EU er i ferd med å reformere nå sin felles fiskeripolitikk, og vil fra 2012 få et nytt regime. Islands eventuelle inntreden i EU vil bidra til å endre Norges forhandlingsposisjon overfor EU på fiskeriområdet.
Reform av EUs fiskeripolitikk er nødvendige for å sikre en langsiktig og bærekraftig utvikling av fiskebestandene. Dette innebærer blant annet tiltak mot overfiske, spesielt av yngel, mot uregulert fiske og en reversering av utkastpåbudet. Videre må fiskeriflåtens størrelse dimensjoneres riktig og partnersamarbeid med tredjeland utvikles. Norge er en stor fiskerinasjon med et forvaltningsregime som i langt større grad har lykkes i å bygge opp bærekraftige fiskebestander. Med EU medlemskap ville Norges kunnskap og erfaring kunne spille en fremtreden rolle i EUs reformarbeid på dette område, foruten å styrke Norges rolle internasjonalt.
EUs felles landbrukspolitikk hviler på prinsippet om et likeverdig regulert fellesmarked. Målet er å øke produktiviteten og levestandarden for bøndene samtidig som bøndene gis frihet til å produsere det markedet ønsker. De siste årene har det skjedd en omlegging av landbrukspolitikken i EU med økt vektlegging av bygdeutvikling.
Norsk landbruk gjennomgår store endringer. Reduksjoner i antallet bruk og økt arbeidsinnvandring til sektoren er sentrale utviklingstrekk. Selv om landbruk ikke er omfattet av EØS-avtalen er utviklingen i fellesskapets landbrukspolitikk av stor indirekte betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Landbrukspolitikk og forbrukerpolitikk kobles stadig sterkere sammen og EU har fornyet sitt fokus på bærekraft. EUs satsing på bioenergi er et annet utviklingstrekk av interesse for norsk landbruk.
I landsmøteperioden betyr dette at: