LM 2011, 25.03.2011 10:21
EU er et nødvendig verktøy for å sikre fred og utvikling i vår verdensdel, det har til og med tidligere EU-motstandere som Trond Giske og Dagfinn Høybråten forlengst skjønt, skriver Paal Frisvold i dagens VG.
Debatten om EØS-avtalen har skutt fart etter at regjeringen satte ned et utvalg for å evaluere alle Norges avtaler med EU.
Så langt har den avdekket en interessant enighet: De som ønsker å isolere Norge fra EU ved å si opp EØS-avtalen er i mindretall, ikke bare i Stortinget, men også i folket. Selv gamle EU-motstandere erkjenner at EU-samarbeidet er helt nødvendig for å sikre vår egen velstand.
Nei-folk omfavner EU
EØS-avtalen har bidratt til å modernisere norsk lovgivning i takt med våre naboland og gitt norsk næringsliv adgang til verdens største marked. Avtalen har bidratt til å knytte samfunnet vårt så nært EU-landene at tidligere EU-motstandere som Aps Trond Giske og Krfs Dagfinn Høybråten nå omfavner EU.
Norsk tilknytning til EUs indre marked sikrer velferden vår, gir stabilitet og vekst i Europa sier Giske og Høybråten i Klassekampen og Nationen. Begge to ser behovet for EUs rolle i Europa, og at EU også er viktig for Norge.
Dette kan ikke tolkes som noe annet enn et kvantesprang i retning ja-sidens argumenter om at EU er et nødvendig verktøy for å sikre fred og utvikling i vår verdensdel.
Siden EØS ble initiert i 1989 har EU økt fra 12 til 27 land, og utvidet samarbeidsområdet til mange nye politikkområder. Avtalen er statisk i sitt format, men elastisk i sin kapasitet til å innføre EU-lovverk i norsk lov. Samtidig har det politiske samspillet mellom EU og EFTA-landene så godt som forsvunnet. Over de siste sytten årene er EU radikalt forandret, og dialogen i EØS-avtalen, slik den ble presentert for Stortinget i 1992, ute av drift.
De som ønsker å ytterligere marginalisere Norge i Europa er heldigvis i mindretall. I stedet for å ha en debatt om hvordan vi best klarer oss uten EU, bør vi derfor heller se på hvilke muligheter et EU-medlemskap kan gi oss. Dette gjøres best ved å bytte ut EØS-avtalen med fullt medlemskap. I 1994 så verden annerledes ut. Fem år etter murens fall var det få som turte å drømme om et samlet Europa innenfor EU. Nå er det i ferd med å bli en realitet. Nær 900.000 nye velgere som har fått stemmerett i Norge siden folkeavstemmingen i 1994. Disse bør også få delta i denne debatten.
Uverdig tilknytning
Det motstanderne av norsk medlemskap ikke vil innse er at forskjellen på EØS og fullt medlemskap gjør Norge til en randstat i Europa. Norge er usynlige i EUs politiske og lovgivende organ. Vi blir hengende etter i viktige diskusjoner som klima, energi og personvern.
Vi trenger derfor en ny Europadebatt som handler om hvordan EU- og EØS-samarbeidet har utviklet seg og fungerer i praksis - og hvordan Norge kan gjenreise sin politiske suverenitet, slik vi gjorde for snart 200 år siden. Det er uverdig at Norge som har så store ambisjoner for sitt internasjonale engasjement i FN, WTO og NATO har valgt den mest passive tilknytningen til vår viktigste politiske arena - EU.
Kommentarer