Hjem /

Nyhetsarkiv / LM 2011 / Europaformidleren 2011 tildelt Alfred Kvalheim

Europaformidleren 2011 tildelt Alfred Kvalheim

Europaformidleren 2011 tildelt Alfred Kvalheim

LM 2011, 27.03.2011 09:13

Under festmiddagen på Europabevegelsens landsmøte ble Alfred Kvalheim tildelt den nyopprettede prisen ”Europaformidleren 2011”.

- Prisen gis for hans viktige bidrag til å øke forståelsen for hvilken betydning EU og europeisk samarbeid har for utviklingen av Norge, sa leder av Europabevegelsen Paal Frisvold under tildelingen.

Jasiden.no har intervjuet Alfred Kvalheim i forbindelse med prisutdelingen.

- Gratulerer med prisen som Europaformidleren 2011. Hva tenker du om å få en slik utmerkelse?

- Jeg synes selve det å opprette en slik pris var en veldig god idé. Det at jeg skulle få den, synes jeg er veldig hyggelig og overraskende, svarer Kvalheim.

Kvalheim er samfunnsøkonom av yrke, og har tjenestegjort i Finansdepartementet og Sosial- og helsedepartementet fra 1964-2002, over 20 år som ekspedisjonssjef. Han har også i perioder hatt arbeidsoppgaver i OECD, Finansdepartementet i Tanzania, og ved EU-delegasjonen i Brussel (1993-96). Kvalheim har arbeidet som prosjektleder for stiftelsen Europahuset, der han blant annet arrangerte studieturer til Brussel.

- Mye av ditt hovedanliggende har vært å avsløre faktafeil i EU-debatten. Du har jo også skrevet en bok nettopp om. Hvorfor tror du EU-debatten er preget av så mye feilinformasjon?

- Jeg mener det har blitt verre etter 1994, dessverre. Jeg var litt avventende før folkeavstemmingen i 1972. Men jeg ble forferdet over en del påstander som kom fra ja-sida. Spesielt når man forsøkte å beregne hva det ville koste hver nordmann å stå utenfor EEC.

- En annen meget spesielt at statsminister Bratteli stilte et kabinettspørsmål til folket. Dette reagerte jeg meget sterkt på, og i 1972 valgte jeg å stemme nei, sier Kvalheim.

Lite opplyst debatt

For og under folkeavstemningen i 1994 var Kvalheim ansatt i den norske EU-delegasjonen i Brussel, og bidro i forhandlingene mellom Norge og EU.

- Med den innsikten jeg fikk i de forhandlingene og møtene med EU, fant jeg det lite klokt å stå utenfor EU, sier Kvalheim.

- Det var svært frustrerende å oppleve EU-debatten fra Brussel. Spesielt feilinformasjonen og lettvinthetene som sto på trykk i norske aviser

Kunnskap vil gi et ja

Meningsmålingene for jasida er jo ikke akkurat oppløftende for tiden. Blant ungdom er det vel ca. 10 % som mener at Norge bør bli medlem av EU.

- Dette viser at man har sviktet i undervisningen, mener Kvalheim. –Jeg er overbevist om at økt kunnskap om EU og hva EU gjør vil gi økt oppslutning om prosjektet.

- Lederen i Nei til EU gikk nylig til angrep på EU-delegasjonen på Island, som formidler informasjon til islendingene om hva EU er. Hva tenker du om det?

- Det viser at Nei-sida ikke ønsker informasjon om fakta. Jeg er overbevist om at mer kunnskap vil øke oppslutningen om EU, og den er helt nødvendig, sier Kvalheim.

Norge vil få innflytelse

En av mytene Kvalheim går i møte i boka ”Fakta og myter om Norge og EU” handler om hvilken innflytelse Norge vil ha i Brussel.

- Neisida hevder at siden Norge utgjør kun 1% av Europas befolkning, vil vi ikke ha en viktig stemme i EU. Dette er tøv. Norge vil for eksempel sitte i Ministerrådet og ha 14 medlemmer i Europaparlamentet.

Kvalheim minner om hvordan forhandlingene i ministerrådet foregikk, da han var med i EU-delegasjonen i 1994. – EU er konsensusorientert, sier han. Møtene foregår ved at man går en runde rundt bordet. Er et medlemsland uenig og vil ha endringer, så strever man for å få til kompromisser som imøtekommer dette, forklarer Kvalheim.

Advarer mot frihandelsavtaler

Kvalheim har fulgt debattmøtene til det regjeringsoppnevnte ”Europautredningen”. Neisida har satt i gang et arbeid for å knekke EØS-avtalen.

- Er det mulig å erstatte EØS-avtalen med frihandelsavtaler?

- Jeg vil advare veldig sterkt mot å erstatte EØS-avtalen med frihandelsavtalen vi hadde før 1994, sier Kvalheim.

- Denne avtalen beskytter ikke norske eksportbedrifter mot beskyldninger om for eksempel ”dumping” og statsstøtte. Norske bedrifter ville risikere å leve like farlig som norsk oppdrettsnæring når det gjelder eksport til EU, sier Kvalheim.

Kommentarer


Utviklet av Byte