Abonner på temasider
Hva er et direktiv
EU opererer med ulike betegnelser på ulike typer lovgivning.Forholdet mellom EU som en overnasjonalt organ og den suverene nasjonalstaten er juridisk sett komplisert. Tradisjonelt sett har statene hatt fullstendig kontroll over sine indre anliggender, og med dette full mulighet til å utforme sin politikk og jus som de har ønsket. Bilaterale handelsavtaler og internasjonale konvensjoner har lenge hatt innvirkning på handlefriheten, men disse avtalene har kun vært gjeldende så lenge alle parter har gitt sin tilslutning.
Jus på EU-nivå
Med fremveksten av EU-systemet har det juridiske apparatet fått en ny medspiller. På enkelte områder er EU-lovgivningen suveren i forhold til den nasjonale, noe som betyr at et vedtak i EU har umiddelbar virkning i alle medlemsland. På andre områder er EU-politikk og -jus kun av rådgivende og anbefalende karakter. Det er særlig på et økonomiske og handelspolitiske området at EU har utviklet omfattende regelverk. Myndighet i nasjonal omfordeling (skattesystemet, trygdevesen, arbeidslivspolitikk og liknende) samt utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger per i dag hovedsaklig hos nasjonalstatene. Dette er politiske saksfelt som har vist seg å være viktige for nasjonale politikere, og er ansvarsområdet de enkelte statene ikke gjerne gir slipp på.
Tre typer lovgivning
De ulike formene for regulering på EU-nivå har ulik status, og vi skiller gjerne mellom tre typer av disse:
1. Forordning
En forordning er gjeldende i alle medlemsland (også EØS-land, der reguleringen er såkalt "EØS-relevant"). Den gjelder i sin originale tekst, og kan ikke tolkes på ulike måter. Teksten er per definisjon en lov i alle medlemsstater slik den er produsert. I EØS må reguleringen innføres indirekte, her i landet gjennom ratifisering i det norske Stortinget ettersom Norge ikke er medlemmer av alle deler av EU-samarbeidet. Forordninger er ofte tekniske spesifikasjoner som skal hindre konkurransevridning. Et eksempel er størrelsen på skruer til en bestemt type maskineri eller tollregler.
2. Direktiv
Et direktiv er i likhet med en forordning gjeldende i alle medlemsland, men skiller seg fra forordningene ved å være mer generelt utformet. Direktivet setter standarder for et sluttresultat, slik at det er opp til medlemsstatene å bestemme hvordan de skal komme frem til dette målet. Dette åpner for ulike regelverkstolkninger i landene, men målet er som regel å harmonisere et saksfelt. Dette kan for eksempel gjelde et direktiv for kvaliteten på drikkevann; målene er uttalte hva innhold av mineraler gjelder, men landene kan selv velge hvordan vannet skal skaffes, renses og distribueres.
3. Vedtak
Et vedtak gjelder i en konkret sak, og er bindende for den det gjelder. Mange slike vedtak kan komme i forbindelse med tvister og konkurransesaker der uenighet om fortolkningen av et direktiv eller en forordning har oppstått. Den gjeldende EU-myndighet (ofte EU-domstolen) går da inn og tolker regelverket, og bestemmer hvordan det skal forstås.
