Abonner på RSS fra nyheter
Usikkerhet herjer Island
Island, 19.08.2010 09:12
22 måneder etter kollapsen i den overdimensjonerte banksektoren, fortsetter usikkerheten om offentlig og privat gjeld og økonomisk vekst å kaste skygger over Island skriver Baldur Arnarson, Journalist, Reykjavik i Adresseavisen.
Les mer hos adressa
Til forsvar for sin økonomiske politikk mener regjeringen at nedgangen i islandsk økonomi er blitt mindre enn fryktet. Likevel gjentas kritikken om at regjeringen ikke har greid å gjenopplive en økonomi som er blitt stygt skadet av økende gjeld. I tillegg til usikkerheten, kan staten bli nødt til å sette i verk en ny redningsplan for bankene som solgte lån til islendinger i utenlandsk valuta. Det kan bli konsekvensen av en avgjørelse i islandsk høyesterett om valutalån.
Fersk statistikk avdekker at Islands statsgjeld øker. I følge finansdepartementet brukte regjeringen i fjor et beløp tilsvarende 4,3 milliarder norske kroner på å betale renter og avdrag på gjeld. Beløpet utgjør 19 prosent av statens kostnader. Til sammenligning brukte regjeringen 55 prosent av dette beløpet til utdanning. Det er antatt at beløpet som brukes til å betjene gjeld vil stige til tilsvarende fem milliarder norske kroner i år, for deretter å gå gradvis ned til 4,4 milliarder i 2013. Statsgjelden vil derfor bidra til høyere skatter i årene som kommer. Beløpet som brukes til å betjene gjelden utgjør en halv million norske kroner per islandsk arbeidstager.
Økonomiminister Gylfi Magnússon har nylig vist til analyser fra organisasjonen for økonomisk samarbeid (OECD) og det internasjonale pengefondet (IMF) som peker i retning av at Islands bruttogjeld vil utgjøre 110 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2014. Dette vil trolig være håndterbart, unntatt i de verste scenariene for økonomisk utvikling. Regjeringen avviser derfor spekulasjoner om at Island ikke vil bli i stand til å gjøre opp for seg. Til sammenligning er Japans statsgjeld anslått til 234 prosent i 2014, og i Italia til 129 prosent, mens Frankrike, Storbritannia, Canada og de fleste utviklede land vil ha gjeld på vesentlig lavere nivå. Signalet fra regjeringen er tydelig: Ja, Island er i trøbbel, men er langt unna faresonen.
Regjeringen har gjentatte ganger pekt på at arbeidsledigheten på Island ikke har nådd de samme høyder som i flere andre europeiske land. I juni var ledigheten på 7,6 prosent, godt under gjennomsnittet i EU på 9,6 prosent. Tilsynelatende peker det i retning av at Island er mildere rammet av den økonomiske krisen enn de fleste andre land. Ut fra samme tankegang peker regjeringen på at underskuddet i 2009 «bare» ble på syv milliarder norske kroner, 9,3 prosent av brutto nasjonalprodukt. Ved inngangen til fjoråret ble det antatt at underskuddet ville bli på rundt 8,8 milliarder. IMF fastslo tidligere i sommer at Island i teknisk forstand er ute av resesjon, siden økonomien hadde vokst to kvartaler på rad.
For å beskytte offentlige velferdsytelser har venstresentrum-regjeringen prøvd å tette gapet med å øke skattene, fremfor å gå til det skritt å kutte lønninger til offentlig ansatte, slik det for eksempel har skjedd i Latvia. Likevel, 27500 heltids- og deltidsjobber har gått tapt siden kollapsen høsten 2008. Det tilsvarer 15,5 prosent av arbeidsstyrken, i følge avisen Morgunbladid. Her kan det legges til at flere tusen islendinger og utlendinger har forlatt landet. Derfor er ikke bildet så lyst og vakkert som det fremgår av offisiell ledighets-statistikk. Resultatet blir at færre sysselsatte må bære en økt skattebyrde. Det er ventet at det private forbruket vil gå ytterligere ned når regjeringen setter i verk sine skatteøkninger til høsten. Indikasjoner på skatteøkning kom frem i en fersk rapport fra IMF, «Styrking av det islandske skattesystemet». Rapporten ble laget på oppdrag fra regjeringen, med det formål at skatteinntektene må øke tilsvarende 1-2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Ikke uventet ble forslagene møtt med sterk kritikk. Forlag og platebransjen har slått fast at det er kroken på døren, dersom merverdiavgiften på bøker, CDer og DVDer øker fra dagens 7,0 prosent til 25,5 prosent. Den islandske industriforeningen har pekt på at en skatteøkning vil redusere husholdningenes disponible inntekt med 3,5 prosent.
Den viktigste saken akkurat nå er likevel den kampen som tusenvis av privatpersoner og bedrifter kjemper mot gjeld. Island har hatt et helt særegent lånemarked, der det har vært en veldig stor andel lån i utenlandsk valuta, men også lån som har vært indeksert mot inflasjon. Islandsk høyesterett har i en kjennelse slått fast at det ikke er tillatt å knytte valutalån til verdien av islandske kroner. På grunn av høyesteretts avgjørelse har en lavere domstol slått fast at lånerenten må følge sentralbankens rente, som for tiden er 8,25 prosent. Med indeksering for inflasjon på toppen, vil lånerenten bli over 13 prosent. Denne inflasjonsjusteringen, i kombinasjon med valuta som er blitt mye dyrere på grunn av fallet i kronekursen, er årsaken til at mange familier har store økonomiske problemer.
Dersom høyesterett setter til side de utenlandske lånene, må bankene tapsføre store beløp. Med dette i minne argumenterer økonomiminister Magnússon med at bankene vil trenge støtte fra staten, som igjen vil øke skattebyrden ytterligere. Det står store summer på spill: I mai var det på Island valutalån tilsvarende enorme 44,7 milliarder norske kroner. Det utgjør 59 prosent av brutto nasjonalprodukt. Med mindre krona øker kraftig i verdi, vil seier for lånekundene tvinge bankene til milliardavskrivninger. En avgjørelse i høyesterett er ventet i løpet av november, og kan forlenge den islandske usikkerheten.
Emneord: Island , Økonomi , velferd , medlemskap , Samarbeid