Abonner på RSS fra nyheter
Pasientdirektivet
Direktiver fra EU, 25.08.2010 14:27
Det er nå politisk enighet i EU om pasientrettighetsdirektivet. Direktivet vil føre til fritt sykehusvalg i hele Europa. Det gir mange muligheter, men også en del utfordringer.. En stadig større andel nordmenn benytter seg allerede av helsetjenester i et annet land i Europa. Direktivet kommer som et var til den økende helseturismen og nye bosettingsmønster. Vi reiser til utlandet for å få rimeligere øyeoperasjoner, for kosmetiske inngrep, eller vi får behandling når vi blir syke på ferie. Både jobboppholdene og feriene har blitt lengre og behovet for helsetjenester har økt. I tillegg vet vi stadig mer om behandlingsmuligheter og -tilbud gjennom internett og andre informasjonskanaler.
Dersom EU vedtar pasientrettighetsdirektivet i den formen det per i dag er politisk enighet om, vil det gjøre det lettere å reise til utlandet for behandling – og da med en ordning som sikrer en fastlagt dekning av utgiftene. Hovedgrunnen for lovforslaget er å få fri bevegelighet av helsetjenester, innenfor rammene av nasjonale helsetilbud. Dette vil gi pasienten mulighet for å velge det beste tilbudet blant medlemslandene, uavhengig av hjemland. Når pasientene flytter på seg, så gjør helsepersonell det samme. Vi må derfor nå sikre at det utvikles gode mål for kvaliteten på helsetjenestene i Europa.
Forslaget til direktiv slik det fremstår nå vil bidra til å styrke pasientsikkerheten. Det er også positivt at forslaget fokuserer på økt samarbeid om helsetjenester, på tvers av landegrenser. Vi mener også at det er betryggende at det heretter skal være de folkevalgte som gjennom direktivet skal utforme lovverket. Frem til nå har rettssaker i EU-domstolen vært toneangivende.
Det må ikke bli slik at kun de med fet lommebok, og som dermed kan betale mellomlegger mellom refusjon og hva oppholdet på sykehuset faktisk koster, blir dem som benytter seg av mulighetene. Om direktivet, den dagen det blir vedtatt ikke sikrer likhet for alle, uavhengig av privat økonomi, må norske myndigheter på annen måte sørge for likebehandling for norske statsborgere og andre som har fast opphold i Norge. Dette kan gjøres ved å gi garanti for betaling av behandlingen pasienten skal gjennom i et annet land.
Det må heller ikke bli slik at enkelte land ser muligheten for å styrke helsetilbudet for deretter å tilby lukrative ordninger til "pasientturister" og dermed ikke ha plass til egen befolkning. Språk er et annet problem som kan føre til at kun de ressurssterke benytter seg mulighetene i "fritt europeisk sykehusvalg". Den reelle muligheten til å nyttegjøre seg behandlingstilbudet i et annet land vil i mange tilfeller ha sammenheng med pasientens evne til å forstå og kommunisere på det aktuelle behandlingsspråket.
Hadde norske politikere vært på innsiden av prosessen kunne vi påvirket direktivet og sikret de delene som kan skape usikkerhet for pasientene. Pasientdirektivet er ikke perfekt, men det er et stort skritt for bedre pasientrettigheter i Europa. Direktivet vil bli Norsk lov gjennom EØS-avtalen, det er bra, men det hadde vært enda bedre om norske politikere kunne påvirket innholdet.
http://195.159.253.229/artikkel.cfm?CID=13799
Regjeringa ser ikkje ut til å ha vesentlege innvendingar mot EU sitt pasientrettsdirektiv.
I førre veka overleverte statssekretær Rigmor Aasrud (A) den norske regjeringa sine synspunkt på EU sitt pasientrettsdirektiv til EU. Det gjekk føre seg på EU sitt uformelle helseministermøte i Jönköping. Som Klassekampen tidlegare har omtalt, har det frå fleire hald, mellom anna Den norske legeforeningen og Fagforbundet, komme kritiske kommentarar til det pasientrettsdirektivet som det har vore arbeidd med i EUsystemet i lang tid. Den raudgrønne regjeringa har i utgangspunktet ikkje vore negativ til direktivet, og det dokumentet som no vart overlevert, inneheld heller ingen vesentleg kritikk av direktivet.
Noreg «happy»
«Norway would be happy» for å tilby assistanse og bidra konstruktivt til det vidare arbeidet med direktivteksten, les vi i dokumentet. Eitt spørsmål som har vore oppe fleire gonger i debatten om direktivet, er korleis medlemsstatane skal kunna planleggja sitt eige helsevesen dersom innbyggjarane skal stå fritt til å velja behandling utanlands. Regjeringa understrekar at høve til planlegging og kostnadskontroll vil vera viktig for det vidare arbeidet, og ønskjer ein nærare definisjon av kva som skal forståast med sjukehusbehandling (hospital care).
Private helseaktørar
Regjeringa støttar ei avgrensing til helsetenesteleverandørar som er knytte til offentleg helseteneste eller helseforsikring, «så langt det er mogeleg innafor ramma av reglane for fri flyt av tenester». Å dekkja kostnadene til private helsetenester kan komma i motsetnad til nasjonale helseprioriteringar.
Men korleis dette i praksis kan sameinast med frit flyt av tenester, går ikkje fram av dokumentet.
Sjeldne sjukdommar
Direktivet seier at betre samarbeid mellom medlemsstatane skal gi betre helsetilbod til pasientar med sjeldne sjukdommar. Den norske regjeringa understrekar at det må vera klare reglar på dette punktet, og at utvida rett til behandling for sjeldne sjukdommar berre skal gjelda dersom heimlandet ikkje kan gi adekvat behandling, og at dette vanlegvis ikkje vil gjelda behandling som ikkje er tilrekkeleg testa vitskapleg internasjonalt. «Adekvat behandling» er ikkje nærare definert.
EUparlamentet har avgjort at langtidsbehandling ikkje skal vera omfatta av direktivet. Det er den norske regjeringa einig i.
Emneord: Pasientdirektivet , helsetjenester , Direktiv , EØS , Samarbeid