Dommedagsprofetier over Europa

Finanskrise og folkevandringer utfordrer Europa, men ikke nødvendigvis EU.

Replikk ved Jan Erik Grindheim, på trykk i Aftenposten 11. januar, 2016

– Vi er ikke lenger det vi trodde vi var. Vi er blitt sintere, reddere og mer lukket. Slik karakteriserer redaktør Harald Stanghelle dagens Europa i en kommentar 2. januar. Konsekvensen av den økte utryggheten er at nasjonalstaten melder sin tilbakekomst som politisk ideal og løsningsramme, mener han.

EU-skepsis, Shutterstock JMiksDet mangler ikke på dommedagsprofetier om Europa og EU for tiden. Men er det Stanghelle skriver om EU riktig? Straffer velgerne de tradisjonelle «statsbærende» liberale, konservative og sosialdemokratiske partiene? Har Europas innbyggere mistet troen på EUs politiske institusjoner til fordel for de nasjonalstatlige?

Nasjonalistiske partier på ytterste høyre fløy har utvilsomt styrket seg de siste årene. Ikke minst i valget til Europaparlamentet i mai 2014. Men fremdeles har de «statsbærende» partiene 63 prosent av mandatene, og radikale og grønne partier 16 prosent. De høyreorienterte representantene utgjør mindre enn en femtedel av de folkevalgte europaparlamentarikerne. Det er på nivå med støtten Fremskrittspartiet har i Norge for tiden. Uten at vi av den grunn sier at det norske politiske systemet er i fare.

Det er heller ikke tvil om at ideen om en stadig tettere union mellom Europas folk ikke er særlig populær for tiden. Men, som Eurostats holdningsundersøkelse blant 30 000 europeere viste i november 2015, er bare 23 prosent av de spurte negative til EU, mens 38 prosent er nøytrale og 37 prosent er positive. Dessuten sier 32 prosent at de har tillit til EUs politiske institusjoner, mens bare 28 prosent sier det samme om de nasjonalstatlige parlamentene og 27 prosent om regjeringene i medlemsstatene.

Det er selvsagt store variasjoner mellom landene i EU på disse spørsmålene. Men ingen systematiske forskjeller mellom øst og vest, slik Stanghelle påstår. Når 53 prosent av de spurte ser positivt på EUs fremtid, kommer Irland på topp med 76 prosent, Romania 73 og Polen 70. Faktisk ligger syv av de 16 landene som scorer over gjennomsnittet i øst. Dette mønsteret gjentar seg i synet på immigrasjon som den største utfordringen EU i dag står overfor. Ni land i vest scorer høyrere enn gjennomsnittet på 58 prosent og bare seks land i øst, hvor Stanghelle mener at motstanden mot flyktningene er størst.

Finanskrisen og de mer enn en million flyktningene som har kommet til Europa det siste året, utfordrer naturligvis det europeiske fellesskapet og legger sterkt press på EUs medlemsstater, institusjoner og avtaler. Men sett fra innbyggernes side, virker ikke EU å være i noen grunnleggende krise. Når immigrasjons- og integreringsutfordringene har funnet sin løsning, og den økonomiske veksten og arbeidsplassene er på vei tilbake, kan det likegodt hende at EU kommer styrket ut av den vanskelige situasjonen vi nå opplever, som at nasjonalstaten melder sin tilbakekomst som politisk ideal og løsningsramme.

 

Jan Erik Grindheim
Leder av Europabevegelsen

Jan Erik Grindheim

Europabevegelsens leder. Twitter: @JanGrindheim

Les også