Vikarbyrådirektivet

Direktiver fra EU, 25.08.2010 14:23

Emneord: vikarbyrådirektivet , EØS , arbeidsliv

Hovedpoengene med vikarbyrådirektivet er:- Likebehandling av vikarer fra dag 1 mht. lønn, svangerskapspermisjon og ferie; altså samme vilkår som fast ansatte. - Men mulig unntak fra likebehandlingsregelen gjennom kollektivavtaler eller andre avtaler inngått av partene i arbeidslivet. - Vikarbyråansatte skal informeres om mulighetene for fast ansettelse i den bedriften/arbeidsplassen de midlertidig jobber i. - Samme rett til fellesgoder, som bruk av kantine, opplæring, transport og barnepass. - Landene forpliktes til å forbedre mulighetene for opplæring og barnehage/barnepass i perioden mellom to vikaroppdrag. - Landene pålegges å utføre straffetiltak mot bedrifter og vikarbyråer som ikke følger reglene

Hovedpoenger:

- Likebehandling av vikarer fra dag 1 mht. lønn, svangerskapspermisjon og ferie; altså samme vilkår som fast ansatte
- Men mulig unntak fra likebehandlingsregelen gjennom kollektivavtaler eller andre avtaler inngått av partene i arbeidslivet
- Vikarbyråansatte skal informeres om mulighetene for fast ansettelse i den bedriften/arbeidsplassen de midlertidig jobber i
- Samme rett til fellesgoder, som bruk av kantine, opplæring, transport og barnepass
- Landene forpliktes til å forbedre mulighetene for opplæring og barnehage/barnepass i perioden mellom to vikaroppdrag
- Landene pålegges å utføre straffetiltak mot bedrifter og vikarbyråer som ikke følger reglene

Status:

Etter å ha blitt konsultert av Kommisjonen forhandlet arbeidslivets parter på europeisk nivå fra mai 2000 til mai 2001 om en avtale om arbeidsvilkår for arbeidstakere utleid fra vikarbyråer, men uten å lykkes. Kommisjonen besluttet på denne bakgrunn å utarbeide et utkast til direktiv hvor det ble tatt utgangspunkt i de punkter det ble oppnådd enighet om under forhandlingene.

I tiden etter dette har det ved flere anledninger blitt fremlagt endrede direktivforslag, men uten at det ble oppnådd enighet. Det største stridstemaet har vært om det skal være og i tilfelle lengden av en karensperiode for likebehandling. Det er store ulikheter mellom medlemslandene når det gjelder hvilket tidspunkt vikarer har rett til lik lønn som fast ansatte. I juni 2008 ble Rådet til slutt enige om å slå fast at hovedregelen er lik lønn fra dag 1, men overlater til partene i arbeidslivet på nasjonalt nivå å inngå en eventuell unntaksperiode. Denne løsningen er den del av en "pakke" hvor også det såkalte arbeidstidsdirektivet inngår. I september 2008 ble direktivforslagene oversendt Europaparlamentet, som behandlet og vedtok forslaget uten endringer i plenum 22.10.2008.

Direktivets formål er å beskytte vikaransatte og forbedre kvaliteten av vikararbeid ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte, samt å legge til rette for bruk av vikarbyråer med sikte på å skape arbeidsplasser og å utvikle fleksible former for arbeid.

Innhold

Direktivet tar sikte på å sikre beskyttelse av vikaransatte og forbedre vilkårene for innleide vikarer fra vikarbyråer. Direktivet omfatter vikarer innleid fra vikarbyråer. I følge ordlyden i direktivet og definisjonen av "vikarbyråer" antas direktivet ikke å gjelde for arbeidstakere som leies inn fra andre virksomheter.

Direktivet innfører et prinsipp om likebehandling og ikke-diskriminering i forhold til ordinært ansatte i innleievirksomheten. Samtidig er siktemålet å etablere et hensiktsmessig rammeverk som skal sikre at innleie kan bidra til et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked.

Kjernebestemmelsen som fastsetter et prinsipp om likebehandling finnes i artikkel 5. Her slås det fast at vikaransattes vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår minst skal tilsvare de vilkår den vikaransatte ville hatt dersom vedkommende var ansatt i innleievirksomheten til utførelse av samme arbeid.

Hva som anses som vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår fremgår av artikkel 3 nr. 1 bokstav f), og omfatter arbeidstidens lengde, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og lønn. Også bestemmelser om beskyttelse av gravide og ammende kvinner og barn og unge, samt bestemmelser om likebehandling av menn og kvinner og forskjellsbehandling pga. kjønn, rase, etnisk opprinnelse, religion, tro, funksjonshemming eller seksuell legning skal komme til anvendelse for vikaransatte.

Mye av diskusjonen rundt direktivforslaget har dreid seg om muligheten for å gjøre unntak fra likebehandlingsprinsippet for tidsavgrensede vikaroppdrag - en form for karensperiode. Det ble imidlertid aldri noen enighet om varigheten av denne karensperioden, og et kompromiss ble at vikaransatte har krav på likebehandling fra dag 1.

Det er mulig å gjøre unntak fra likebehandlingsprinsippet mht lønn dersom vikaren er fast ansatt i vikarbyrået og har lønn (fra vikarbyrået) mellom oppdragene jf. art. 5, 2. ledd. For det andre åpner direktivet for at partene ved tariffavtale kan fravike likebehandlingsprinsippet såfremt den generelle beskyttelse av vikaransatte respekteres.

Innleide skal videre bli informert om ledige stillinger i innleievirksomheten, jf. art. 6, 1. ledd.

Medlemsstatene skal også sørge for at en klausul som forbyr eller forhindrer en ansettelsesavtale mellom innleier og den innleide etter leieoppdragets opphør, kan erklæres ugyldig, jf. art. 6, 2. ledd. Vikarbyråer har ikke anledning til å ta betalt av arbeidstakeren for at denne blir innleid til, eller eventuelt ansatt i, brukervirksomheten jf. art. 6, 3. ledd. Innleide skal dessuten nyte godt av sosiale ordninger i innleievirksomheten med mindre annen behandling kan berettiges av objektive grunner, jf. art. 6, 4 ledd. Medlemsstatene skal iverksette tiltak med tanke på å forbedre vikarers opplæringsmuligheter i vikarbyråene, inkludert i periodene mellom oppdrag, med tanke på å ivareta deres karriereutvikling og muligheter på arbeidsmarkedet, eller se til at arbeidslivets parter fremmer dialogen på dette punktet, jf. art. 6, 5. ledd. I tillegg skal medlemslandene/arbeidslivets parter iverksette tiltak med henblikk på å forbedre innleides utdannelsesmuligheter under sitt oppdrag i innleievirksomhetene.

I vikarbyråer skal ansatte som leies ut - under omstendigheter som fastsettes av medlemsstatene - regnes med ved beregningen av om vilkårene for å etablere organer for ansattes representasjon er til stede etter nasjonal lovgivning. Medlemsstatene kan bestemme at slike arbeidstakere også skal telles med ved tilsvarende beregning i innleievirksomheten, jf. art. 7. Innleievirksomheter må gi informasjon om bruk av innleide arbeidstakere når organer for ansattes representasjon informeres om sysselsettingen i henhold til lovgivning, jf. art. 8.

I henhold til direktivets artikkel 4, har medlemsstatene adgang til å begrense eller forby bruk av vikararbeide. Dette må være begrunnet i allmenne hensyn, særlig beskyttelse av vikaransatte, krav til sunnhet og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk. Etter samråd med partene skal eventuelle restriksjoner tas opp til evaluering innen tre år etter direktivets ikrafttredelse.

Direktivet er et minimumsdirektiv, og det er således ikke til hinder for at medlemsstatene har strengere bestemmelser enn det direktivet gir anvisning på. Medlemsstatene skal fastsette regler om sanksjoner ved brudd på direktivets krav, som skal være effektive, forholdsmessige og ha en avskrekkende effekt.

Implementering av likebehandlingsprinsippet

I dag har vi ingen regler som sikrer innleide arbeidstakere de samme arbeids- og ansettelsesvilkår som de ville fått dersom de ble ansatt i innleiebedriften. Det eksisterer således intet forbud mot diskriminering på grunnlag av at arbeidstaker er innleid i arbeidsmiljøloven.

Når det gjelder beskyttelse av gravide og ammende kvinner, barn og unge, samt likebehandling av menn og kvinner, bekjempelse av forskjellsbehandling på grunn av kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, handikap, alder eller seksuell orientering jf. direktivforslaget artikkel 5, 1. ledd annet avsnitt, gjelder det alminnelige diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven for alle ansatte, herunder innleide arbeidstakere.

Begrensninger på innleie

Direktivet gir medlemsstatene adgang til å begrense eller forby bruk av innleide vikarer dersom dette er begrunnet i allmenne hensyn, som for eksempel beskyttelse av arbeidstakere eller forebyggelse av misbruk. Det er i arbeidsmiljøloven gitt hjemmel til Kongen til å forby innleie for visse arbeidstakergrupper. Denne adgangen har foreløpig ikke vært benyttet.

Dagsavisen:

LO i Norges fem største byer krever at regjeringen sier nei til Vikarbyrådirektivet (Bemanningsbyrådirektivet).

Fagbevegelsen og arbeidsgiversiden er enige om at EUs vikarbyrådirektiv strider med arbeidsmiljøloven. Grunnen er at det i direktivet heter at «forbud mot og restriksjoner i bruken av vikararbeid kun kan begrunnes i allmenne hensyn til særlig beskyttelse av vikaransatte». Arbeidsmiljøloven er en klar restriksjon, mener de. Begge parter regner dermed med at EFTA-domstolen vil sørge for at Norge må oppheve denne delen av arbeidsmiljøloven om Norge implementerer direktivet. Men bare fagbevegelsen er bekymret over konsekvensene.

* NHO ønsker vikarbyrådirektivet velkommen nettopp fordi det forutsetter at arbeidsmiljøloven endres. Med færre begrensninger blir det lettere for vikarbyråene å drive sin virksomhet. I dag kan de ikke drive effektivt, mener NHO.

* LO vil at regjeringen skal legge ned veto mot direktivet for å verne om arbeidsmiljøloven, som de mener er svært viktig for å sikre at bruk av vikarer ikke blir mer utbredt enn det er i dag.

– NHO har varslet kamp, og har uttalt at alle snubletråder skal vekk. Da vil vi tape. Det er lite sannsynlig at EU skulle godta strengere bestemmelser for vikarbyråer i Norge enn ellers i EU. Det mener alle juristene jeg har vært i kontakt med, sier faglig leder i Nei til EU, Boye Ullmann.

Derfor krever LO i de fem største byene i landet, samt flere av LOs mindre avdelinger, at regjeringen bruker reservasjonsretten, og sier nei til implementeringen av direktivet i Norge.

Reaksjoner i EU

Reaksjonene på den politiske enigheten er naturlig nok varierende; man har tross alt diskutert disse sakene i årevis. Fem land (Spania, Kypros, Belgia, Hellas og Ungarn) som ble nedstemt i Rådet vil nok fortsatt understreke sin uenighet i kompromisset. ETUC hilser vikarbyrådirektivet velkommen, mens de mener at arbeidstidsdirektivet er uakseptabelt. Mange arbeidsgiverorganisasjoner er skeptiske til vikarbyrådirektivet. I det hele tatt: mye overlates til partene i arbeidslivet på nasjonalt plan; og det kan være duket for harde forhandlinger i mange land. Men det slovenske formannskapet puster ihvertfall lettet ut - og innkasserer en noe uventet fjær i hatten.

Hele direktivet på Norsk:

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:327:0009:0014:DA:PDF

Veien videre:

Direktivene skal nå behandles i Europaparlamentet, sannsynligvis med start i september. EP forventes å votere over forslagene i desember. Hvis EP inntar en annen posisjon enn Rådet, er saken tilbake på ministerenes bord med høyst usikkert utfall. Dersom Parlamentetet og Rådet ikke blir enig på tredje forsøk, faller direktivforslagene. Det er fortsatt usikkert om EP vil behandle de to direktivene som en pakkeløsning, eller om de ønsker å behandle dem separat. Da kan man komme i den situasjonen at det blir et vikarbyrådirektiv, men ingen revisjon av arbeidstidsdirektivet. Det er ikke dette ministrene forespeilte seg en sen nattetime i Luxembourg. Sagaen er mao. ennå ikke over.

Når lov?

Frist for gjennomføring: 05.12.2011 med en implementeringsperiode på 3 år, ikke 2 som først foreslått.

Linker: