Abonner på RSS fra nyheter
Postdirektivet
Direktiver fra EU, 25.08.2010 14:03
Hensikten med postdirektivet er å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked og sikre allmennheten landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester av 'god kvalitet og til rimelige priser'. Det antas at dette best kan oppnås gjennom at de tidligere nasjonale postverkene gis konkurranse fra andre aktører, samtidig som det settes krav til kvalitet på tjenesten. Akkurat som det første og andre postdirektivet er det ventet at også dette vil bli norsk lov.
En ny rapport fra Kluge Advokatfirma konkluderer med at konsekvensene av et evt. Norsk veto mot det tredje postdirektivet er veldig uklare. Alt fra at EØS-avtalen sies opp til nesten ingenting kan bli konsekvensen. Rapporten fra Kluge Advokatfirma Da er én av fem rapporter om konsekvensene av EUs tredje postdirektiv.
Både de politiske og juridiske konsekvensene er svært uklare. Det er helt klart at EU kan si opp EØS-avtalen hvis de ønsker det, men det er lite trolig. Et mer sannsynlig utfall er at direktivene som omhandler telekommunikasjonstjenester blir satt ut av funksjon. Det vil kunne føre de at norske mobilabonnenter igjen må betale høyere rater enn resten av Europa når vi ringer og sender SMS hjem fra utlandet.
Rapporten konkluderer med at det i praksis vil være vanskelig for Norge å få gjennomslag for noe annet enn en utsettelse av direktivet. Noe lengre utsettelse enn 2 år mener rapporten er urealistisk. Postdirektivet vil dermed bli Norsk lov, bare litt senere enn i resten av Europa.
Les hele rapporten her
Motstandere av norsk EU-medlemskap har utpekt EUs tredje postdirektiv som den nye trusselen mot det norske samfunnet.
Virkeligheten viser imidlertid at dette er en vrangforestilling. Norge har allerede implementert EUs første og andre postdirektiv, noe som gjør at det i dag fri flyt av posttjenester for alle pakker og brev med vekt over 50 gram. Posten har de siste årene gjennomgått en stor omstilling. 23 prosent av Postens inntekter kommer i dag fra virksomhet utenfor Norges grenser. Å nedlegge veto mot EUs tredje postdirektiv vil kunne sette denne virksomheten i fare.
Samtidig er det viktig at posttilbudet er like godt i hele landet. Europeisk Ungdom forventer derfor at norske myndigheter sikrer en ordning med konsesjoner som sikrer hele landet et likeverdig posttilbud.
| Hensikten med postdirektivet er å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked og sikre allmennheten landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester av 'god kvalitet og til rimelige priser'. Det antas at dette best kan oppnås gjennom at de tidligere nasjonale postverkene gis konkurranse fra andre aktører, samtidig som det settes krav til kvalitet på tjenesten. Direktivets formelle betegnelse er “Felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes kvalitet”.
Postdirektivet betegner egentlig flere ledd i en pågående reformprosess i EU hvor liberaliseringen av posttjenester allerede har kommet langt. Det første postdirektivet ble vedtatt I 1997, etterfulgt av en revisjon i 2002. I 2009 kommer en ny revisjon hvor planene er at alle posttjenester skal konkurranseutsettes. Omleggingen innebar i første fase at alle postforsendelser over 350 gram skulle kunne utføres også av andre aktører enn Posten. I 2002 ble vektgrensen senket til 100 gram, og i 2006 ble den satt til 50 gram i de aller fleste medlemsland. I den tredje revisjonen av postdirektivet, som ble vedtatt 27. februar 2008 tas det sikte på å utnytte fordelene ved det indre markedet for posttjenester fullt ut gjennom en full liberalisering av hele markedet. Fristen for å gjennomføre de siste endringene er satt til 31. desember 2010. Konkret innebærer dette at de nasjonale post-selskapene langt på vei er i ferd med å miste sin historiske enerett (monopol) for postsendinger.
Les mer om postdirektivet:
Selv om intensjonene bak postdirektivet er å få en bedre, rimeligere og likere posttjenste i hele EU-området mener mange at det motsatte kan skje. Kritikerne frykter at direktivet vil gi dårligere posttjenster i distriktene og ramme de ansattes vilkår. I deler av landet med få innbyggere kan det bli vanskelig å tiltrekke seg nok aktører til å oppnå et effektivt marked og effektiv konkurranse. Direktivet gir imidlertid rom for offentlige subsidier i slike tilfeller. Det er særlig de postansattes organisasjoner som stiller seg negativt til det nye direktivet. |
http://www.europaveien.no/index.php?option=com_content&task=view&id=676&Itemid=223
Postdirektivet truer ingen
EUs postdirektiv er ingen ulv i fåreklær, snarere får i ulveklær. Distrikts-Norge har ingenting å tape på å liberalisere postleveranser.
Debatt innlegg fra Magnus Schei Masterstudent ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og vitenskapelig assistent ved Institutt for privatrett i Dagsavisen
EUs tredje postdirektiv har møtt stor motbør i Norge. Denne kritikken bygger i hovedsak på forutinntatte holdninger, preget av en generell skepsis til EU. Postdirektivet vil verken vanskeliggjøre postleveranser til Distrikts-Norge eller være et kostnadssluk for staten. Tvert imot vil hele Norge etter all sannsynlighet tjene på å liberalisere postmarkedet. Jeg skal ikke uttale meg om eventuelle miljømessige eller arbeidsmessige konsekvenser. Mitt anliggende er å komme påstanden om at direktivet vil vanskeliggjøre postleveranser til Distrikts-Norge til livs.
Posten har i dag enerett til å levere post. Forutsetningen for denne eneretten er at Posten skal gi et landsdekkende tilbud av postsendinger. Enhetsportoen sikrer at prisen på posttjenester skal være lik uavhengig av hvilke avstander posten må fraktes. Dette er nødvendig i langstrakte Norge, da postleveranser til avsidesliggende områder (høykostmarked) er ulønnsomme. Det er kun leveranser til sentraliserte strøk (lavkostmarked) som vil være lønnsomme. Hvordan kan en da hevde at liberalisering av postmarkedet ikke vil få betydning for postleveransen til Distrikts-Norge? Ingen rasjonelle private aktører vil jo frivillig begi seg inn på et tapsprosjekt.
Først en kort diskurs til EU-retten. Her har vi det siste tiåret sett en omfattende fokusering på og utvikling av såkalte «tjenester av allmenn økonomisk betydning». Dette er tjenester som markedet ikke selv tilbyr i tilstrekkelig omfang, men som staten likevel ønsker at borgerne skal få tilgang til. Typiske eksempler på slike tjenester er energimarkedet, eksempelvis elektrisitetsdistribusjon, transport og allmennkringkasting. Opprettelsen av og funksjonen til EUs «indre marked», som Norge er tilknyttet gjennom EØS-avtalen, hviler på markedsøkonomiske betraktninger. En sentral forutsetning for et velfungerende indre marked er prinsippet om fri konkurranse, og derved også fraværet av statlig inngripen. Gitt denne forutsetningen, virker det vanskelig for staten å sikre borgerne tilgang til tjenester av allmenn økonomisk betydning i et liberalisert marked.
Det er imidlertid ikke slik at nasjonalstatene er frarøvet ethvert virkemiddel i den politiske verktøykassen. Særlig gjelder dette på området for tjenester av allmenn økonomisk betydning. Først et kort blikk på dagens situasjon. I dag er det først og fremst Posten selv som subsidierer sine leveranser til avsidesliggende strøk ved monopoloverskuddet fra lavkostmarkedet, såkalt kryssubsidiering. Det er imidlertid postkundene bosatt i lavkostmarkedet som bærer den økonomiske byrden til slutt. I den grad dette overskuddet ikke er tilstrekkelig, vil staten spytte inn penger ved statlige kjøp. Også her er det til syvende og sist borgerne som i fellesskap finansierer postleveransen til Distrikts-Norge. En liberalisering av postmarkedet vil åpne for at Posten får konkurranse fra andre aktører. Basert på erfaringer fra andre land, særlig Sverige som liberaliserte postmarkedet allerede i 1993, er det grunn til å anta at konkurransen vil føre til effektivitetsgevinster i form av lavere priser, bedre kvalitet og større innovasjon. De samme aktørene vil ikke etablere seg i høykostmarkedet. Frykten for «å skumme fløten» synes nærliggende. Hvordan kan staten unngå slik «cherry picking»?
Først og fremst er staten nødt til å fastholde Postens forpliktelse til å levere post til desentraliserte kommuner. Utfordringen blir da hvordan disse leveransene skal finansieres når overskuddet fra lavkostmarkedet minskes. Svaret er at finansminister Kristin Halvorsen (SV) må åpne lommeboken og betale for Postens merkostnad. I den grad staten overholder reglene i anbudsdirektivene, vil statens kjøp falle utenfor hele statsstøtteforbudet. EU-rettslig legger en da til grunn at Posten driftes effektivt. Selv om staten ikke gjennomfører en anbudskonkurranse og selv om det skulle vise seg at deler av Postens kostnader skyldes ineffektivitet, vil statens kjøp likevel kunne være forenlig med fellesskapsretten etter unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen. I likhet med dagens situasjon er det altså borgerne i fellesskap, nå kun gjennom skatteinnbetalinger, som subsidierer postleveransene til Distrikts-Norge. Alternativt kan det opprettes et kompensasjonsfond. Posten finansieres da gjennom innbetalinger fra de konkurrerende aktørene. Også her er det grunn til å anta at det er kundene som i siste runde må bære den økonomiske byrden.
Etter ratifiseringen av EUs 1. og 2. postdirektiv er Postens enerett redusert til brev under 50 gram. Ved en eventuell ratifisering av EUs 3. postdirektiv vil også denne eneretten opphøre. Som påvist ovenfor taler de beste grunner for at liberalisering av postmarkedet vil være til gunst for Norge, herunder også Distrikts-Norge. Kritikken mot direktivet er mer et utslag av generell EU-skepsis enn en reell skepsis mot postdirektivet. Ved å forkle EU-debatten i postdirektivets svøpe, gjør imidlertid EU-motstanderne seg selv en bjørnetjeneste. Borgernes tilgang til disse tjenestene er viktig i EU-retten og postdirektivet er intet unntak. Postdirektivet er ingen ulv i fåreklær, snarere får i ulveklær.
http://www.dagsavisen.no/meninger/article429058.ece
Tredje postdirektiv
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/6/EF av 20. februar 2008 om endring av direktiv 97/67/EF vedrørende full realisering av det indre marked for posttjenester i Fellesskapet
Directive 2008/6/EC of the European Parliament and of the Council of 20 February 2008 amending Directive 97/67/EC with regard to the full accomplishment of the internal market of Community postal services
Det tredje postdirektivet ble vedtatt 27. februar 2008. Det er ikke vesentlige endringer fra det direktivutkastet som forelå høsten 2007. Dato for gjennomføring av liberaliseringen av det indre markedet for posttjenester er satt til 31. desember 2010 med mulighet for enkelte navngitte medlemsstater til å utsette liberaliseringen i ytterligere 2 år - dvs. til 31. desember 2012. Bakgrunnen for det tredje postdirektivet er ønsket om å utnytte fordelene ved det indre markedet for posttjenester fullt ut gjennom en full liberalisering av hele markedet. Posttjenester i Fellesskapet er i dag regulert gjennom postdirektivet fra 1997 (97/67/EF) som garanterer borgerne posttjenester av høy kvalitet. Direktivet har høyest mulig tjenestekvalitet som mål, gjennom en progressiv åpning av markedet ved gradvis å redusere omfanget av eneretten (fra 2006 redusert til 50 gram). Det nye direktivet er det siste steget i en lang reformprosess, der man allerede har sett at store deler av det europeiske postmarkedet har blitt liberalisert. Direktivet pålegger medlemsstatene fortsatt å opprettholde universelle tjenester for alle kunder når det gjelder innsamling og levering av post minst 5 dager i uken til overkommelige priser i hele territoriet.
Emneord: postdirektivet , Post , Samarbeid , Direktiv , Veto