Hjem /

Fakta om EU / Direktiver fra EU / Kjemikaliedirektivet / REACH

Kjemikaliedirektivet / REACH

Kjemikaliedirektivet / REACH

Direktiver fra EU, 25.08.2010 14:08

Emneord: Kjemikaliedirektivet , REACH , kjemikalier , miljø , helse

Målet med REACH er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse og for miljøet, samt å styrke bedriftenes konkurranseevne og nyskapning. Felles regler for alle EØS-land skal sikre at det indre markedet fungerer etter hensikten. REACH vil føre til at mer informasjon om kjemiske stoffers helse- og miljøskadelige egenskaper blir lettere tilgjengelig for myndighetene og publikum. Bedriftene får større selvstendig ansvar for dokumentasjon, vurdering og forsvarlig håndtering av kjemiske stoffer.

Målet med REACH er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse og for miljøet, samt å styrke bedriftenes konkurranseevne og nyskapning. Felles regler for alle EØS-land skal sikre at det indre markedet fungerer etter hensikten. REACH vil føre til at mer informasjon om kjemiske stoffers helse- og miljøskadelige egenskaper blir lettere tilgjengelig for myndighetene og publikum. Bedriftene får større selvstendig ansvar for dokumentasjon, vurdering og forsvarlig håndtering av kjemiske stoffer.

Totalt ca. 30.000 stoffer forventes å bli registrert under REACH i perioden fra 1. juni 2008 til 31. mai 2018.

Det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)

I forbindelse med REACH ble det Europeiske Kjemikaliebyrået (ECHA) etablert 1. juni 2007 i Helsinki. Byrået skal blant annet:

  • Stå for den praktiske håndteringen av registreringen, vurderingen av testforslag og kontroll av om registreringene oppfyller kravene.
  • Stå for den praktiske administrasjonen av godkjenningsordningen og for utarbeiding av veiledninger til industri og myndigheter.
  • Lede og koordinere arbeidet i de forskjellige komiteene og Forumet.

Vi har nasjonalt ansvar

Hvert land i EØS-området har utpekt en myndighet som har det nasjonale ansvaret for å gjennomføre, koordinere og følge opp REACH.  I Norge er det Klima- og forurensningsdirektoratet som har fått denne oppgaven.

Framstillere og importører har grunnleggende ansvar

Det grunnleggende ansvaret for å tilegne seg kunnskap pålegges framstillere og importører av kjemiske stoffer og stoffer i stoffblandinger og produsenter av produkter. Videre innføres det krav om en mer effektiv kommunikasjon mellom leverandørene og brukerne av de kjemiske stoffene. REACH er et omfattende regelverk, og forberedelsene til å oppfylle kravene bør starte nå.

REACH står for Registrering (Registration), Vurdering (Evaluation), Godkjenning (Authorisation) og Begrensning (Restriction) av kjemikalier (Chemicals)

Hvilke hovedelementer inneholder REACH

 Registrering:

Framstillere og importører skal registrere alle kjemiske stoffer og stoffer i stoffblandinger til ECHA når stoffene foreligger i mengder større eller lik 1 tonn per år per framstiller eller importør. Registreringsplikten gjelder i visse tilfeller også for stoffer i produkter. Med framstiller menes den som framstiller et stoff innen EØS-området og med importør menes den som er ansvarlig for importen av et stoff til EØS-området. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er innfasingsstoffer eller ikke-innfasingsstoffer og uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke.  For preregistrerte stoffer er det fastsatt overgangsordninger for når disse må registreres.

Hvis innfasingsstoffer ikke er preregistrert, kreves full registrering fra 1.6.2008. Registreringen må være gjennomført før stoffene kan framstilles eller importeres.

For å spare ressurser og unngå unødvendige dyreforsøk og andre forsøk, kreves det at framstillere/produsenter/importører av det samme stoffet registrerer sammen og deler dataopplysningene, ved samarbeid i forum for utveksling av opplysninger om stoffer (SIEF).

Stoffer som inngår i kosmetikk og matvareemballasje, skal også registreres til ECHA når de foreligger i mengder fra og med 1 tonn pr år. Fristene for registrering er de samme som for de øvrige stoffene.

Det skal betales gebyrer for registreringer til ECHA. 

Vurdering

ECHA i samarbeid med nasjonale myndigheter skal vurdere informasjonen og forslag til videre testing som er sendt inn ved registreringen. Det skal avgjøres om det er behov for risikoreduserende tiltak gjennom godkjenning eller begrensninger, eller om informasjonen må gis til andre myndigheter.

Godkjenning
Begrensning
Informasjon i forsyningskjeden
Produkter

Produsenter eller importører av produkter som inneholder stoffer som er ment å frigis ved normal bruk må registrere stoffene til ECHA når stoffene inngår i mengder totalt mer enn 1 tonn per år per produsent/importør, se REACH artikkel 7.

Alle produsenter eller importører av produkter må forholde seg til følgende informasjonskrav  for stoffer i produkter som er oppført på kandidatlisten, selv om det ikke er tilsiktet at stoffene skal frigis ved normal bruk:

  • Informasjon til kunder
    Fra 28.10.2008 må alle leverandører av produkter som inneholder stoffer på kandidatlisten i en konsentrasjon over 0,1 prosent sørge for at deres kunder får informasjon om sikker håndtering av disse produktene (inkl. minimum navn på stoffet) og på forespørsel fra forbruker plikter de å gi slik informasjon innen 45 dager, se REACH artikkel 33. Denne informasjonsplikten gjelder også uavhengig av tonnasje
  • Informasjon til ECHA
    Fra 1.12.2011 må alle framstillere eller importører av produkter melde fra til ECHA hvis deres produkt inneholder mer enn 0,1 prosent av et stoff på kandidatlisten og mengden av stoffet er mer enn 1 tonn pr. år, se REACH artikkel 7. Unntak kan gis hvis man kan utelukke at eksponering for stoffet skjer, inkludert fra avfall. ECHA kan til enhver tid kreve at et stoff i et produkt skal registreres hvis det er grunn til å tro at stoffet frigis og utgjør en risiko for helse eller miljø.
Offshore petroleumsvirksomhet

REACH gjelder også for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.  Det er viktig at landbasert og offshorebasert industri håndteres likt.

Klassifisering og merking

Bedriftene skal fremdeles ha ansvar for å klassifisere og merke sine stoffer og stoffblandinger i henhold til kriteriene for klassifisering av farlige stoffer for alle iboende egenskaper, inkludert klassifisering med hensyn til miljøeffekter (såfremt stoffene ikke står på Annex I til rådsdirektiv 67/548/EØF).

Bedriftene skal melde sine klassifiseringer av stoffer til ECHA når stoffene registreres. Industriens klassifisering skal tas inn i en database (”Classification and Labelling Inventory”) som opprettes hos ECHA. Noe av informasjonen i databasen skal være offentlig tilgjengelig, mens annen informasjon bare skal være tilgjengelig for de som har levert informasjon om samme stoff. Hvis det er angitt ulik klassifisering for samme stoff, skal de involverte bedriftene bestrebe seg på å bli enig om en felles klassifisering for stoffet.

Når det gjelder harmonisert klassifisering og merking på fellesskapsnivå, skal myndighetene fra 1. juli 2007 normalt fokusere på stoffer som er kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige samt stoffer som er allergifremkallende ved innånding. I tillegg kan det fra sak til sak vedtas harmonisert klassifisering for andre egenskaper.

Forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) innfører blant annet nye farepiktogrammer. Regelverket skal tre i kraft i Norge senest 1. desember 2010 og vil gjelde parallelt med forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier fram til 1. juni 2015.

http://www.klif.no/naringsliv/Kjemikalieregelverket-REACH/Mer-om-REACH/

Kjemikaliedirektivet/REACH- Europalov

Europaparlamentet og Rådet vedtok i desember 2006 et nytt kjemikalieregelverk - omtalt som REACH (Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals). Et av hovedformålene er å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø ved å få bedre kontroll med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier. Dette skal oppnås ved en systematisk registrering av kjemikalier som er på markedet, der det stilles krav til opplysninger om kjemikaliers helse- og miljøeffekter. Bruken av de farligste kjemikaliene skal underlegges strenge krav om godkjenning. Industrien får hovedansvar for å vurdere sine kjemikalier, foreslå og sette i verk sikkerhetstiltak ved bruk og sørge for informasjon gjennom alle leddene i forsyningskjeden (produsenter, importører, distributører og nedstrømsbrukere.)

Det er også målsetting med REACH å opprettholde og forbedre konkurranseevnen til den europeiske industrien og sikre fri bevegelse av stoffer i det indre marked. Hensyn til dyrebeskyttelse er også sentralt i REACH ved at dyreforsøk skal begrenses og unngås hvis mulig.

REACH erstatter mye av det nåværende EU/EØS-regelverket på kjemikalieområdet. REACH opphever skillet mellom såkalt eksisterende stoffer og nye stoffer, hhv forordning (EØF) nr. 793/93 og direktiv 93/76/EØF som oppheves 1. juni og 1. august 2008. Direktiv 91/155/EØF om HMS-datablad oppheves ved ikrafttredelse av REACH (inkluderes i REACH del IV).

Begrensningsdirektivet 76/769/EØF oppheves 1. juni 2009, dette går inn som vedlegg XVII i REACH. REACH berører ikke arbeidsmiljødirektivet 89/391/EØF, heller ikke IPPC-direktivet (96/61/EF) eller rammedirektivet for vann (2006/60/EF). Det følger av artikkel 15 i REACH at stoffer som er tillatt etter plantevernmiddeldirektivet (91/414/EØF) eller biociddirektivet (98/8/EF) anses å være registrert i henhold til REACH, såfremt stoffene ikke også benyttes til andre formål enn i plantevernmidler eller biocider.

Regelverket består av følgende fem hovedelementer:

Registrering:
REACH medfører krav om registrering av alle stoffer som produseres eller importeres i mengder over 1 tonn pr år pr produsent eller importør. Kravene til dokumentasjon er avhengig av hvor farlige stoffene er, og i hvor stor mengde de produseres og importeres. Registreringskravene gjelder ikke for stoffer under grensen på 1 tonn, men alle stoffene omfattes av autorisasjonskravene.

Evaluering :
Det er to former for evaluering:
Dossier-evaluering: Ved registreringen skal det fremlegges forslag til ytterligere testing. For å unngå unødvendige dyretester skal industriens forslag til testing evalueres av kjemikaliebyrået når det gjelder stoffer som har, eller hvor det mistenkes PBT/vPvB-egenskaper (persistente, bioakkumulerbare, giftige), CMR-egenskaper (kreft, mutagene, reproduksjonsskadelige) eller allergifremkallende egenskaper.

Stoff-evaluering: Kjemikaliebyrået skal i samarbeid med nasjonale myndigheter utvikle kriterier for å prioritere stoffer som skal gjennomgå videre evaluering. Disse stoffene skal publiseres på en liste og med en fordeling av hvilke nasjonale myndigheter som får ansvaret for å evaluere de prioriterte stoffene.

Autorisasjon:
De farligste kjemikaliene (PBT/vPvB-stoffer, CMR-stoffer eller med tilsvarende alvorlige egenskaper) underlegges en autorisasjonsordning (godkjenning). For disse typer farlige kjemikalier gjelder krav om autorisasjon uansett mengdegrense. Autorisasjon foregår i to trinn. For det første avgjøres det hvilke stoffer som skal inkluderes i autorisasjonsprosedyren. Når stoffet er inkludert i systemet, og er ført opp på vedlegg XIV i REACH, starter andre trinn. De som ønsker å bruke eller markedsføre et slikt stoff, må søke om autorisasjon for hvert bruksområde innen en gitt tidsfrist. En slik søknad skal bl.a. inneholde en analyse av mulige alternativer. Foreligger det alternativer skal det også leveres en substitusjonsplan. Hvis det ikke er alternativer må det leveres informasjon om relevante forsknings- og utviklingsalternativer som finnes. En autorisasjon gis med gitte betingelser hvis det kan dokumenteres at risikoen ved bruk av stoffet er tilstrekkelig under kontroll. For miljøgifter og CMR-stoffer uten sikre terskelverdier skal det normalt ikke gis autorisasjon om det finnes tekniske og økonomisk mulige alternativer.

Restriksjoner:
Denne delen av regelverket består av forbud og bruksbegrensninger knyttet til enkeltstoffer. Hensikten er å ha et sikkerhetsnett for å fange opp uønskede konsekvenser som følge av autorisasjonsordningen. Det kan ikke gis autorisasjoner som er i strid med restriksjonene. Alle reguleringer gjennom begrensningsdirektivet (direktiv 76/769/EØF med senere endringer) tas inn i restriksjonsdelen (vedlegg XVII) fra 1. juni 2009.

Nytt kjemikaliebyrå - European Chemical Agency (ECHA):
Det er opprettet et nytt kjemikaliebyrå i tilknytning til REACH som er lagt til Helsinki.

Direktiv 2006/121/EF innfører endringer i direktiv 67/548/EØF (om klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer) for å tilpasse, og å sørge for at bestemmelser i regelverket om klassifisering og merking av farlige stoffer oppdateres i forhold til de aktuelle bestemmelsene i REACH-forordningen.

Merknader

Kjemikalieområdet er en del av EØS-avtalen, og en overveiende andel av dagens kjemikalieregelverk i Norge er en gjennomføring av EØS-regelverk. REACH erstatter store deler av dette regelverket som er gjennomført i norske forskrifter. Nærmere bestemt innebærer REACH at forskriftene om forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer og vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer etter hvert vil oppheves. Det samme gjelder enkelte bestemmelser i produktforskriften som gjennomfører dagens begrensningsdirektiv, mens regelverket om klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer skal fortsatt bestå som eget regelverk. Bestemmelsene om utarbeidelse og distribusjon av HMS-data tas inn i REACH.

På oppdrag av Miljøverndepartementet har Statens forurensningstilsyn (SFT) foretatt en vurdering av konsekvensene av å innføre REACH i Norge. Denne konsekvensvurderingen ble oppdatert i mars i 2007. Hovedkonklusjonene fra denne vurderingen er at REACH er samfunnsøkonomisk lønnsomt, først og fremst fordi det vil øke tilgangen til informasjon om helse- og miljøeffektene av stoffene på markedet, og derigjennom gi grunnlag for bedre regulering av helse- og miljøfarlige stoffer.

Økt informasjon om stoffenes helse- og miljøeffekter vil gi bedre grunnlag for klassifisering og advarselsmerking av kjemikaliene og vil bidra til reduserte helse- og miljøskader. Autorisasjon (godkjenning) av de farligste kjemikaliene vil føre til begrensning i bruk og utslipp av disse stoffene, og dermed redusert skade på natur og økosystemer. Den økte informasjonen vil videre komme til nytte ved nasjonale oppgaver som for eksempel tillatelser til utslipp etter forurensningsloven, prioritering av stoffer til overvåkningsprogrammer, det nasjonale arbeidet med prioriterte miljøgifter og tiltak i forhold til grunnforurensning og avfallshåndtering. Dette vil redusere omfanget av skader på natur og økosystem, og redusere behovet for til dels meget kostbare opprydningsaksjoner i fremtiden. Arbeidet med å identifisere nye miljøgifter vil dessuten være et viktig grunnlag i arbeidet med globale konvensjoner, og bidra til å begrense og hindre at nye miljøgifter vil gjenfinnes i miljøet og bl.a. Arktis i fremtiden.

Pliktsubjektene i REACH er først og fremst produsent, importør og nedstrømsbruker ("downstream user"). De fleste virksomhetene i Norge som vil få plikter etter REACH vil være å anse som nedstrømsbrukere, enten fordi de fremstiller et nytt kjemisk produkt som selges videre eller fordi de selv tar stoffet (eller produktet i bruk). I det første tilfellet vil nedstrømsbrukerne både være produsent og arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven (forutsatt at vedkommende har arbeidstakere), i det andre tilfellet kun arbeidsgiver. Nedstrømsbrukerne har en rekke plikter etter REACH-forordningen.

REACH skal ikke berøre arbeidsmiljølovgivningen. På noen områder oppretter imidlertid REACH systemer som grenser til arbeidsmiljølovgivningen. Blant annet gjelder dette for grenseverdier for farlige stoffer. På arbeidsmiljøområdet blir det utarbeidet såkalte yrkeshygieniske grenseverdier for farlige stoffer på arbeidsplassen. For stoffer som blir produsert/importert i 10 tonn/år eller mer skal ansvarlig firma blant annet utarbeide en kjemisk sikkerhetsrapport, som skal inneholde såkalte "Derived No Effect Level (DNEL-verdi; dvs. et beregnet nivå av det kjemiske stoffet som antas å ikke ha effekt) for forskjellige eksponeringsscenarier. Disse DNEL-verdiene bør ikke overskrides. De skal inngå i HMS-databladet punkt 8, dvs i samme punkt som de nasjonale yrkeshygieniske grenseverdiene.

Forholdet mellom DNEL-verdiene og grenseverdiene som fastsettes av Arbeidstilsynet er ikke avklart, for eksempel hvilke av disse verdiene arbeidsgiver skal forholde seg til ved risikovurdering og tilrettelegging i arbeidet. Ifølge opplysninger er spørsmålet fortsatt under diskusjon i EU også.

Direktivene på arbeidsmiljøområdet når det gjelder kjemisk helsefare er minimumsdirektiver (direktiv 98/24/EF om kjemisk agens og direktiv 2004/37/EF om kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier). Norge har på enkelte områder, bl.a. når det gjelder grenseverdier og visse typer kreftfremkallende kjemikalier stilt strengere krav enn EU. Fordi det i REACH blir fastslått at arbeidsmiljølovgivningen ikke skal bli berørt av forordningen, legges det til grunn at disse strengere kravene fortsatt kan bli stilt.

Industrien vil pålegges gebyr knyttet til registrering, søknader om unntak for forskning og utvikling og søknader om autorisasjon. Størrelsen på gebyrer er foreløpig ikke besluttet, men skal fastsettes gjennom en kommisjonsforordning som skal vedtas innen 1. juni 2008.

For nærmere detaljer om vurdering av kostnader og nytte vises det til dokumentet "Vurdering av konsekvensene av å innføre EUs nye kjemikalieregelverk REACH i Norge" datert 30. mars 2007 som er utarbeidet av Statens forurensningstilsyn. Konsekvensvurderingen er oversendt Finansdepartementet.

Bestemmelser i REACH gir overgangsordninger som norske bedrifter kan benytte forutsatt at forordningen innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk regelverk. Det helt sentrale i denne sammenheng er at i perioden 1. juni 2008 til 1. desember 2008 må alle eksisterende stoffer preregistreres til kjemikaliebyrået for å få innvilget overgangsordninger for registrering på 3,5 år til 11 år som er gitt for disse stoffene. Hvis Norge ikke gjennomfører eller er vesentlig forsinket i gjennomføringen av REACH vil europeiske kunder av norske bedrifter risikere å få plikter som importører, og dette vil medføre direkte konkurransevridning for norsk industri som vil miste handelspartnere og markedsandeler.

 I henhold til EØS-avtalen (art 99 og 100) har Norge og de andre EFTA-landene rett til å delta i Kommisjonens ekspertsamarbeid på linje med medlemslandene, og har også rett til å følge arbeidet i regulatoriske komiteer (komitologi-komiteer).

 Det er derfor helt sentralt for Norge å kunne delta i det nyopprettede kjemikaliebyrået i Helsinki. Det opprettes flere rådgivende komiteer hvor det vil bli oppnevnt eksperter fra medlemslandene (bl.a. for risikovurdering, samfunnsøkonomiske analyser og for medlemslandenes stoffvurderinger mv.). Kjemikaliebyrået vil ha et styre og et sekretariat som skal bistå komiteene, og dessuten ha det administrative ansvaret for bl.a. registrering, evaluering og opprettelse av kjemikaliedatabasen.

Kjemikaliebyrået skal finansieres delvis ved støtte fra Kommisjonen - og evt. EØS/EFTA-landene - og delvis ved innkreving av gebyrer for bedrifter som ønsker å registrere stoffer. I de første årene vil inntektene komme hovedsakelig fra Kommisjonen, deretter vil gebyrene utgjøre hovedinntektene. For 2007 vil budsjettet være om lag 15,4 millioner euro. For 2008 har det blitt foreslått 66 millioner euro i støtte fra Kommisjonen. Dette skal imidlertid behandles av både Parlamentet og Rådet slik at det kan bli noen justeringer av denne summen.

 Det er anslått at Norges andel for 2008 vil være om lag 1,4 millioner euro. Det skal derfor utarbeides proposisjon om Stortingets samtykke til om REACH kan innlemmes i EØS-avtalen, herunder deltakelse i kjemikaliebyrået og kostnader knyttet til oppfølging av regelverket. Beslutningen om innlemmelse i EØS-avtalen vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

REACH-regelverket har vært på nasjonal høring.

 Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Det er imidlertid behov for tilpasningstekster i EØS-avtalen for blant annet å sikre EFTA-landenes innflytelse og deltakelse.

 REACH er nærmere beskrevet i St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid som ble lagt fram i desember 2006.

 Norge har gjennom hele prosessen og de ulike fasene i fht. utviklingen av REACH vært aktiv og levert inn mange innspill og kommentarer. Norges synspunkter har blitt fremlagt i både brev og på møter med aktuelle personer i EU-systemet både på politisk nivå og embedsnivå.

 Miljøvernmyndighetene deltar også i Competent Authority- og Commission Working Group-møter i tillegg til deltakelse i RIP-grupper (REACH in Practice). Dette er møter der REACH har vært diskutert, særlig var Competent Authority-gruppen et viktig diskusjonsforum tidlig i prosessen.

 Det har også vært jevnlig kontakt mellom myndigheter og berørte parter i forbindelse med REACH og behandlingen av forslaget. Norge har gjennom EFTA flere ganger levert kommentarer til Kommisjonen. Norge sendte inn mer detaljerte kommentarer til internetthøringen som Kommisjonen gjennomførte (juli 2003). I forkant av internetthøringen ble det bl.a. avholdt møte med sentrale organisasjoner innenfor industri, miljøvern, arbeidsgiver og arbeidstaker. Miljøverndepartementet sendte ut brev til alle departementer pluss en rekke organisasjoner hvor forslaget ble vedlagt for merknader.

Videre ble det blant annet i forbindelse med Kommisjonens forslag som ble fremlagt i oktober 2003, avholdt flere møter med berørte departementer og organisasjoner fra industri-/næringsliv, LO, forbrukersiden og miljøvernorganisasjoner. Miljøverndepartementet utarbeidet deretter, i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Arbeids- og sosialdepartementet), posisjonsnotat som ble distribuert til aktuelle mottakere.

 REACH på plass melder den Norske delegasjonen til EU

29. mai 2009 vedtok Stortinget Norges tilslutning til EUs kjemikalieforordning REACH. Dermed er alt klart for norsk deltakelse i EUs nye system for kontroll og registrering av kjemikalier. Bak vedtaket ligger en lang prosess, som har vært gitt høy prioritet av norske myndigheter.

Vi omgis av kjemikalier på alle kanter. Uansett hvor du befinner deg er sannsynligheten stor for at du i løpet av dagen er i kontakt med noen av de over 100 000 ulike kjemikaliene som omsettes i det europeiske markedet. Mange av disse er harmløse; noen kan imidlertid potensielt være svært skadelige. Et ryddig system for registrering og godkjenning av kjemikalier er et viktig virkemiddel for å beskytte miljø og helse mot sistnevnte.

 Vern og konkurransekraft  
I EU var kontrollsystemet for kjemikalier lenge et uoversiktlig lappeteppe av ulike direktiver og forordninger. Ikke bare gjorde dette det vanskelig å skaffe informasjon om forskjellige kjemikaliers skadevirkninger; en treg prosess for registrering og godkjenning svekket europeisk kjemiindustris konkurransekraft i møtet med konkurrenter i andre verdensdeler.

Å bøte på disse manglene var motivasjonen bak Kommisjonens forslag til kjemikalieforordningen REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals), som ble presentert i november 2003. Etter behandling i Europaparlamentet og Rådet ble denne forordningen endelig vedtatt 18. desember 2006, og trådte formelt i kraft i EU i juni 2007.

Forordningen innebærer at det opprettes et felles europeisk system for å autorisere og registrere kjemikalier. Det vil være industrien selv som har ansvaret for å registrere eksisterende kjemikaliebeholdninger og å foreta nødvendig testing av nye kjemikalier. Det Helsinki-baserte European Chemicals Agency (ECHA), som ble opprettet 1. juni 2007 og der Norge deltar blant annet med en nasjonal ekspert, har ansvaret for å overvåke at dette gjøres på en forsvarlig måte.

Gjennom EØS-avtalen er også Norge forpliktet til å implementere REACH. Siden det tidlig var klart at det nye regelverket ville komme til å ha stor betydning for både forbrukere, miljø og industriaktører, har prosessen rundt forordningen fra et tidlig tidspunkt blitt fulgt tett av norske myndigheter. Med på dette var Runar Jensen, seniorrådgiver i UDs EØS/EFTA-seksjon og leder i EØS Underkomite I, organet som forberedte REACH for beslutning i EØS-komiteen. Da Stortinget 29. mai vedtok Norges tilpasningstekst til REACH markerte det for Jensens del slutten på et oppfølgingsarbeid som har pågått siden rett etter århundreskiftet. Han er godt fornøyd med at regelverket nå kommer på plass.

- At vi får REACH inn norsk regelverk innebærer både at miljøet og forbrukerne får en bedre beskyttelse, og at norsk industri får like gode rammebetingelser som sine konkurrenter i EU, sier Jensen.

Vi omgis av titusenvis av kjemikalier. Å beskytte miljø og forbrukere mot skadevirkninger, samtidig som industriens konkurransekraft ivaretas, er målsetningene bak kjemikalieforordningen REACH.

 Todelt oppfølgingsprosess
For et utenforland som Norge avviker naturlig nok prosessen rundt utformingen av en forordning nokså betydelig fra det som er tilfellet for et EU-medlemsland. REACHs vei inn i norsk regelverk har i så måte vært en prosess i to stadier. Den første av disse var perioden før EUs endelige vedtak av REACH i desember 2006. På dette stadiet av politikkprosessen hadde Norge, som regelen er innenfor EØS-samarbeidet, formelt sett ingen beslutningsmakt. Fravær av beslutningsmakt betyr imidlertid ikke at det er umulig å påvirke et regelverk under utforming. Blant annet gjennom informasjonsbidrag og deltakelse i ekspertarbeidsgrupper var Norge med og øvde innflytelse på REACHs endelige utforming.

- REACH markerte seg tidlig som et område der den politiske interessen i Norge var svært stor, forteller Jensen.

- Det var derfor viktig for oss å følge nøye med på hva som skjedde med forslaget, og å spille inn norske synspunkter der dette var nødvendig.

Særlig to punkter var av spesiell betydning for Norge. Det første var bevisbyrden: Hvorvidt det skulle være opp til myndighetene å bevise at et gitt kjemikalie er farlig, eller tvert i mot opp til industrien å bevise at det ikke er farlig. Norge ønsket sterkt det sistnevnte, og fant her en alliert blant annet i Sverige. Synspunktet fikk gjennomslag; prinsippet om industriens bevisbyrde er lagt til grunn i den endelige forordningen.

Det andre punktet som ble spesielt vektlagt av Norge var enkeltlands adgang til å videreføre et nasjonalt regelverk som er strengere enn det minimum man blir enig om på EU-nivå. Også dette åpnes det med visse begrensninger for i den endelige versjonen av REACH.

 Fra EU til EØS
Andre fase av Norges arbeid med REACH fulgte i kjølvannet av EUs endelige vedtak, i desember 2006. Etter dette vedtaket begynte nemlig den lange prosessen med å få forordningen inn i EØS-landenes respektive nasjonale regelverk. Dette innebar at Norge, Island og Liechtenstein først måtte bli enige om hvordan tilknytningen til REACH i praksis skulle organiseres, slik som hvilke ordninger som skulle velges for autorisering og registrering av kjemikalier. Deretter måtte Kommisjonen godkjenne det de tre landene hadde blitt enige om. Det var flere stridsspørsmål som måtte avklares før slik enighet kunne oppnås.

- Blant annet ønsket Island opprinnelig at ESA skulle gis ansvaret for å autorisere kjemikalier for EØS-landene.. Dette ønsket imidlertid verken Norge eller Kommisjonen, forteller Jensen.

- Enighet ble oppnådd sommeren 2007, om et system som tilsvarer det Norge og Kommisjonen ønsket i utgangspunktet. Dette innebærer at kjemikalier først vil vurderes av EUs kjemikaliebyrå ECHA, deretter autoriseres av Kommisjonen, for så å tas inn i EØS /EFTA -landenes  regelverk gjennom parallelle nasjonale beslutninger innen 30 dager etter at denne autorisasjonen er gitt.

Etter at tilknytningsformen var avklart, gjensto arbeidet med å utforme tilpasningsteksten, altså det rettslige dokumentet som tar forordningen om REACH inn i EØS-avtalen. Denne ble endelig vedtatt i EØS-komiteen 14. mars i år. 29. mai vedtok Stortinget å gi samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning og 30 mai  ble melding sendt til avtalepartene at de parlamentariske prosedyrer var gjennomført for Norges del. Å få  gjennomført disse prosedyrer innen 1. juni var viktig, ikke minst fordi denne datoen markerte starten på den såkalte preregistreringen av kjemikalier. Denne preregistreringen innebærer at europeiske bedrifter innen utgangen av året må registrere de kjemikaliene de har på lager. Siden Norge fikk regelverket på plass i tide kan norske bedrifter gjøre det samme, og slipper dermed å havne på etterskudd.

- REACH angår kompliserte temaer. Det er derfor ikke så rart at det var en nokså langtrukken prosess å få forordningen på plass – både i Norge og i EU. Det viktigste er imidlertid at Europa nå har fått et meget godt regelverk, som både vil sikre konkurransekraft og beskytte miljøet og forbrukerne, mener Jensen.

Les mer

http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/REACH/

http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/reach_bakgrunn/

http://ec.europa.eu/environment/chemicals/reach/reach_intro.htm

http://www.klif.no/reach

Kommentarer


Utviklet av Byte