Abonner på temasiderIslands historie
Den systematiske bosettingen av Island startet fra 870, og skjedde fra skandinavia og de keltiske områdene på de britiske øyene. Hovedkilden til historien om bosettingen av Island finnes i boka Landnámabák fra 1100-tallet. Den gir en detaljert beskrivelse av de første bosetterne. I følge boka var Ingólfur Arnason en av de første bosetterne. Han var en norsk høvding og slo seg ned i Reykjavik-området. Bosettingen av Island må også sees i sammenheng med ekspansjonsperioden til Vikingene, noe som kan linkes til økende populasjon og matmangel i Skandinavia.
Etblering av Alltinget
I år 930 ble Alltinget etablert. Med det innførte Island et parlament og vedtak av lover. Alltinget møttes en gang pr. år om sommeren, for å vedta nye lover, og avsi dommer. Alltinget var således både lovgivende og dømmende, men hadde ikke en utøvende funksjon (regjering). I 1022 inngikk Island sin første internasjonale avtale. Den var med Olav Haraldsson, konge av Norge, om rettighetene for nordmenn og island i Island og Norge.
Religion
Kristendommen ble adoptert av Alltinget i år 1000. Hovedgrunnen for dette var påtrykk fra norskekongen. Den første biskopen het Ísleifur Gizurarson og holdt til i Skalholt. Hans sønn, Gizurr, etblerte et andre bispedømme nord i landet i Hólar i 1106. Det første klosteret på Island ble dannet i Thingeyri i 1133.
Oppdagelsen av Grønland og Amerika
Grønland ble oppdaget og kolonisert av islendere under ledelse av Erik Raude fra Jæren i Norge sent på 900-tallet. Raude ble erklært lovløs i Norge og flyttet til Island. Hans sønn Leif Eriksson oppdaget Amerika ca. rundt år 1000, og ble den første europeer som satte sin fot på det amerikanske kontinentet. Landet kalte han Vinland. Det er to sagaer som beretter om oppdagelsen, Grønlandssaga og Eirik Raudes saga. Disse ble skrevet vel 200 år etter hendelsene inntraff, derfor er ikke detaljene rundt oppdagelsene entydige.
Saga-æraen
Islendere er stolte av sine sagaer, og verkene er veldig populært lesestoff fortsatt. Fra 1200-tallet og fremover startet den ”gyldne æra” i sagaskrivingen på Island. Blant annet ble hele den norske kongehistorien ”Heimskringla” nedtegnet av Snorre Sturlasjon (1178-1241). Han skrev også ”Den yngre Edda”, som beskriver den norrøne mytologien.
Island mister sin selvstendighet
I 1262 etter flere år med borgerkrig på Island, ble Island underlagt den norske kongen. Alltinget beholdt imidlertid makten til å vedta lover på Island. I 1397, da Norge, Sverige og Danmark dannet Kalmar-unionen, ble Island underlagt dansk suverenitet, men beholdt fremdeles sin konstitusjonelle
I 1602 strammet danskene grepet om Island, og innførte monopol med handel til øya. I 1662 ble også Alltingets innflytelse kraftig redusert. Maktoverføringen førte til en katastrofal tilbakegang i Islandsk økonomi. Et kjøligere klima førte også til matmangel på Island. Naturkatastrofer og hungersnød preget det 1800-tallet på Island, og i 1787 modifserer Danmark handelsrestriksjonene på øya. I 1845 får også Alltinget tilbakeført makt, og ble en rådgivende forsamling.
Mot selvstendighet
I 1904 ble hjemmestyret etablert, og man fikk den første islandske ministeren bosatt på Island. Ministeren hadde også Alltinget som oppdragsgiver. I 1918 ble Islands så selvstendig, men med felles konge og utenrikspolitikk med Danmark. Under annen verdenskrig ble Island okkupert av britiske styrker, og 17. juni 1944 erklærte Republikken Island sin uavhengighet i Thingvellir, plassen der Alltinget hadde avholdt sine møter siden 930.
Moderne tider
Island startet som nøytral stat under andre verdenskrig.Etter invitasjon fra den islandske regjeringen ble de britiske styrkene erstattet av amerikanske i 1941. De ble værende ut andre verdenskrig. Island tapte mange liv og skip i løpet av krigen. Island ble med i FN i 1946, OSSE i 1948, ogIsland var med å danne NATO i 1949. To år etterpå inngikk landet en bilateral avtale med USA, og amerikanske tropper ble igjen stasjonert på Island på Keflavik-basen. De forlot basen først i september 2006. USA har fortsatt en avtale med Island om å forsvare landet.
Island er i likhet med Norge en stormakt innen fiskeri. Utvidelsen av fiskerisonen i 1952 og 1958 førte til „torskekrigen“ med Storbritannia. Det samme skjedde i 1972 og 75.
Finanskrisen
Island ble det første landet som ble rammet av finanskrisen i 2008. Bakgrunnen var konkursen til tre islandske banker. Liberaliseringen av finansnæringen på Island førte til at den rett før finanskrisen utgjorde 90% av børsverdien i Reykjavik, og var 9 ganger så stor som Islands samlede BNP. Da nettbanken IceSave kollapset førte det til at mange europeere i Storbritannia og Nederland tapte sparepengene sine. Siden den islandske regjeringen overtok banken, overtok den også ansvaret for å betale tilbake disse pengene. Det har ført til en rekke forhandlinger mellom de tre landene om vilkårene for tilbakebetalingen. IceSave-avtalen ble lagt ut til folkeavstemming 6. mars 2010, der den med overveldende flertall ble forkastet.
Kilde: Islands turistbyrå og wikipedia.org
