Abonner på RSS fra nyheter
Myten om det selvstendige Sveits
Europabevegelsen mener, 18.08.2010 11:28
Det lever en stor illusjon i debatten om vårt forhold til EU-samarbeidet. Det er myten om at det skal være mulig å få en avtale med EU om å være med i Det indre marked uten å måtte godta de lover og regler EU-landene vedtar for dette markedet. En slik avtale finnes ikke, for kravet for å delta i Det indre marked er at spillereglene følges.
For Norge er likeverdig deltakelse i Det indre marked helt avgjørende for titusenvis av norske arbeidsplasser. 80 prosent av alt vi eksporterer til andre land, selges i våre europeiske naboland. Derfor var EØS-avtalen så viktig, når det ble nei til EU-medlemskap.
Mange peker på den avtale Sveits har med EU, og mener den kan være et alternativ til EØS-avtalen. Men Sveits må også følge de lover og regler som gjelder i Det indre marked, akkuratt som vi må gjøre.
Les bare hva den tidligere statssekretæren i det sveitsiske utenriksdepartementet, Franz von Däniken, skriver i Neue Zürcher Zeitung : ”En av de største illusjonene i sveitsisk politikk er troen på at den bilaterale avtalen med EU styrker den sveitiske suverenitet.” I virkeligheten er det stikk motsatt, skriver han: ”Å være fraværende i den europeiske integrasjonsprosess fremmer på ingen måte landets suverenitet, den uthuler den”.
Sveits sin avtale med EU innebærer, som vår EØS-avtale, at landet må overta de lover og regler som EU-landene vedtar for Det indre marked. Veien fram til de nødvendige lovendringene i Sveits kan være noe annerledes enn i EØS-avtalen. Men resultatet er det samme: Sveits må, som Norge, tilpasse seg det 27 naboland blir enige om. Uten å ha noen politisk stemme rundt det bord hvor beslutningene fattes.
Franz von Däniken var som statssekretær koordinator for de bilaterale forhandlingenes del to mellom Sveits og EU. Han har altså førstehånds kunnskap om hvordan denne avtalen fungerer.
Han peker på det samme paradoks som gjelder for Norge. Både Sveits og Norge er land som har store ambisjoner om å spille en konstruktiv internasjonal rolle, på mange områder. Vi engasjerer oss i Midtøsten-konflikten, på Sri Lanka, i Afghanistan, i Sudan med fredsmekling, militære styrker, politistyrker og ulike former for bistand. Utenfor Europa har vi en nesten grenseløs vilje til å påvirke utviklingen.
Men når det gjelder vår egen verdensdel, vil vi nesten på død og liv holde oss borte fra mulighetene til å påvirke utviklingen. For det er ikke mulig å være med i utviklingen av den europeiske integrasjonen som EU-samarbeidet representerer ved å stå utenfor den politiske delen av samarbeidet. Det er nettopp hva både Norge og Sveits har valgt, ved å velge bort medlemskap.
Norges EØS-avtale og Sveits sin bilaterale avtale sikrer oss full deltakelse i Det indre marked, med unntak av landbruk og fisk. Avtalen om å være med i Schengen-samarbeidet – som Sveits nettopp har blitt med i – gjør oss til deltakere i arbeidet med indre og ytre sikkerhet. Stadig flere avtale med å delta i det justispolitiske samarbeidet, vever oss enda mer inn i EU-landenes integrasjon.
Men uansatt hvor mange slike avtaler som vi inngår og som bare øker den felles avhengigheten med våre naboland, vil vi aldri kunne bli en aktiv deltaker i arbeidet med å utvikle det europeiske samarbeidsprosjektet. Norge og Sveits blir de som må henge seg på det våre 27 naboland er blitt enige om.
Det er en ganske spesiell situasjon for land som i resten av verden gjerne vil spille en aktiv rolle. I vår egen del av verden inntar vi tilskuerens rolle og velger passivt å tilpasse oss det andre blir enige om. De som sa nei til medlemskap for 15 år siden, trodde de sa ja til større selvstyre. I dag ser vi at det er blitt stikk motsatt. Nei til EU-medlemskap ble et ja til mindre politisk innflytelse og en svekket suverenitet.
Svenn Roald Hansen, leder av Europabevegelsen 2004-2008
Emneord: Sveits , selvstendighet , samarbeid , EU , demokrati