Danmark får bedre Europol-avtale enn Norge

Folketinget støtter enstemmig utkastet til løsning for fortsatt dansk deltakelse i Europol, og gir statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) mandat til å forhandle ferdig en avtale. Forslaget som ligger på bordet gir Danmark bedre betingelser enn Norge.

Artikkel i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 14. desember.

«Det er vores vurdering – ligesom det er Rigspolitiets vurdering – at det er en aftale, som er tilfredsstillende for nuværende. Men det er også helt åbenlyst, at det over tid vil udfordre os», sa statsminister Løkke Rasmussen på en pressekonferanse mandag kveld. I avtalen som er inngått mellom Folketingets partier, ligger en årlig vurdering av Danmarks tilknytning til Europol. Løkke Rasmussen understreker at avtalen ikke er på plass: «Det er en aftale om at få en aftale. Vi er ikke i mål med det det her. Det kræver, at der træffes beslutning i Europol, i ministerrådet, og at Europa-Parlamentet arbejder med». Torsdag denne uken drar Løkke Rasmussen til EU-toppmøtet i Brussel, hvor han vil overbringe Danmarks svar på Europakommisjonens tilbud.

Kommisjonens utkast til avtale innebærer endringer i hva slags informasjon Danmark skal ha adgang til, og hvordan denne tilgangen skal foregå. Danmark vil ikke lenger ha direkte adgang til Europols informasjonsdatabase, Europol Information System (EIS), men ha tilgang til en sambandsoffiser som skal utføre søkene og stå til rådighet for dansk politi 24 timer i døgnet. Danmark beholder tilgangen til Europols analyseregistre og SIENA, som er Europols sikre og lukkede informasjonsutvekslingssystem. Europol utvikler for tiden teknologi som skal gjøre det mulig for politifolk i felten å søke direkte i Europols databaser, men dette vil ikke være tilgjengelig for dansk politi.

Avtalen krever fortsatt dansk deltakelse i Schengen-samarbeidet, noe som utelukker en permanent dansk grensekontroll. Dansk Folkeparti har stilt som krav at det fortsatt skal være mulig å innføre grensekontroll, og at de andre partiene aksepterer at de fortsatt vil arbeide for det. Hvis partiet får samlet et flertall for en utmeldelse av Schengen, innebærer det også at grunnlaget for Europol-avtalen faller bort.

Danmarks Europol-avtale er bedre enn Norges, skriver DR.dk. Ifølge Kommisjonens forslag til avtale, trenger ikke Danmark begrunne hvorfor de trenger opplysningene ved søk i EIS, slik tilfellet er for Norge. Europol vil fortsatt automatisk sende opplysninger til Danmark som vurderes å ha særlig betydning for landet, en ordning som ikke gjelder for Norge. Danmark får også observatørstatus i Europols styre, uten stemmerett, mens Norge kun har mulighet for å delta på styremøter på ad hoc basis.

Danskene sa nei i folkeavstemningen om rettsforbeholdet 3. desember i fjor. Det betyr at Danmark må tre ut av Europol når politisamarbeidet blir overstatlig 1. mai 2017, med mindre det blir enighet om en særavtale. Avtaleutkastet baserer seg på rettsgrunnlaget for det nåværende Europol-samarbeidet, og for Kommisjonen er det politisk avgjørende at det er snakk om en «Denmark only»-avtale, som Storbritannia ikke vil kunne få når de trer ut av EU. Forhandlingsresultatet skal godkjennes av EU-landene og være gjenstand for to høringer i Europaparlamentet, noe som kan forsinke prosessen. Hvis en avtale ikke er på plass innen det nye Europol-regelverket trer i kraft, fjernes det rettslige grunnlaget for avtalen, og Parlamentet kan få en vetorett som følge av de nye Europol-reglene, skriver Altinget.dk.

Les også