– Den politiske betydningen er stor

Etter terrorangrepet i Paris fredag 13. november aktiverte Frankrike den aldri før brukte artikkel 42-7 i Lisboa-traktaten. Denne artikkelen fastslår at dersom et EU medlemsland blir angrepet, har de andre medlemslandene en plikt til å hjelpe til.

Vi har spurt en rekke eksperter hva konsekvensene av artikkel 42-7 kan være. Først ut er Pernille Rieker, som er seniorforsker på NUPI.

Hva er den politiske betydningen av at denne artikkelen blir tatt i bruk?
– Den politiske betydningen er stor. Det er første gang denne artikkelen blir aktivert og det kan skape et nytt momentum i europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det tydeliggjør at den sikkerhetspolitiske vanskelige situasjonen Frankrike står oppe i ikke kan reduseres til å være et nasjonalt anliggende, men et europeisk ansvar.

Hvilke prosesser er konkret satt i gang?
– Det har egentlig bare åpnet opp for at alle medlemsland – i bilaterale diskusjoner – med Frankrike kan tilby den støtte de kan klare. Det kan være militær støtte (i kampen mot IS eller i Mali, slik at Frankrike kan frigjøre sine ressurser der nasjonalt og/eller i kampen mot IS i Syria) , men også andre former for støtte – for eksempel politi og etterretningssamarbeid.

Hva har dette å si for EU som en forsvars- og sikkerhetsaktør?
– Det at denne artikkelen blir aktivert kan blåse nytt liv i EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk, som har ligget litt brakk i en tid. Frankrike har også tradisjonelt vært den fremste talsmann for et sterkt europeisk forsvar, så sånn sett er det ikke overraskende at Frankrike velger å aktivere denne artikkelen fremfor NATOs artikkel 5. En aktivering av NATOs artikkel 5 ville også kunne skade forholdet til Russland – som nå er blitt en form for alliert i kampen mot IS.

Hvilken betydning har det som nå skjer i EU for NATO?
– Det er ingen stor negativ betydning for NATO, men det er potensielt svært viktig for EU. Det kan også føre til at enkeltland føler et større ansvar også på å bidra til å finne gode felles løsninger på migrasjonskrisen – der EU-løsninger er et helt avgjørende ettersom enkeltland ikke klarer å løse dette alene. Det er også avgjørende for at Schengen og det indre marked – og i siste instans også EU, som sådan, skal overleve.

Hvilken rolle vil EU-institusjonene spille?
– Akkurat når det gjelder denne artikkelen, så er det i mindre grad EU-institusjonene som skal bidra. Her ligger ansvaret først og fremst på medlemslandene og hva de kan bidra med. Men det kan føre til at EUs institusjoner styrkes ettersom felleseuropeiske løsninger er det som må til – når det gjelder både grensekontroll av EUs yttergrenser, etterretning og anti-terror arbeid.

Hvordan kan ikke-medlemsland som Norge bidra?
– Norge har ingen forpliktelse til å bidra, men kan selvsagt gjøre det. Men det vil ikke gå via EU, men gjennom bilateralt i forhold til Frankrike.

Les også