Abonner på RSS fra nyheter
Vanndirektivet
Direktiver fra EU, 25.08.2010 13:52
Rammedirektivet for vann skal bidra til å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre en bærekraftig bruk av vannressursene. En rekke direktiver er fastsatt med formål å beskytte vannforekomstene. Rammedirektivet for vann danner en overbygning for alle disse direktivene. Samtidig får direktivet en videre rekkevidde ved å gi grunnlag for å fastlegge overordnede rammer for de aktiviteter som påvirker miljøet i vannforekomstene. Direktivet ble Norsk lov gjennom EØS-avtalen og har gitt innbyggerne i hele Norge tryggere vann.
Utdrag fra regjeringens EØS-notatet om direktivet
Sammendrag av innhold
Rammedirektivet for vann skal bidra til å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre en bærekraftig bruk av vannressursene. En rekke direktiver er fastsatt med formål å beskytte vannforekomstene. Rammedirektivet for vann danner en overbygning for alle disse direktivene. Samtidig får direktivet en videre rekkevidde ved å gi grunnlag for å fastlegge overordnede rammer for de aktiviteter som påvirker miljøet i vannforekomstene.
Direktivet omfatter alt ferskvann, grunnvann og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Landet skal deles inn i nedbørfeltdistrikter som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsoner. Én myndighet skal utpekes som ansvarlig for gjennomføringen av direktivet i hvert nedbørfeltdistrikt.
I hvert nedbørfeltdistrikt skal det innen 2009 utarbeides en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Som grunnlag for arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram skal miljøtilstanden i vannforekomstene kartlegges og klassifiseres, og det skal gjennomføres overvåking på nærmere angitte parametere. Forvaltningsplan og tiltaksprogram skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.
Forvaltningen skal baseres på miljømål som er definert i forhold til både kjemiske og økologiske parametere. Siktemålet er å opprettholde/oppnå såkalt "god tilstand" i alle vannforekomster innen 2015. Når nærmere angitte vilkår er oppfylt, kan fristen for måloppnåelse utsettes eller det kan fastsettes mindre strenge miljømål. For vannforekomster som er sterkt preget av samfunnsnyttig menneskelig virksomhet, f.eks. vassdrag utbygd til vannkraftformål, havner og kanaler (”sterkt endrede vannforekomster”), gjelder mindre strenge krav til økologisk tilstand.
Direktivet skal også beskytte vannmiljøet mot forurensning fra miljøgifter. Utslipp av såkalt ”prioriterte farlige stoffer” skal opphøre innen 20 år. Utslipp av nærmere andre ”prioriterte stoffer” skal gradvis reduseres.
Alle interesserte skal gis mulighet til å delta aktivt i gjennomføringen av direktivet. Alminnelig høring med minst seks måneders høringsfrist skal gjennomføres på flere stadier i arbeidet med forvaltningsplan for nedbørfeltdistriktet. På forespørsel skal det gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som brukes i planarbeidet.
Det pågår et kontinuerlig arbeid med tolking og videreutvikling av rammedirektivet for vann gjennom en felles europeisk implementeringsstrategi. Norge deltar fullt ut i dette samarbeidet, bl.a. gjennom ulike arbeidsgrupper og styringsgrupper, samt i halvårlige møter i det uformelle samarbeidet mellom de såkalte ”vanndirektørene”.
Merknader
Hjemmel
Direktivet er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175(1).
Forholdet til norsk rett
Forskrift til gjennomføring av direktivet i norsk rett er hjemlet i plan- og bygningsloven, forurensningsloven og vannressursloven.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Forskrift til gjennomføring av direktivet i Norge ble fastsatt 15. desember 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007.
Status
EØS-komitéen fattet 28. september 2007 beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen, jf. beslutning nr. 125/2007. Beslutningen inneholder også en tilpasningstekst samt en felles erklæring.
Gjennomføringen av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften), som gjennomfører direktivet i norsk rett og som ble vedtatt ved kgl. res. 15. desember 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007, er godt i gang. Mer informasjon finnes på:http://vannportalen.no, som er et samlested for informasjon om Norges gjennomføring av rammedirektivet for vann og arbeidet med vannforvaltningsforskriften.
Rammedirektivet for vann innlemmet i EØS-avtalen
Rammedirektivet for vann, et av EUs viktigste miljødirektiver, ble i dag innlemmet i EØS-avtalen. Formålet med direktivet er å sikre en god miljøtilstand i både vassdrag, grunnvann og kystnære sjøområder.
- Norges har et godt utgangspunkt for å nå de nye europeiske standardene for vannmiljø. Rammedirektivet for vann tvinger frem en systematisk og samordnet vannforvaltning både i det enkelte land og på tvers av landegrensene i Europa, og de nye verktøyene i direktivet vil være svært nyttige, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.
Rammedirektivet for vann fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Direktivet er allerede tatt inn i norsk rett gjennom en egen forskrift om vannforvaltning. Arbeidet med å gjennomføre forskriften er i første omgang konsentrert til vannforekomster der miljøutfordringene er størst og til grensevassdrag. For disse områdene skal det foreligge tiltaksplaner allerede i 2009, og for de resterende innen 2015.
Vannmiljøet i Norge ligger godt an sammenlignet med andre europeiske land, og over halvparten av alt vann i Norge ser allerede ut til å oppfylle direktivets miljøkrav. I vann­forekomster der miljømålene ikke er oppfylt, skal det iverksettes miljø­forbedrende tiltak.
Forsuring, overgjødsling, fysiske inngrep, miljøgifter og fremmede arter er de viktigste truslene mot vannmiljøet i Norge.
Mer om direktivet og Norges oppfølging av dette finnes på www.vannportalen.no
http://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-131.pdf
Om vanndirektivet - EUs rammedirektiv for vann
Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann.
Miljømålene skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning.
Direktivet på norsk (Utenriksdepartementets foreløpige oversettelse )
Bakgrunn
Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og blir innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc
Mål
Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om ”god tilstand”, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert, gjelder egne, tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel vannkraft) at god status ikke kan nås. Direktivet stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann ift en liste over prioriterte kjemiske stoffer er særskilt farlige for livet i vannet.
Helhetlig forvaltning
Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng for at direktivets mål skal kunne nås. Dette krever gode prosesser og aktiv medvirkning for de som er berørt, og direktivet forutsetter også at alle som er interessert skal gis anledning til å delta.
Direktivet stiller krav til at det gjennomføres en samordnet planleggingsprosess for hvordan miljømålene skal nås.
Direktivet forutsetter at man får på plass et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø. Sentrale elementer i systemet er:
1. Klassifisering av miljøtilstand
Miljømålet i direktivet er at tilstanden i en vannforekomst ikke skal avvike særlig fra naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Hvor stort avvik som tillates vil konkretiseres ved at det utvikles klassifiseringssystemer for de ulike vanntyper. På europeisk nivå samarbeider naboland med like vanntyper, slik at klassegrensene blir sammenliknbare landene imellom.
2. Forvaltningsplan med miljømål.
Gjennom prosessene som er beskrevet ovenfor vil en skaffe oversikt over alle vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de faktisk er i og hvilke forhold som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. Den viktigste funksjonen til forvaltningsplanen er likevel å gi grunnlag for, og støtte opp under myndighetenes arbeid med oppfølging av direktivet i hver vannregion.
Alt overflatevann (ferskt og salt) skal i utgangspunktet nå både god kjemisk og god økologisk status (foruten de sterkt modifiserte vannforekomstene). Grunnvann skal nå god kjemisk status. I tillegg er det krav til vannmengde – at vannuttaket kan ikke være for stort.
Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring
Tiltaksprogrammene som skal utarbeides parallelt med forvaltningsplanene. Tiltaksprogrammene skal konkretisere hvordan direktivets mål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i regionen.
Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak.
Overvåkingsprogram
Å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav, er et av hovedformålene med overvåkingen. Overvåkingen skal også bidra med informasjon om effekt av tiltakene og hvorvidt målene nås.
For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion.
Overvåkingen vil måtte gjennomføres i et samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter. Det må dessuten sikres koordinering med tidligere og pågående nasjonale og eventuelle kommunale overvåkingsprogrammer.
Emneord: vanndirektivet , EØS , miljø , kommuner , miljøkrav