4 Arbeidsliv
Mens utviklingen av det indre marked har pågått i raskt tempo, har arbeidslivspolitikken kommet på etterskudd. Det har særlig vist seg i det felles arbeidsmarkedet etter utvidelsen av EU i 2004 med sosial dumping over landegrensene. EU-domstolen har avsagt flere dommer som utfordrer de nasjonale avtalesystemene og dermed arbeidstakernes rettigheter. Dette har ført til en fornyet diskusjon i EU om hvordan man skal ivareta nasjonale lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig har arbeidslivspolitikken blitt styrket gjennom Lisboa-traktaten og Charteret for grunnleggende rettigheter.
Arbeidslivets parter i Norge har bedre adgang til beslutningstakere i EU enn norske myndigheter gjennom en aktiv deltagelse i den sosiale dialogen via sine europeiske samarbeidsorganisasjoner. Her utvikler arbeidstakerorganisasjonene et europeisk arbeidsrettssystem og arbeider for bindende kollektive avtaler på europeisk nivå.
Norge vil kunne bidra på en positiv måte i utviklingen av den europeiske sosiale dimensjon. Vi vil ha et effektivt indre marked, men ikke svekke arbeidstakernes lønns- og arbeidsforhold. Et sterkt samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene for å utvikle gode velferdsordninger, er en styrke både for arbeidsmarkedet og samfunnsøkonomien. Den norske tre-parts-modellen kan vise til gode resultater. Størst innflytelse på utviklingen av arbeidslivspolitikken i Europa ville vi fått med norsk medlemskap i EU.
I landsmøteperioden betyr dette at:
- EB vil styrke sin kontakt og utvikle faglige nettverk, både sentralt og lokalt, med arbeidslivets parter for gjensidig dialog og offentlig debatt om kommende endringer i arbeidslivspolitikken og den sosiale dimensjon.
