EØS, 11.04.2011 09:24
Norge kan altså for første gang ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen. Men hva betyr egentlig det?
Vi har sakset denne artikkelen fra Europabevegelens temaside om EØS-avtalen.
EØS-avtalens artikkel 93 sier at ethvert vedtak i EØS-komiteen krever enstemmighet og at EFTA-statene må opptre samstemt. Dette gir hvert EFTA-land mulighet til enighet. Dersom partene etter en periode på seks måneder ikke har kommet frem til en løsning, skal de berørte delene i lovverket midlertidig settes ut av kraft. Å legge deler av lovverket på is (suspensjon) er ikke et mottiltak fra EU sin side, det er en avtalefestet reaksjonsform for å begrense den oppståtte skaden. Reaksjonsformen er ingen endelig løsning av situasjonen.
EU vil ikke kunne akseptere flere konkurrerende regelsett i det indre marked.
Selv om Norge reserverer seg mot nye regler fra EU, vil EØS-avtalen gjelde. Norge har gjennom hoveddelen i EØS-avtalen tilsluttet seg reglene om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Norske myndigheter kan derfor ikke automatisk hindre salg av utenlandske varer eller tjenester i Norge, selv om de er uenige med EU i kontrollordningene av disse. Hva Norge kan gjøre er å praktisere andre regler, som ikke strider med EØS-avtalen. Men disse reglene kan ikke diskriminere utenlandske varer i forhold til norske.
Dersom formålet med en reservasjon er å sikre Norge mulighet til å nekte import eller handel over landegrensene, kan altså en å hindre vedtak i EØS-komiteen. Det er dette som omtales som reservasjonsretten. Rent formelt vil for eksempel Norge ikke legge ned reservasjon overfor EU i EØS-komiteen. Denne reservasjonen vil bli lagt ned overfor EFTA, som er Island og Liechtenstein. Ettersom EFTA må være samstemt, kan ikke resten av EFTA-landene innlemme nye regler i EØS-avtalen. En reservasjon fra én EFTA-stat vil derfor også få konsekvenser for de andre EFTA-statene .
Reservasjonen vil ikke ha noen innvirkning på innføringen av reglene i EU. Den vil bare hindre at de samme reglene også blir gjeldende i Norge, Island og Liechtenstein. Ettersom Norge faktisk ikke kan hindre at regelen bli vedtatt i EU, er begrepet «veto» misvisende. Det Norge kan gjøre, er å «reservere» seg fra disse reglene.
En reservasjon vil kunne skape stor usikkerhet for alle aktører som handler mellom EFTA og EU. Denne usikkerheten alene vil påvirke norsk handel. Dette erfarte norsk eksportnæring i tiden før julen i 2003, da Liechtenstein la ned reservasjon mot utvidelse av EØS-avtalen. Etter kort tid meldte norsk næring i fra om at de fryktet for sin eksport til EU. Imidlertid løste denne krisen seg innen to måneder og næringen unngikk de ødeleggende konsekvensene. Etter en reservasjon vil det være rom for detaljregler.
De reglene EFTA har reservert seg mot kan eksempelvis stamme fra direktiv som gir regler om gjensidig anerkjennelse av kontroller og tilsynsordninger. Dette sikrer en raskere og mer effektiv handel over landegrensene. Konsekvensen av at Norge reserverer seg mot et slikt direktiv kan være at EU-land innfører egne kontroller og tilsyn av norske produkter. Dette kan i sin tur resultere i forsinkelser i transporten av varer. I praksis vil da norske varer og tjenester bli mindre interessante på det europeiske markedet. Spesielt ferskvarer vil være sårbare for en slik forsinkelse. Som hovedregel vil EU ha rett til å innføre de samme restriksjonene mot Norge som Norge har rett til å innføre mot EU. Har Norge til hensikt å skjerme det norske markedet mot utenlandsk arbeidskraft, varer eller tjenester, vil også EU, eller det enkelte EU-land, kunne gjøre det samme mot Norge.
Ved en reservasjon vil reaksjonene komme fra tre kanter. EUs organer vil reagere på
vegne av fellesskapet. I tillegg vil enkelte medlemsland i EU kunne reagere på eget initiativ. Om EFTA ikke er samstemt om reservasjonen, er det lite trolig at de andre EFTA-landene vil reagere passivt. Vi skal her se litt nærmere på hver av disse reaksjonsmulighetene. EUs reaksjoner på en reservasjon vil blant annet avhenge av saksfelt, argumenter og dokumentasjon for påstandene bak reservasjonen. Gode faglige argumenter, bred folkelig oppslutning og at Norge har benyttet alle muligheter til påvirkning underveis kan spille en rolle.
Kommentarer