Bedre økonomisk styring i eurosonen – hva må til?

Fram til toppmøtet i juni oppfordres medlemslandene til å diskutere elleve spørsmål knyttet til utviklingen av en tettere samordning av den økonomiske politikken i eurosonen.

Denne teksten er hentet fra Stortingsbibliotekets EU/EØS-nytt

Diskusjonsnotatet Preparing for Next Steps on Better Economic Governance in the Euro Area ble lagt fram på EU-toppmøtet 12. februar. Bak notatet står fire EU-ledere: Jean-Claude Juncker (Kommisjonen), Donald Tusk (Rådet), Jeroen Dijsselbloem (eurogruppen) og Mario Draghi (sentralbanken). Det er stats- og regjeringssjefene i eurosonen som i oktober ba om en vurdering av de neste stegene mot bedre koordinering av den økonomiske politikken, konvergens og solidaritet. En endelig rapport skal presenteres på toppmøtet i juni.

I notatet oppsummeres status for Den økonomiske og monetære unionen (ØMU), og det pekes på de viktigste manglene:

  • Tiltak må ta høyde for at det er forskjeller mellom medlemslandene.
  • Bindende tiltak for å fremme vekst  i eurosonen.
  • Styrke Det indre marked (energi og digital økonomi framheves spesielt).
  • Fremme mobil arbeidskraft.
  • Større integrasjon i kapitalmarkedene (en grønnbok om en kapitalunion legges fram i dag).
Hvordan skal euroen overleve?

Hvordan skal euroen overleve?

De elleve spørsmålene som stilles dekker alt fra hvordan man kan sikre en bedre gjennomføring og håndheving av det økonomiske og finanspolitiske rammeverket, til mer kontroversielle spørsmål om det er behov for egne institusjoner og eget budsjett.

Det pekes på at EU ikke har greid den økonomiske gjenreisningen etter krisen like godt som USA, noe som kan skyldes en ufullstendig monetær union og manglende institusjoner. Ikke desto mindre er euroen verdens nest viktigste valuta etter dollaren.

Arbeidet med en tettere økonomisk union er bakteppet for vanskelige forhandlinger mellom den nye greske regjeringen og EU om hvilken økonomisk støtte Hellas kan vente seg framover. Hellas’ finansminister Yanis Varoufakis håpet [Møtet ble avsluttet uten enighet mandag] å komme hjem med mer lempelige økonomiske betingelser etter møtet med finansministrene i eurosonen 16. februar. Eurosonen har gitt Hellas frist til 20. februar til å søke om å få utvidet det eksisterende programmet, og definitivt ikke mer tid enn ut uken. Dijsselbloem uttalte til Financial Times 16. februar: «There is a very strong opinion across the whole eurogroup that the next step has to come from the Greek authorities».

 

Bli abonnent av Stortinget EU/EØS-nytt

Les også