7 Helse- og sosialpolitikk
Charteret for grunnleggende rettigheter og ulike direktiver sikrer borgerne mot diskriminering på grunnlag av alder, kjønn, etnisk opprinnelse, seksuell legning og funksjonshemming, og bidrar til å styrke EU-borgeres rettsvern. EU vedtar stadig flere rettigheter som styrker og supplerer det sosiale sikkerhetsnettet også for europeiske borgere som flytter mellom ulike land og oppholder seg i andre europeiske land i perioder av livet.
Selv om helsepolitikk i utgangspunktet er et nasjonalt anliggende for medlemslandene i EU har flere dommer fra EU-domstolen utviklet og stadfestet prinsipper og rettigheter for helsetjenester over landegrensene. Blant annet har sterk vekst av folk i høy alder gjort helsepolitikk til et sentralt satsningsområde for EU.
Norsk regelverk er i stor grad harmonisert med EU. Med stadig økende antall initiativ fra EU, er det blitt viktig for Norge å sikre deltakelse på dette området. Gjennom Helseprogrammet 2008-2013 står EU-landene sammen for å redusere ulikheter mellom landene. Dette skjer gjennom å bidra til ”sunn aldring”, beskytte mot helsetrusler og aktiv støtte til utvikling av ny teknologi.
EUs pasientrettighetsdirektiv skal implementeres og tre i kraft innen 2013. Direktivet etablerer et rammeverk for pasienter og grensekryssende helsetjenester gjennom blant annet å sikre klarhet og forståelse for rettigheter om refusjon av utgifter for den helsehjelp pasienter har valgt å få utført i et annet EU-land. Betaling av sykehusopphold må forhåndsgodkjennes, noe som ikke kreves ved behandling ved for eksempel klinikker. Utviklingen i EUs arbeid på dette området vil således kunne få stor betydning for norsk helsevesen og norske pasienter.
I landsmøteperioden betyr dette at:
- EB vil søke allianser med aktuelle faggrupper i Norge som er engasjert i utviklingen av felles europeisk helse- og sosialpolitikk for å synliggjøre konsekvensene både nasjonalt og internasjonalt av EUs beslutninger på disse områdene.
