Kategorier

• Miljø
• EØS
• Norge og EU
• Økonomi
• Island
• Rettigheter og personvern
• EU
• Forskning og utvikling
• EB i media
• LM 2011
• Asyl og migrasjon
• Schengen og politi
• Landbruk og fisk
• Utvidelse

Høring om DLD i Stortinget

Europabevegelsen mener, 09.02.2011 13:45

Innlegg til Stortingets høring om gjennomføring av Datalagringsdirektivet i norsk lov. Innlegget kan fravike noe ift framføringen. Framføringen gjelder.

Innledning:

Debatten om datalagringsdirektivet er viktig fordi den berører ved fundamentale spørsmål om vårt samfunn og fremhever behovet for, og utfordringer ved, å finne den riktige balansen mellom å sikre individets personvern samtidig som man jobber for å sikre at man har de nødvendige metoder på plass for bekjempelse av organisert kriminalitet.

Europabevegelsen er en frivillighetsorganisasjon som jobber for økt samarbeid og integrering av Europa og på sikt norsk medlemskap i EU. Europabevegelsen stiller seg på ingen måte sympatisk eller godtar, alle vedtak eller all politikk fra EU. Europabevegelsen er opptatt av at dagens globale samfunn krever at landene i Europa samarbeider for å finne felles løsninger på felles problemstillinger .

Europabevegelsen stiller seg klart kritisk til enkelte punkter i innholdet i dette direktivet. Men vi vil poengtere at debatten som har funnet sted rundt dette bord i de to siste dagene, og den intense debatten i media og samfunnet ellers, er på mange måter et tragisk eksempel på den tvangstrøyen som EØS-tilværelsen representerer for det norske samfunnet. Det er verdt å merke seg at DLD ble vedtatt i EUs lovgivende organ helt tilbake i 2006, og at Norges/Stortingets innspill til debatten om DLD ville vært mye mer konstruktiv om man hadde engasjert seg når direktivet lå i støpeskjeen i Brussel.

Alf Ole Ask skrev i Aftenposten i september 2005 ”EU vil ha mer teleovervåking”. Hvor ble debatten av? Kanskje det ligger i det som Frederic Sverdrup antydet i sitt innlegg mandag – at det vil være god grunn til å hevde at direktivet ikke er ”EØS-relevant”. For her ligger kjernen i ett av EØS-tilværelsens problemstilling: Ofte, svært ofte avventer vi utfallet av forhandlingene i EUs lovgivende organer – og tar stilling til det først når det kommer på EØS-komiteens agenda. Det har jeg selv opplevd en rekke ganger i min kapasitet som sekretær for EFTA-landenes faste komité i Brussel. Det gjaldt gassmarkedsdirektivet, fornybardirektivet og kvotehandelsdirektivet. DLD er intet unntak i så måte.

Første budskap: Debatten og prosessen rundt DLD må bidra til at vi styrker ikke bare forvaltningen, men også samfunnets, involvering i EUs politiske prosesser. Slutte med ”vent og se” holdningen!

Europabevegelsen ønsker å rette søkelyset på den politiske utviklingen i EUs medlemsland og den debatten som, akkurat nå, finner sted i andre deler av Europa og i Brussel – diskusjonen om en ny revisjon av DLD.

Revisjon av datalagringsdirektivet:
DLD møter stor skepsis i de aller fleste EU-land. Som Stortinget er kjent med har direktivet gitt svært varierende resultat i mange land. Rapporter viser at i noen land har man også gått langt over streken og lagret innholdet i kommunikasjonen – akkurat det som Georg Apenes har forfektet – at det ikke er dagens innhold, men den korte distansen til neste steg – og overvåke hva folk sier.

Under Europakommisjonens konferanse om DLD den 3. desember i fjor uttalte kommissæren for ”innenrikssaker” –Cecilie Malmström sin skepsis til direktivets innhold og understreket behovet for revisjon og reform:  Hun foreslo en grundig revisjon av følgende punkter:

• Åpnet for forhandlinger om forkortelse av lagringstiden
• Hva slags data skal lagres? Heri en klar antydning til å innsnevre omfanget.
• Hvem har adgang til data – og i h t hvilke prosedyrer? Altså innføring av minimumsregler  for tilgang til data
• Kompensasjon for utgifter for operatører for lagring
• Og hvorvidt benytte ”data freeze” i stedet for lagring?

Evalueringen av DLD er ventet i slutten av mars. Og i Kommisjonen får vi høre at det arbeides allerede med utkast til en revisjon som vil komme ut innen slutten av året. Da starter en helt ny runde i Kommisjonens utredningsprosess, og forhandlinger i Ministerrådet og Europaparlamentet. Og denne gang vil det ta mer en seks måneder.

Samtidig gjorde Malmstrøm det klart at land som ikke implementerer direktivet vil bli tatt til EU domstolen i Luxembourg. For slik er det i EU – lovgivning som er vedtatt i EUs lovgivende organer skal implementeres – noe som gjelder alle deltakerne av EUs indre marked, noe utenriksministeren gav klart uttrykk for.

Konsekvenser av veto: Følgende av å bruke reservasjonsretten vår er nok ikke bare begrenset til to tilsidesettelse av to direktiver i Annex 11. Erfaringer fra andre saksfelt viser at norske eksperter ikke får adgang til Kommisjonens ekspertgrupper – eller som i dette tilfelle komitologikomiteen nedsatt nettopp med sikte på å revidere direktivet.

Det vil også kunne sette vår observatørstatus  ”Bureau of European Regulators for Electronic Communciation” – i fare - en problemstilling som ble behørlig beskrevet i EU-delegasjonens notat som ble gjengitt i Aftenposten den 4. September 2009.

Ved å nedlegge veto fraskriver vi oss den allerede svært begrensete – men allikevel svært viktige – muligheten til å delta i utredningsprosessen av neste generasjons lovgivning på dette området, slik det er nedfelt i EØS-avtalens paragraf 99, 100, og 101.

Så er det heller ikke bare DLD-som står på EUs agenda. Innenfor det såkalte Stockholmsprogrammet om bekjempelse av organisert kriminalitet ligger det flere forslag til styrking av personvern. Den 4. November i fjor utgav Kommisjonen en helt sentral hvitebok innenfor dette feltet: A comprehensive approach on personal data protection in the European Union.

Her står det: “the Commission will propose legislation in 2011 aimed at revising the legal framework for data protection with the objective of strengthening the EU's stance in protecting the personal data of the individual in the context of all EU policies, including law enforcement and crime prevention, taking into account the specificities of these areas.”

Spørsmålet Stortinget må stille seg er : Hva er målsetningen? Hva ønsker vi å oppnå?

Ønsker Stortinget at det norske embetsverket skal ekskluderes fra den muligheten EØS-avtalen gir til å delta i utredningen av dette regelverket? Det vil si å ytterligere marginalisere embetsverket og indirekte dere politikere i å bidra til og følge med i utviklingen av nye regelverk på et område som har vist seg å oppta det norske folk?

Denne debatten står ikke om ett enkelt direktiv. Debatten står om hvorvidt Norge skal ytterligere isolere seg i debatten om denne svært vanskelige og sensitive debatten om skjæringspunktet mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse.

Avslutning:
Det er NÅ vi må komme på banen om vi ønsker å spille en rolle i utformingen av morgendagens lovgivning på dette feltet.

For å fremstår som en konstruktiv spiller, og for å benytte seg av de muligheter som finnes i EU-systemet ønsker derfor Europabevegelsens å komme med følgende to oppfordringer til Stortinget:

1.    For å hevde Norges posisjon og interesser anbefaler vi at Norge gjennomfører DLD direktivets innhold i norsk lovgivning, innenfor de rammer som Regjeringen mener oppfyller intensjonene i direktivet. Deretter at det legges til en resolusjon i EØS-komiteens bestemmelse om innlemming av direktivet i avtalen hvor Norge ber om 18 måneders utsettelse av gjennomføring av innholdet i direktivet, slik det legges opp til for EUs medlemsland. Dette vil sikre norske representanter blir invitert til alle de relevante komiteer og konsultasjonsorganer Kommisjonen har og vil opprette.

 2.    Europabevegelsen oppfordrer videre at Norge bidrar til den pågående revisjonen av DLD og andre relevante lovforslag.

Europabevegelsen vil invitere Stortinget til å være med-arrangør for en høring i Europaparlamentet, sammen med MEP Lena Ek, hvor Kommissær Malmstrøm vil inviteres til å fremlegge Kommisjonens vurdering. På den måten vil Stortingets medlemmer kunne få kompensere for det demokratiske underskuddet som EØS-avtalen representerer og vise at Norge og norske politikere er opptatt og villige til å spille en konstruktiv rolle i de omfattende diskusjoner og forhandliger som ligger foran oss om dette svært krevende og vanskelige tema. Høringen er planlagt i første halvdel av april.