De Facto villeder om EØS

Med penger fra Nei til EU og de mest EØS-negative delene av fagbevegelsen, har De Facto skrevet en misvisende rapport om EUs foreslåtte arbeidsmarkedsbyrå.

Av Irene Johnasen, nestleder i Europabevegelsen og leder av Europabevegelsens arbeidslivsutvalg. Innlegget var publisert i Klassekampen torsdag 18. oktober.

Europabevegelsens nestleder Irene Johansen.

I rapporten hevdes det at hovedoppgaven vil være «kontroll av at ingen land har lover eller regler for arbeidsmarkedet som hindrer den frie flyten av arbeidskraft og at ingen reguleringer eller tariffavtaler går lengre enn det som det såkalte Utstasjoneringsdirektivet tillater».

Dette gir et uriktig og ufullstendig bilde. I forslaget fra kommisjonen er tre hovedoppgaver beskrevet:

1. Informere arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som arbeider i et annet land om deres rettigheter og muligheter på arbeidsmarkedet

2. Fremme samarbeid mellom nasjonale myndigheter. Byrået skal forbedre utveksling av informasjon, og nasjonale myndigheter kan be om støtte til frivillige grenseoverskridende inspeksjoner ved mistanke om mulige lovbrudd hos selskaper som opererer i flere land.

3. Mekle og legge til rette for løsninger på grenseoverskridende tvister.

Målet er altså at arbeidstakere skal få bedre tilgang til informasjon om sine rettigheter, og at nasjonale myndigheter skal bistås i kampen mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. I tillegg vil byrået overta og videreføre en del oppgaver EU allerede har på arbeidslivsområdet.

Kommisjonen har understreket at byrået ikke skal ta over oppgaver som nå ligger hos medlemslandene, og i forslaget står det ingenting om myndighet til å gripe inn i nasjonale tariffavtaler. Dette er en slutning De Facto har kommet til etter å ha klippet, limt og på kreativt vis lest mellom linjene i forslaget. Det det derimot står er at byrået skal «støtte håndhevelsen av bestemmelser i allmenngjorte tariffavtaler, i tråd med hva som er praksis i medlemslandene».

De Factos lite overraskende konklusjon er at byrået vil være skadelig for norsk arbeidsliv, og at Norge dermed burde benytte seg av «vetoretten» i EØS-avtalen. Litt underlig er det å komme med en så bastant konklusjon før byrået i det hele tatt er vedtatt. Forslaget blir i skrivende stund behandlet i Europaparlamentet, hvor det har kommet inn nesten tusen endringsforslag, deretter skal det gjennom Rådet, hvor medlemslandene skal si sitt.

Arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører må slås hardere og mer effektivt ned på enn hva som er tilfellet i dag. Her kan byrået bli en viktig aktør, til det beste for arbeiderne. Det er også grunnen til at forslaget har blitt tatt godt imot av europeisk fagbevegelse.

I motsetning til hva som skrives i De Facto-rapporten, er det et stort nasjonalt handlingsrom for innføring av EØS-lovgivning. De aller fleste EØS-lovene på arbeidslivsområdet er minimumslover. Det gjør at Norge har gode muligheter til å føre langt stengere arbeidslivspolitikk enn hva vi i dag gjør, så lenge prinsippet om ikke-diskriminering følges. EØS-regler har også ført til at norske arbeidere på flere områder har fått styrket sine rettigheter, ifølge LO. Dette ble tydelig beskrevet i Tankesmien Agendas gode og grundige rapport om EØS og arbeidsliv.