Abonner på RSS fra nyheter
Europabevegelsen i Follos medlemstur til Tyrkia
EB i media, 10.08.2011 14:46
I mai dro 49 reiseglade medlemmer av Europabevegelsen til Tyrkia for å lære om dette omstridte søkerlandet til EU.
“Om fem år er det kanskje EU som trygler oss om å bli medlem ?”
Det vi visste på forhånd, var at Tyrkia er en sekulær stat, selv om de fleste er muslimer, og at de har et anstrengt forhold minoritetene. Samtidig var det et faktum at Tyrkia i øyeblikket har en vekst i økonomien på linje med Kina ! Videre - at den tyrkiske befolkningen er 29 år i snitt, mot 40 år i Europa for øvrig, og at de i 2020 kommer til å passere Tyskland som Europas største. Alt i alt nok av grunner til å legge årets studietur dit!
Kappadokia – et utrolig månelandskap
Etter en kjapp overnatting i Istanbul, dro vi med lokalfly langt inn i høylandet i Tyrkia, til det unike Kappadokia. Fjell på rundt 4000 meters høyde sendte for millioner av år siden lava og aske nedover fjellsidene. Det stivnet til den myke bergarten tuff, som vann og vind senere har formet til forunderlige formasjoner. Tufformasjonene egnet seg utmerket til å bygge ut staller og boliger, og den aske- og mudderfylte jorden egnet seg godt til jordbruk. I tillegg til å bygge ut hulrom i fjellet, lagde de hele underjordiske byer som de bodde i når fiendtlige stammer herjet området.
I dag er flere av hulene forvandlet til enestående hotellværelser, eller de brukes fremdeles til staller og hus. Dette er med og gjør Kappadokia til et perfekt område for fotturer, rideturer og sykkelturer. Eller man kan rett og slett bare la seg drive over det rare landskapet – i varmluftballong !
Tyrkia – en selvbevisst stormakt i området
Etter en spennende tur over den tyrkiske høysletta, kom vi til Ankara, der vi ble tatt imot av Eirik Nestås Mathisen, nestkommanderende på Den Norske Ambassaden i Tyrkia. Han holdt et foredrag for oss om Tyrkias politiske situasjon og understreket at Tyrkia i øyeblikket vokser mest av alle land i Europa ! “Det er et utrolig dynamisk land. Det går så det griner !”, sa han, og understreket at Tyrkia nå er den 16. største økonomien i verden, og er med i G20.
Ellers sa han at spørsmålet om EU-medlemskap betyr mye for utviklingen i Tyrkia. Så sent som i mars sa statsministeren at dette var den viktigste utenrikspolitiske saken for landet. Bare synd da, at prosessen mot medlemskap står i stampe, særlig på grunn av Kypros-spørsmålet og Frankrikes holdning. Det siste er mest innenrikspolitisk begrunnet. Spørsmålet er, sa Mathisen, om ikke Europa kommer til å trenge Tyrkia mer enn Tyrkia trenger EU ?
Mens mange europeiske land går mot en rask forgubbing, føder Tyrkia nok barn til at de har en ung befolkning. Dessuten er Tyrkia geografisk plassert midt i “alt som skjer “. De har land som Afghanistan, Pakistan og Mist-Østen i sin nærhet, og kunne vært EU’s forlengede arm inn i disse områdene. Ikke minst med tanke på “den arabiske våren”, der Tyrkia lettere kan øve innflytelse og være en rollemodell, enn det de vestlige landene kan. Den tyrkiske utenriksministeren, som er en nær venn av Jonas Gahr Støre, sover tre timer hver natt, og resten av tiden bruker han i stor grad på å være megler i ulike regionale konflikter, det Tyrkia på grunn av historiske bånd, kan spille en troverdig og akseptert rolle. Det gamle ottomanske riket, er jo en slags paralell til britenes samvelde, som tyrkerne vet å utnytte.
Politiske reformer i gang
Fordi Tyrkia ønsker seg inn i EU har de måttet iverksette en omfattende prosess for å gjøre sin lovgivning mer moderne, demokratisk og i tråd med menneskerettighetene. Slik sett ser man at EU allerede øver en både sterk og positiv innflytelse på det som skjer i Tyrkia, sa Mathisen. Det jobbes med å få normalisert forholdet til kurderne, og til sine gamle “fiender”, som Armenia og Hellas.
Tyrkia har nok også et stykke å gå før det har en politisk kultur som er mer i tråd med vår, fortsatte han : “Tyrkisk politikk kjenner ikke begrepet konsensus. En vinner, resten taper !” . Det er kanskje grunnen til at det kan gå ganske voldelig for seg når det er valg. Noe av dette kan vel kanskje også være “baksiden av medaljen” til nasjonens store far : Mustafa Kemal Atatyrk. Han ville fjerne alle spor av det gamle religiøst ledede ottomanske riket, som råtnet på rot og fikk nådestøtet under første verdenskrig. Det erstattet han med å bruke Frankrike som modell for en sekularisert stat.
Men – kombinerte det med sterk fokus på alt det nasjonale, på godt og ondt. Den største opplevelsen i Ankara, foruten møtet med ambassaden, var for øvrig besøket på Atatyrk-mausoleet, som tronet imponerende på en høyde i byen. Hans betydning for at Tyrkia overlevde etter først verdenskrig, og kom på offensiven igjen, forstår man når man befinner seg på dette imponerende minnestedet!
Harald Hårdråde var leiesoldat hos keiseren
Etter Ankara dro vi til Istanbul, der vi møtte Rolf Almklov, leder for Innovasjon Norge i Tyrkia og CFO Terje Wold, fra Statkraft Tyrkia.
Almklov sa at prosessen for å bli EU-medlem hadde gjort at Tyrkia nå hadde måtet åpne grensene for utenlandsk kapital og privatisere mye av det som tidlig var offentlig drevet. Norsk næringsliv har sett mulighetene, sa han, og i øyeblikket er det tre satsningsområder : Energi, sjømat og maritim virksomhet . Uken før vi var der, hadde kokkelandslaget vært på besøk i Tyrkia og en stor gruppe tyrkiske journalister hadde vært invitert til å smake på de norske spesialitetene ! At Tyrkia ikke har toll på sjømat, kommer godt med for oss normenn.
Den norske forbindelsen til Tyrkia er imidlertid ikke helt ny, sa han, og fortalte historien om da Harald Hardråde dro via Ukraina til Istanbul, giftet seg med datteren til Jaroslav den første i Kiev, og var med i 18 viktige slag for keiseren av Miklagard, eller Konstantinopel, som det også het på den tiden. Det hører med til historien at han fikk en andel av byttet.
Den norske forbindelsen opplevde vi også på en spesiell måte, da vi senere besøkte Hagia Sofia, den gamle kristne katedralen i Istanbul. På et rekkverk, som måtte være mer enn tusen år gammelt, var det en norsk viking, Halvdan, som hadde risset inn navnet sitt med runer.
Terje Vold fra Statkraft avsluttet med å fortelle om et begynnende norsk vannkraft-eventyr i Tyrkia.
Statkraft er allerede inne i flere utbygginger og regner med å investere 10 milliarder kroner i løpet av de nærmeste årene. Det må vel sies å være i Harald Hardrådes “ånd” ?
Av Kjell Opheim
Europabevegelsen i Follo
Kommentarer