Europabevegelsen mener, 20.08.2010 11:04
Mange europeere har en visjon om å tilhøre et større europeisk fellesskap. Men hva dette fellesskapet egentlig består av og hva som er limet mellom ulike europeiske folkeslag og nasjoner er langt fra entydig skriver Trygve Nordby, generalsekretær i Europabevegelsen.
Det er ikke umiddelbart enkelt å peke på det kulturelle verdifellesskapet mellom det gamle Vest-Europa og statene i Kaukasus. På den andre siden har vi uomtvistelig et geografisk skjebnefellesskap og en ide om felleseuropeiske verdier om humanisme og individuelle rettigheter.
Ett er i hvert fall sikkert: Vår verden oppleves i økende grad som et sett av rivaliserende regioner, med et Europa som stadig taper terreng – dels befolkningsmessig og - dels økonomisk - i forhold til Asia og det amerikanske kontinentet. Dette vil uvilkårlig føre til et sterkere behov for å stå sammen, og dermed også øke behovet for å definere og forstå oss selv som europeere.
I dette perspektivet blir de felles europeiske institusjonene viktige symboler, arenaer og pådrivere. Enten det gjelder den nylig avholdte finalen i Eurovision Song Contest på Fornebu Arena, Europarådet i Strasbourg eller EU.
Eurovision Song Contest ble uansett en viktig veiviser for alleuropeisk integrasjon utover 90-tallet. Kanskje til og med det mest synlige symbolet på noe felles europeisk. Da fikk land som var blitt selvstendige etter murens fall delta i musikkfestivalen.
En annen viktig alleuropeisk arena er Europarådet med sin 47 medlemmer. På 1980 tallet var det mange som så på Europarådet som selve motoren i europeisk integrasjon. EU var fortsatt hovedsakelig en vesteuropeisk konstruksjon.
Med etter EU-utvidelsen østover og innføringen av Lisboatraktaten, er det imidlertid liten uenighet om at motoren i Europeisk integrasjon er EU. Uavhengig av dagens finansproblemer har EU ytterligere styrket sin rolle som den viktigste politiske arenaen og pådriver for europeisk integrasjon. Det også er lite som tyder på at utvidelsen stopper opp. Kroatia og Island ligger nærmest et medlemskap, og resten av Balkan vil følge etter. På bare 20 år har EU gått fra å være en vesteuropeisk ”rikmannsklubb” til å bli et alleuropeisk samarbeidsprosjekt.
Tilbake til det eksistensielle spørsmålet om en europeisk visjon og hva som binder oss sammen som europeere – ut over kulturelle, økonomiske og politiske institusjoner: Svaret handler antakelig både om vårt geografiske skjebnefellesskap og et genuint ønske om å holde sammen som europeere.
Eller for å uttrykke det med en den italienske vinneren av Eurovision Song Contest i 1990 like etter murens fall: ”Insieme (sammen), unite, unite, Europe”.
Emneord: visjoner , Balkan , Samarbeid , Europarådet , Integrering