Abonner på temasider
EØS-midlene
EØS-avtalen har en målsetting om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i det utvidete EØS-området. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til at disse målene nås. I tillegg skal EØS-midlene bidra til økt samarbeid mellom Norge og mottakerlandene. EØS EFTA landene Norge, Island og Liechtenstein vil etter forhandlingsresultatet årlig stille 357,7 millioner euro til rådighet i perioden 2009-2014.
Siden EØS-avtalen trådte i kraft for 15 år siden har Norge bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EØS-området gjennom ulike finansieringsordninger. Dette er en del av Norges aktive europapolitikk, hvor det arbeides for å skape et solidarisk og trygt Europa. Det er i vår interesse, så vel som i en alleuropeisk interesse. Utjevning blant landene i EØS-området bidrar til å gjøre det indre marked mer funksjonsdyktig, og det er i Norges interesse.
Hva skal pengene brukes til i perioden 2009-2014?
Støtten fra Norge vil gå til viktige områder i europeisk sammenheng som miljø, klima, helse og forskning. Deler av støtten vil bli satt av til prosjekter innen karbonfangst og -lagring (CCS). Innsatsen for å styrke det sivile samfunn videreføres. Det vil bli etablert et fond for fremme av sosial dialog som skal bidra til trepartssamarbeid og arbeid mot sosial dumping.
Innsatsområder i EØS-midlene 2009-2014 i henhold til forhandlingsresultatet:
- Miljøvern og miljøforvaltning
- Klimatiltak
- Karbonfangst og -lagring (CCS)
- Grønn næringsutvikling
- Forskning og høyere utdanning
- Kulturarv
- Sivilt samfunn
- Fond for anstendig arbeidsliv – trepartssamarbeid
- Justistiltak
- Utvikling av menneskelige ressurser
- Styrket lokalforvaltningo Folkehelseo Utsatte barno Likestilling
- Styrket lokalforvaltning
- Folkehelse
- Utsatte barn
- Likestilling
Hvilke land mottar støtte fra EØS-midlene?
Mottakerlandene under EØS-finansieringsordningen vil være EUs 12 nyeste medlemsland, samt Hellas, Portugal og Spania. Mottakerland under den norske ordningen vil være EUs 12 nyeste medlemsland. Polen, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Bulgaria og Litauen vil samlet være de største mottakerlandene. Fra norsk side har man ønsket å konsentrere innsatsen om de mottakerlandene som har minst ressurser. EU-siden har lagt vekt på at de land som mottar støtte fra EU også skal motta midler fra EØS-finansieringsordningen. Hellas, Portugal og Spania vil ikke motta støtte fra den norske finansieringsordningen.
Årlige bidrag 2009-2014, fordelt på mottakerland:
Polen 115,62 millioner, Romania 61,19, Ungarn, 30,66, Tsjekkia 26,36, Bulgaria 25,32, Litauen 16,8, Slovakia 16,15, Latvia, 14,59, Hellas 12,68, Portugal 11,59, Spania 9,17, Estland 9,72, Slovenia 5,38m Kypros 1,57, Malta 0, 9 millioner Euro. Totalt 357,7 millioner Euro.
Hvor stor andel av den totale støtten betales av Norge?
EØS-midlene for perioden 2009-2014 består av to finansieringsordninger; en EØS-ordning på 197,7 millioner euro i årlig bidrag samt en norsk ordning på 160 millioner euro i årlig bidrag. Norges årlige støtte er ca. 97 prosent av det samlete årlige bidraget; om lag 347 millioner euro.
Hvordan gjøres EØS-midlene tilgjengelig?
Det legges opp til en programorientert forvaltningsmodell. Det innebærer at det vil bli etablert sektorprogrammer innenfor de enkelte innsatsområdene i mottakerlandene. Støttemidler vil bli kanalisert gjennom disse programmene.
Hvem kan motta støtte fra EØS-midlene?
Det er aktører i de 15 mottakerlandene som kan søke om støtte til utviklingsprosjekter gjennom EØS-midlene, og som er ansvarlig for å gjennomføre prosjektene. Blant disse er statlige, regionale og lokale myndigheter, offentlige institusjoner og organisasjoner, og privat næringsliv. Alle prosjekter som støttes må følges EUs regelverk for offentlige anskaffelser og statsstøtte.
Hvordan kan norske aktører gjøre seg nytte av EØS-midlene i perioden 2009-2014?
Norske aktører kan bli involvert gjennom ulike former for prosjektsamarbeid. Avtalen vektlegger muligheten for utvikling av partnerskap mellom aktører i mottakerlandene og giverlandene. På denne måten vil norske aktører kunne bli delaktige i gjennomføringen av ordningene. Det er aktører i mottakerlandene som kan søke om støtte til samarbeidsprosjekter. Det er gode muligheter for samarbeid med kompetente, norske fagmiljøer innenfor noen av innsatsområdene. Det legges opp til en tett dialog med norske fagmyndigheter i utformingen av programmene i mottakerlandene, for å sikre at innsatsen rettes mot områder hvor vi kan gjøre en forskjell og som er i tråd med norske interesser.
Når vil de nye programmene bli lansert?
Utenriksdepartementet starter nå utformingen av rammer og regelverk for gjennomføring av EØS-midlene i neste femårsperiode, hvor vi bygger på tidligere erfaringer. Deretter skal Norge forhandle med hvert enkelt mottakerland om hvilke programmer som skal etableres. Lansering av programmene vil skje i 2011.
Hvor finner jeg mer informasjon om EØS-midlene 2009-2014?
Det legges vekt på god og åpen informasjon om EØS-midlene. All relevant informasjon vil bli lagt ut på Europaportalen, nettstedet for informasjon om Norges samarbeid med Europa; www.europaportalen.no.
