Datalagringsdirektivet diskuteres fortsatt i EU

EU/EØS-nytt: På rådsmøtet i begynnelsen av desember diskuterte EUs justisministre på nytt datalagringsdirektivet. Etter at EU-domstolen i april 2014 avgjorde at datalagringsdirektivet var ugyldig, har det oppstått mange spørsmål i EUs medlemsland vedrørende gyldigheten av deres egen lovgivning som ble vedtatt for å implementere direktivet, og politiets bruk av data som er samlet inn.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 9. desember 2015

I et notat fra 24. november fra det luxembourgske formannskapet vises det til at medlemslandene hadde vidt forskjellige måter å tolke og innføre datalagringsdirektivet på. EU-domstolens avgjørelse hadde heller ikke en direkte virkning på medlemslandenes lovgivning. Eventuelt regelverk vedtatt for å implementere datalagringsdirektivet er gyldig inntil det avskaffes av medlemslandets parlament eller bli kjent ugyldig av landets domstoler. Medlemslandene har ikke lenger en forpliktelse til å ha regelverk som implementerer direktivet, men beholder muligheten til det gjennom kommunikasjonsdirektivets artikkel 15 (1).

I følge rådets notat har medlemslandene håndtert EU-domstolens avgjørelse på forskjellige måter, og landene var da også på forskjellige stadier av implementeringen av datalagringsdirektivet da dommen kom. I elleve land er loven som gjennomførte datalagringsdirektivet kjent ugyldig, mens femten land har beholdt den nasjonale loven. Eurojust har konkludert med at usikkerheten rundt de juridiske rammene for å samle inn og lagre kommunikasjonsdata har påvirket effektiviteten ved etterforskning av straffbare handlinger både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Rådet etterlyser derfor en avklaring om hvorvidt EU-domstolens avgjørelse om datalagringsdirektivet forhindrer lagring av store mengder kommunikasjonsdata uten en konkret grunn. Videre stiller Rådet spørsmål ved om det bør være opp til et samlet EU å rydde opp i den usikkerhet som dommen har skapt, eller om dette bør overlates til de enkelte medlemslandene.

I det danske Justisministeriets notat til Folketingets Europaudvalg i forkant av rådsmøtet, fremkommer det at den danske regjeringen ikke ser et umiddelbart behov for å oppfordre til lovgivningsinitiativer på EU-nivå, men vil avvente drøftelsene på møtet. Dersom det skulle komme et lovgivningsinitiativ fra EU, mener Danmark at det er viktig for dem å beholde det regelverket som landet allerede har på området. Danmark opphevde etter EU-domstolens avgjørelse spesiallovgivningen som ble vedtatt for å implementere datalagringsdirektivet, men beholdt datalagringsbestemmelsene som var inntatt i rettspleielovene.

 

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 9. desember 2015.
Europabevegelsen anbefaler på det varmeste at man abonnerer på dette nyhetsbrevet.
Les mer om nyhetsbrevet her.

Les også