Abonner på RSS fra nyheter
Forbrukerdirektivet
Direktiver fra EU, 26.08.2010 16:21
Direktivet er enda ikke vedtatt. Forslaget er nå på høring. I høringsrunden opptrer Norge på lik linje med andre lobbyorganisasjoner og bedrifter som kan ha interesse av det endelige innholdet i direktivet.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen publiserte 8. februar 2007 en grønnbok om en mulig revisjon av åtte utvalgte sektordirektiver på forbrukerområdet, KOM (2006) 744. Grønnboken er et ledd i EUs arbeid med utviklingen av kontraktsretten. Kommisjonens forslag til rammedirektiv for forbrukerrettigheter må derfor ses i sammenheng med dette arbeidet, og det vises til eget EØS-notat om dette, [hyperlenke]. I grønnboken reiste Kommisjonen spørsmål om det kan være behov for en endring av ett eller flere av disse sektordirektivene, for eksempel ved at enkelte direktiver slås sammen til et horisontalt instrument med felles definisjoner og regler (et såkalt rammedirektiv). I tillegg tok Kommisjonen opp spørsmål om harmoniseringsnivå samt en rekke kontraktsrettsrettslige spørsmål.
Til oppfølgning av grønnboken, la EU-kommisjonen 8. oktober 2008 frem et forslag til direktiv om forbrukerrettigheter, KOM (2008) 614. Kommisjonen viser til at ulik lovgivning i medlemslandene i EU skaper barrierer for det indre markedet, og at dette er til ulempe både for forbrukere og næringsdrivende. Direktivforslaget vil bli behandlet i Rådet og Europaparlamentet etter medbestemmelsesprosedyren. Direktivet tar blant annet sikte på å erstatte direktivene om fjernsalg (97/7/E0F), salg utenfor fast utsalgssted (85/557/E0F), forbrukerkjøp (1999/44/EF) og urimelige avtalevilkår (93/13/E0F).
Direktivforslaget er totalharmonisert, noe som vil si at EØS-statene i sin nasjonale lovgivning ikke kan innføre eller opprettholde regler som avviker fra dem som er gitt i direktivforslaget. Direktivforslagets kapittel II om informasjon til forbrukerne har særlig betydning for forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven som begge ligger under Justisdepartementet, og kan i tillegg få innvirkning på andre tjenesteytelser som i dag er regulert av ulovfestede kontraktsrettslige regler. Kapittelet gir regler om krav til informasjon som skal gis forbrukeren før det inngås en salgs- eller tjenestekontrakt, samt på hvilke vilkår slik informasjon skal gis(art. 5). Konsekvensene av brudd på informasjonsforpliktelsen vil følge av nasjonal rett (art. 6). Videre oppstilles særlige informasjonskrav til mellommenn (art. 7).
Direktivforslagets kapittel III om fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted har særlig innvirkning på angrerettsloven, som hører under Barne-og likestillingsdepartementet. Kapittelet oppstiller informasjonskrav for fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (art. 9), samt gir regler om hvilke formelle krav som skal stiles til slike kontakter (art. 10 og 11). Videre reguleres starttidspunktet for og lengden av angrefristen (art. 12). Kapittelet har også bestemmelser om fremgangsmåten for å benytte angreretten, virkningen av at den benyttes og hvilke forpliktelser som hviler på henholdsvis forbrukeren og selgeren i denne forbindelse, forholdet til tilknyttede kontrakter når angreretten benyttes, sanksjoner for selgers manglende opplysninger om angreretten, samt unntak fra angreretten (art. 13-19). I tillegg gis det regler om at enkelte fjernsalgskontrakter og kontrakter inngått uten for fast utsalgssted ikke er omfattet av angreretten (art. 21). Direktivforslagets kapittel IV omhandler forbrukerkjøp og har derfor innvirkning på forbrukerkjøpsloven, men samtidig en side til grunnleggende og allmenne kontraktsrettslige prinsipper. Reglene i kapittelet gjelder bare for løsøre, avhending av fast eiendom faller således utenfor kapittelets virkeområde (art. 21). Forslaget inneholder blant annet enkelte regler i forbindelse med levering av løsøregjenstand (art. 22), risikoens overgang (art. 23) og mangelsbeføyelser –som inkluderer retting, omlevering, prisavslag og heving av kontrakten (art. 26). Videre inneholder kapittelet bestemmelser om krav til rettmessig oppfylling av kontrakten (art. 24), selgers ansvar for mangler (art. 25) og forbrukerens krav på vederlagsfri avhjelp og krav på erstatning (art. 27). Videre oppstiller direktivet en to års absolutt reklamasjonsfrist og en to måneders relativ reklamasjonsfrist(art. 28). Kapittelet inneholder også krav til utformingen og innholdet av kommersielle garantier (art. 29).Direktivforslagets kapittel V omhandler vurdering av urimelige kontraktsvilkår og har derfor både en side til avtaleloven §§ 36 og 37 som ligger under Justisdepartementet og en side til markedsføringsloven § 22 andre og første ledd, som hører under Barne- ­og likestillingsdepartementet.
Merknader
Det er opprettet kontakt med nordiske kolleger som arbeider med spørsmål knyttet til temaet. Justisdepartementet har sendt Kommisjonens grønnbok om mulig revisjon av sektordirektiver, KOM (2006) 744, på høring, og basert på innspillene fra høringsrunden, gitt skriftlig innspill til Kommisjonen. Justisdepartementet sendte Kommisjonens forslag til direktiv om forbrukerrettigheter, KOM (2008) 614, på høring med høringsfrist 26. januar 2009. Barne­- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet avholdt 12. januar 2009 et dialogmøte om direktivforslaget. Innspillene fra høringsrunden og dialogmøtet dannet utgangspunkt for norske innspill til en EFTA-uttalelse 12. mars 2009 om direktivforslaget. Den videre oppfølgningen av direktivforslaget vil skje i samarbeid mellom Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Departementene har etablert fora hvor representanter for forbrukerinteressene og myndighetene kan holde hverandre gjensidig orientert om arbeidet med direktivet. Et tilsvarende fora med representanter fra næringslivet er også etablert. Oppfølgningen av rammedirektivet for forbrukerrettigheter må ses i lys av det pågående arbeidet i EU med en referanseramme for europeisk kontraktsrett, jf. eget EØS-notat i saken. Selv om et forslag til rammedirektiv med dette er presentert før den endelige EU-referanserammen for europeisk kontraktsrett er ferdigstilt, er det fra EUs side signalisert at det vil bli gjort aktivt bruk av det akademiske utkastet til referanseramme under arbeider med rammedirektivet.
Vurdering
EFTA-uttalelsen 12. mars 2009 reflekterer regjeringens syn på de mest sentrale punktene i direktivforslaget. I uttalelsen ble det blant annet uttalt at:
• EFTA-statene foretrekker en tilnærming med minimumsharmonisering, men antar at spørsmålet om harmoniseringsnivå ikke fullt ut kan avgjøres på generelt grunnlag, men i en viss utstrekning må avgjøres for de enkelte spørsmål.
• EFTA-statene mener det er behov for en klargjøring av forholdet mellom direktivforslaget og generell kontraktsrett i EØS-statene. Når det gjelder enkeltbestemmelsene i direktivforslaget vil det særlig være behov for en klargjøring av reglene vedrørende informasjonsforpliktelser, salg av varer i forbindelse med kombinerte avtaler (varer/tjenester), forbrukerkjøp og mellommenn.
• EFTA-statene mener videre at det bør gis økt forbrukerbeskyttelse i forbindelse med angrerett, både i sin alminnelighet og spesielt i forbindelse med telefonsalg og avtaler inngått utenfor fast forretningssted.
• EFTA-statene går også inn for at den absolutte reklamasjonsfristen på to år i forlaget forlenges, eventuelt at medlemsstatene gis adgang til å innføre eller opprettholde lengre frister. Videre bør forbrukeren i forbindelse med mangler ved en vare, på nærmere vilkår gis en valgrett mellom utbedring eller omlevering. Forbrukeren bør videre på nærmere vilkår gis rett til erstatningsgjenstand ved avhjelp.
• EFTA-statene foreslår dessuten at EU gjennomgår de generelle prinsippene for vurdering av urimelige avtalevilkår i direktivforslaget, slik at disse får en bredere og mer fleksibel utforming.
http://europalov.no/?q=node/1776
Norske innspill til EU om forbrukerdirektivet
Statssekretær Lotte Grepp Knutsen i Brüssel
Statssekretær Lotte Grepp Knutsen hadde i går møter med fremstående EU-parlamentarikere fra Tyskland og Tsjekkia. Statssekretæren har foreslått konkrete innspill til endringer i direktivforslaget om forbrukerrettigheter. De norske synspunktene har blitt godt mottatt. Det er også avholdt møte med sentrale aktører i Kommisjonen.
Norge har i dag et regelverk som gir god forbrukerbeskyttelse. Norge mener at det bør være mulig å beholde eller innføre regler som går lenger i forbrukerbeskyttelse enn direktivforslaget. Videre er Norge opptatt av at direktivforslaget klargjøres på enkelte punkter. Direktivforslaget behandles nå i EU av Rådet og Europaparlamentet, men er ennå i en tidlig fase.
-Forslaget berører etablerte forbrukerrettigheter og arbeidet med direktivforslaget har høy prioritet i Norge. Vi arbeider derfor aktivt inn mot EU-systemet og med innspill til regelverksprosessen i EU, sier statssekretær Lotte Grepp Knutsen.
-Et regelverk som etablerer balanserte og klare regler vil bidra til å øke tilliten til å handle over landegrensene og dermed gi fordeler for både forbrukere og næringsliv, tilføyer statssekretæren.
I møtene har Norge lagt frem konkrete forslag til endringer i direktivforslaget. Norge har blant annet foreslått at:
• det skal gis skriftlig bekreftelse fra forbrukerens side for at avtaler inngått ved uanmodet telefonsalg skal anses gyldige
• forbrukerens rettigheter knyttet til angrerett ved for eksempel internettsalg og telefonsalg, må styrkes
• en reklamasjonsfrist på 5 år for produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn 2 år bør kunne opprettholdes, for eksempel ved kjøp av vaskemaskin og bil.
• forbrukeren på visse vilkår bør ha rett til erstatningsgjenstand mens den mangelfulle varen blir reparert eller ny vare anskaffes
• forbrukeren på visse vilkår bør kunne velge mellom retting og ny levering ved mangler.
EFTA-uttalelse som viser EFTA-landenes syn på direktivet ser du her: Efta-uttalelsen
Behandling av EU-kommisjonens forslag til direktiv om forbrukerrettigheter
Europakommisjonen presenterte 8. oktober 2008 et forslag til direktiv om forbrukerrettigheter
for videre behandling blant EUs medlemsland i EUs Råd, og i Europaparlamentet.
Her er informasjon om prosessen så langt:
1. Nasjonal behandling i Norge
Saken ble sendt på høring 27. november 2008 med høringsfrist 26. januar 2009. Som ledd i
prosessen, ble det også arrangert et dialogmøte 12. januar 2009. Justisministeren gav en
orientering om forslaget til direktiv i Stortingets Europautvalg 23. januar 2009. EØS- notatet
om arbeidet med europeisk kontraktsrett, herunder forslaget til direktiv om
forbrukerrettigheter, er publisert på Europaportalen, se
http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos-notatbasen/notatene/2006/nov/eusarbeid-
med-utvikling-av-kontraktsret.html?id=543304.
Et mer utfyllende notat vil bli publisert så snart gjennomgåelsen av høringen er avsluttet og
spesialutvalget for forbrukersaker har behandlet et slikt notat. Saken følges opp av
Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet i fellesskap.
2. Behandling blant EUs medlemsland
Arbeidsgruppen i EUs Råd som er ansvarlig for direktivet, startet sitt arbeid under det franske
formannskapet før jul, og arbeidet videreføres nå under det tsjekkiske formannskapet.
Arbeidsgruppen møtes hver fjortende dag, men det er ikke ventet at drøftingene vil bli
sluttført før til høsten – og da under det svenske formannskapet i EU. Norske myndigheter
deltok på en konferanse om forslaget 5. og 6. desember 2008 i Paris.
3. Behandlingen i Europaparlamentet
Komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse – IMCO – er ansvarlig for
behandlingene i Parlamentet. Det legges også opp til innspill fra den juridiske komité. IMCO
behandlet saken på sitt møte 21. januar 2009, og det var på dette møtet bred enighet om å
utarbeide et arbeidsdokument i saken i løpet av april 2009. Denne saken vil derfor bli fulgt
opp av det nyvalgte Europaparlamentet til høsten. Komiteen vil også ha en omfattende
offentlig høring av saken og har allerede opprettet en e-postadresse for dem som ønsker å gi
innspill. Adressen er consumer.rights@europarl.europa.eu.
4. De neste trinn
Fra norsk side arbeides det nå med å gjennomgå innspillene fra høringsrunden, med sikte på
avklaring av norske posisjoner. Et alternativ for videre påvirkning er å utarbeide en EFTAuttalelse
i saken, og første mulighet for å drøfte en slik uttalelse vil være i forbindelse med
møtet i EFTAs arbeidsgruppe for forbrukerpolitikk 26. februar 2009. Som for alt EU/EØSarbeid,
er det viktig å komme så tidlig som mulig med kommentarer og innspill til drøftingene
i EUs Råd og i Europaparlamentet. EU-delegasjonen følger nøye drøftingen av forslaget til
direktiv i Brussel.
Emneord: Forbruker , rettigheter , Samarbeid , Direktiv , EU