette bør politikerne lytte til når den norske valgkampen starter over nyttår.

Innlegget var publisert i VG 12. november 2016.

Jan Erik Grindheim

Europabevegelsens leder. Twitter: @JanGrindheim

Les også