Abonner på RSS fra nyheter
Datalagringsdirektivet
Direktiver fra EU, 25.08.2010 14:34
Europabevegelsen anbefaler at Regjeringen avventer EUs endelige behandling av evalueringen og eventuelle endringer som oppstår da, før Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget. Europabevegelsen anbefaler videre at Regjeringen i mellomtiden søker dialog med Europakommisjonen og Europaparlamentet for å påvirke eventuelle endringer i en retning som bedre ivaretar personvernet.- Datalagringsdirektivet er vedtatt som en del av regelverket for det indre marked Siden reservasjonsretten aldri er blitt tatt i bruk, har man heller ingen praksis å støtte seg til skriver Jonas G. Støre som svar på hva som skjer hvis man bruker reservasjonsretten
Sammendrag av innhold
Formålet med direktivet er å harmonisere de enkelte EU-medlemslands lovgivning knyttet til lagring av nærmere definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlige kriminelle handlinger. Hva som er alvorlig krimininalitet skal i henhold til direktivet defineres av medlemslandene.
I direktivet er ”data” definert som både trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnements- og brukerdata i tilknytning til disse. Forslaget presiserer hvilke kategorier data som skal lagres: Data som er nødvendig for å spore og identifisere kilder til kommunikasjon, data nødvendig for å spore og identifisere destinasjon, data nødvendig for å identifisere dato, tid og varighet for kommunikasjonen, data nødvendig for å identifisere type kommunikasjon, data nødvendig for å identifisere brukers kommunikasjonsutstyr og data nødvendig for å identifisere lokalisering av mobilt utstyr. Også data knyttet til mislykket oppringning skal lagres (unsuccessful call attempt). Med bruker menes enhver privatperson eller virksomhet. Innholdet i den overførte kommunikasjonen er unntatt fra direktivet.
Direktivet krever at medlemslandene må sikre at tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester må lagre de ovennevnte data i minimum seks måneder og maksimum to år. Medlemslandene må videre sikre at tilbyderne respekterer som et minimum de prinsipper for datasikkerhet som direktivforslaget fremmer. Hver medlemsstat skal utpeke en eller flere offentlige myndigheter som skal ha ansvaret for å overvåke sikkerheten knyttet til lagring av data. Medlemslandene skal videre sikre at bevarte data blir lagret på en slik måte at de kan bli overført til kompetente myndigheter uten unødvendige forsinkelser.
Direktivet krever at medlemslandene årlig skal sørge for statistikk til EU-kommisjonen om de saker hvor informasjon har blitt gitt til kompetente myndigheter. Det skal også føres statistikk over tidsforløpet mellom dato for datalagring og dato for etterspørsel etter de lagrede data fra kompetente myndigheter og saker der anmodninger om data ikke har kunnet bli møtt.
Kommisjonen skal legge frem en evaluering av ordningen til Europaparlamentet og Rådet innen tre år fra iverksettelsestidspunktet.
Merknader
Direktivet er fremsatt under første pilar, med hjemmel i artikkel 95 i EU-traktaten. Hjemmelsbruken er en indikasjon på at direktivet i utgangspunktet er EØS-relevant, men den er ikke avgjørende. Det er ingen regel om lagringsplikt per i dag i norsk lovverk. Ekomloven § 2-7 oppstiller en rett for tilbyderne av elektronisk kommunikasjon til å lagre data inntil de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål. Når dataene ikke lenger er nødvendige for dette formålet, inntrer en sletteplikt. Paragrafen åpner for at ytterligere regler kan gis i forskrift. Ekomloven § 2-8 pålegger tilbyder å tilrettelegge for lovbestemt tilgang til informasjon. I paragrafens tredje ledd gis mulighet for at ytterligere krav til tilrettelegging, herunder innføring av plikt til å lagre trafikkdata i en bestemt periode, kan gis i forskrift.
Rettsakten forventes å få rettslige konsekvenser i Norge dersom direktivet vurderes som EØS-relevant, i den forstand at det må gjennomføres endringer i lovgivningen om elektronisk kommunikasjon. Det vil også måtte vurderes endringer i straffeprosessloven.
Rettsakten vil, dersom den vurderes som EØS-relevant, også få administrative konsekvenser i Norge. Post- og teletilsynet og Datatilsynet vil som følge av rettsakten kunne få utvidede tilsynsoppgaver. Rettsakten vil kunne få økonomiske konsekvenser for tilbydere som skal utføre pålegg i henhold til rettsakten, og myndigheter avhengig av nasjonal modell for kostnadsdekning.
Vurdering
Datalagring er et komplisert tema som krysser faglige grenser, og det er i hovedsak tre hensyn som bør ivaretas ved utarbeidelse av norsk holdning på området. Disse er i uprioritert rekkefølge hensynet til justissektorens behov for et bedre verktøy til kriminalitetsbekjempelse, hensynet til personvern og hensynet til konkurransen på telemarkedet og til brukere og tilbydere av elektronisk kommunikasjon.
Direktivet legger føringer på hva som skal lagres og på hvordan lagringen skal skje, men overlater til nasjonale myndigheter å ta stilling til flere viktige spørsmål. Dette gjelder blant annet spørsmålet om når og under hvilke forutsetninger data skal utleveres til politiet. Det gjelder lagringstiden, som må være mellom 6 og 24 måneder, og spørsmålet om kostnader, dvs. hvem som skal betale for lagringen og uttak av data. Det er også overlatt til nasjonale myndigheter å bestemme hvem som skal føre tilsyn med ordningen og valg av teknologi for datalagring.
Regjeringen ga i regjeringskonferansen 9. februar 2006 sin tilslutning til at de nasjonale valgmulighetene som direktivet gir skal utredes nærmere før det blir tatt noen beslutning om norsk holdning til datalagring. En interdepartemental arbeidsgruppe bestående av SD (leder), JD, FAD og UD har vurdert disse problemstillingene. Post- og teletilsynet, Datatilsynet og Kripos har også deltatt i arbeidet.
Direktivet gir medlemslandene en mulighet til å be om utsettelse til 15.mars 2009 for implementering av bestemmelser om lagring av data knyttet til Internettaksess, Internettelefoni og e-post via Internett. 16 medlemsland ba om slik utsettelse. Den interdepartementale arbeidsgruppen har også vurdert dette spørsmålet.
Saken er kompleks og har tatt lengre tid å utrede enn antatt - særlig er spørsmålene om personvern, tilgangen til dataene og kostnader utfordrende.
Diskusjonen om hjemmel og EØS-relevans
Direktivet er vedtatt under første pilar med hjemmel i artikkel 95 i EU-traktaten. Hjemmelsbruken er en indikasjon på at direktivet i utgangspunktet er EØS-relevant, men den er ikke avgjørende. Det er verdt å merke seg at Irland er i mot at direktivet ble vedtatt med denne hjemmelen, og landet reiste 6. juli 2006 sak for EF-domstolen (sak C-301/06) om datalagringsdirektivet. Irland mener artikkel 95 i EF-traktaten er ugyldig hjemmelsgrunnlag for direktivet. Hovedargumentet er at direktivets hovedformål er bekjempelse av alvorlig kriminalitet og at det derfor må hjemles i tredje søyle (politi- og justissamarbeid). EF-domstolen avsa dom i saken 10. februar 2009 og Irland fikk ikke medhold.
Vurderingen av EØS-relevans tar utgangspunkt i om direktivet i sitt innhold faller innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde, slik dette er definert i avtalen sin hoveddel, vedlegg og protokoller. Det er flere argumenter både for og i mot EØS-relevans. Det viktigste argumentet for er at direktivet faktisk er hjemlet i første søyle og at det er ekomsektoren som reguleres. Det viktigste argumentet mot er at kriminalitetsbekjempelse har lite med markedsregulering å gjøre. EF-domstolens dom er ikke direkte bestemmende for direktivets EØS-relevans, men både konklusjonen og premissene er relevante for vurderingen.
Spørsmålet om personvern har fått stor oppmerksomhet i denne saken og Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om direktivet skal implementeres i norsk rett.
Andre opplysninger
Etter det SD kjenner til (uoffisielt) var det i mai 2009 6 land i EU som ikke har implementert direktivet: Disse er Sverige, Irland, Østerrike, Nederland, Hellas og Polen
Status
Direktivet ble formelt vedtatt 15.mars 2006, og skal være implementert i medlemsstatene innen 15. september 2007. Direktivet åpner for en utsatt implememtering for data knyttet til Internett til 15. mars 2009.
http://europalov.no/?q=node/309
Teknofil har skrevet ” Alt om datalagringsdirektivet”
Datalagringsdirektivet , av og til forkortet DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av trafikkdata. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet er kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet. Det er ikke avgjort om direktivet skal gjennomføres i norsk rett.
Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang, jf. art 5 nr 1 litra b. Data som røper innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres, jf. art 5 nr 2.
Artikkel 6 fastsetter lagringstiden, minstetiden er 6 måneder, maksimal lagringstid er to år. Opplysningene skal bare gjøres tilgjengelig for kompetente nasjonale myndigheter ihht. nasjonal lovgiving, art. 4. Formålet med lagringen er at opplysningene skal gjøres tilgjengelig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.
Opplysningene skal logges hos telefoni- og internettleverandører. Ved etterforskning av en kriminell handling av tilstrekkelig alvorlighetsgrad, kan feks politiet kontakte den aktuelle leverandør og kreve utlevert loggene som omhandler den saken/personen som etterforskes. Trafikkdataene lagres i stor utstrekning allerede av telefonioperatører, internett-leverandør. Det nye er at direktivet setter minimumskrav for hvor lenge disse dataene skal lagres. Direktivet medfører ikke krav om at leverandørene kontinuerlig skal utlevere alle trafikkdata til en sentral database; relevante trafikkdata skal kun utleveres i konkrete saker.
Direktivet trådte i kraft 15. september 2007, men medlemsstatene kunne utsette gjennomføringen av direktivet til 15. mars 2009 når det gjaldt trafikkdata for internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Hellas, Irland og Sverige er dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen. Direktivet er trolig heller ikke gjennomført i Østerrike.
| Tysk høyesterett avgjorde i mars 2010 at den tyske gjennomføringen av direktivet er i strid med forfatningen, på grunn av for uklare og svake personverngarantier. Den rumenske forfatningsdomstolen har konkludert på samme måte for den rumenske gjennomføringen av direktivet. |
Hvilke opplysninger skal lagres
Medlemslandene pålegges å lagre følgende opplysninger, jf. art 5 nr 1, a) for å spore og identifisere kilden til kommunikasjonen:
A-nummer og registrert bruker for fast- og mobiltelefoni,
brukeridentitet, ev. telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker av IP-adressen, telefonnummeret eller brukeridentiteten for IP-telefoni, e-post og internett-tilgang
b) data som er nødvendige for å spore bestemmelsesstedet for kommunikasjonen:
nummer, navn og adresse til abonnent/registrert bruker som oppringningen ledes til ("B-nummer") for fast- og mobiltelefoni
brukeridentitet/telefonnummer og navn, adresse for mottakeren som kommuikasjonen rettes til, for e-post og IP-telefoni,
c) data som er nødvendige for å fastslå kommunikasjonens tidspunkt og varighet:
dato og klokkeslett for samtalens start- og sluttidspunkt for fast- og mobiltelefoni
dato og klokkeslett for inn- og utlogging av internett-tilgang, e-posttjeneste og IP-telefoni, samt tildelt IP-adresse, brukeridentitet på abonnent eller registrert bruker for e-post, IP-telefoni og internett-tilgang
d) data for å fastslå kommunikasjonstype:
den benyttede telefontjeneste for fast- og mobiltelefoni
den benyttede internettjeneste for IP-telefoni og e-post
e) data for å fastslå brukernes kommunikasjonsutstyr:
A- og B-nummer for fasttelefoni
A- og B-nummerets telefon-, IMSI- og IMEI-nummer for mobiltelefoni
dato, tidspunkt og celle-id for aktivering ved forhåndsbetalt telefonitjeneste
A-nummer, DSL-nummer eller annen identifikasjon av endepunkt for e-post og IP-telefoni
f) data som er nødvendig for å lokalisere mobilt utstyr:
celle-id ved kommunikasjonens begynnelse
data som viser geografisk plassering av celle-id-er
http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
Utenriksministerens svar på hva som skjer hvis man bruker reservasjonsretten
Fra representanten Håkon Haugli til utenriksministeren:
Siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 har ingen av EØS/EFTA-landene benyttet seg av reservasjonsretten. Hvordan vurderer utenriksministeren de juridiske og politiske konsekvensene av et eventuelt norsk nei til Datalagringsdirektivet (DLD)?
EØS-avtalen bygger på prinsippet om et felles regelverk for det indre marked som EØS-området utgjør. Datalagringsdirektivet er vedtatt som en del av regelverket for det indre marked. Avtalens art. 102 omhandler framgangsmåten i det tilfelle at partene ikke er enige om å innlemme et direktiv i avtalen. Kommisjonen har da adgang til å ta saken formelt opp i EØS-komiteen som har en seks måneders frist til å undersøke alle andre muligheter for at avtalen fortsatt skal kunne virke tilfredsstillende, og treffe beslutninger om dette. Dersom partene ikke blir enige, skal den berørte delen av EØS-avtalen etter ytterligere seks måneder betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer noe annet.
EØS-avtalens vedlegg XI omfatter telekommunikasjonstjenester, og det er her datalagringsdirektivet eventuelt vil bli innlemmet. Det er trolig dette vedlegget som vil være mest utsatt for suspensjon dersom det ikke skulle komme til enighet om å innlemme datalagringsdirektivet i EØS-avtalen.
Siden reservasjonsretten aldri er blitt tatt i bruk, har man heller ingen praksis å støtte seg til. Det er dermed ikke på forhånd gitt hva som vil bli utfallet av en norsk reservasjon.
Alt om Datalagringsdirektivet
http://www.teknofil.no/wip4/alt-om-datalagringsdirektivet/d.epl?id=27313
Her er hele oversikten over hvordan og hvorfor du skal overvåkes.
EU-kommisjonen vedtok i 2006 et nytt direktiv for å bekjempe terror, direktiv 2006/24/EC (PDF dokument), også kalt Datalagringsdirektivet.
Ifølge direktivet skal alle medlemsstater innføre datalagring på Internett- og teletjenester innen 2009. Formålet med direktivet er å kunne stanse terrorisme og alvorlig kriminalitet.
Ikke alle er like fornøyde med dette tiltaket.
Ifølge direktivet er det nemlig ikke kun data om kriminelle og utpekte terrorister som skal lagres. Da disse kan være vanskelig å peke ut på forhånd, er det nødvendig å lagre data om alle innbyggere mener EU.
Her kan du få tips om hvordan du kan unngå overvåkning
.
Hva skal lagres?
Ifølge direktivet skal det lagres følgende opplysninger om din personlige kommunikasjon.
- Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer, enten det dreier seg om fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni
- Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling, IP-adresser og
bruker-ID for internettadgang og opplysninger om hvilken maskin du bruker ved oppkobling.
- Telefonnummer, registreringsnumre for mobiltelefon, og telefonlinje eller DSL-linje for data.
- Lokasjonsdata som viser hvor mobilt utstyr befant seg da en samtale ble koblet opp.
Det betyr at opplysninger om både deg og de du kommuniserer med, enten det er via mobil, fasttelefon, IP-telefon, Internett eller email blir lagret. Senere kan dette brukes for å spore opp deg og dine kommunikasjonspartneres kommunikasjon og lokalisering.
Lagringstiden er satt fra 6 måneder til to år.
Informasjon om innholdet i Epost, hvilke nettsider du har surfet på eller innhold i SMS eller samtaler skal foreløpig ikke lagres
Kun politiet skal ha tilgang
Det er teleselskapene som skal få ansvaret for å lagre dataene og ta vare på dem. De eneste som skal få tilgang til dataene er politiet ved en dommerkjennelse ifølge implementeringskravene.
Dette er derimot ikke beroligende for motstanderne av overvåkningen.
- Totalitært svermeri
Teknofil var det første nyhetssiden i Norge som satte fokus på direktivet. Vi viste hvordan Danmark har innført dette direktivet med muligheter for politiet å avlytte hotellgjesters samtaler. Men vi var slett ikke de eneste som var oppmerksomme på den planlagte overvåkningen.
Datatilsynets direktør Georg Apeland skrev i en kronikk i Dagbladet allerede i 2006 at direktivet er et totalitært svermeri. Han slo videre fast at den norske befolkningen må ta en avgjørelse på hvor mye overvåkning de vil godta.
Datatilsynet har også vært skeptiske til hva direktivet mener med "alvorlig kriminalitet", de frykter at et slikt direktiv kan misbrukes både av politi og privatpersoner for å hente ut informasjon om medborgere.
Politisk motstand
Siden har flere kritiske røster kommet til. Partiet Venstre har gått kraftig ut mot direktivet. Nestleder Trine Skei Grande har uttalt til Klassekampen at direktivet er personvernfiendtlig, markedsfiendtlig og helt unødvendig.
Unge Høyre gikk også tidlig ut og advarte mot direktivet. Senere kom Sosialistisk Ungdom også på banen og til slutt også Europeisk Ungdom. På tross av at de er tilhengere av norsk EU-medlemskap mener de direktivet er for mye av det gode.
De andre politiske partiene var lenge avholdne fra å uttale seg om direktiver. Men senere har de også kommet på banen. SV, FRP og SP har sagt at de vil gå inn for veto mot direktivet. Høyre og AP er derimot ikke like entusiastiske ovenfor et slikt forslag.
KRF vil på sin side avvente situasjonen. Lederen Dagfinn Høybråten sier de er negative til direktivet, men vil i lengst mulig grad vurdere andre muligheter enn et veto for å unngå direktivet.
Norge har aldri tidligere nedlagt veto mot et EU-direktiv og følgende av en slik holdning er derfor ukjent.
På tross av sterk politisk motstand er det likevel usikkert om motstanden vil holde når det først gjelder. Både Unge Høyre og FRP har sagt til Teknofil at de tviler på om alle partiene vil stå like faste på sin sak når det først gjelder.
Slik kan du lure Datalagringsdirektivet
.
- På høy tid med datalagring
Det er derimot ikke alle som er like negative til Datalagringsdirektivet. Politiet selv mener det er på høy tid at Norge får på plass et slikt lovverk. Kripos mener således at direktivet bør implementeres med minst ett års lagringstid, over dobbelt så lenge som EUs minstekrav.
Hos Kripos er det derimot ikke potensielle terrorister som settes frem som argument. Her er det i første rekke spredning av barnepornografi som skal stoppes. Assisterende Kripos-sjef Ketil Haukås advarte på et møte om direktivet mot at Norge kan bli et fristed for nettkriminalitet om ikke Datalagringsdirektivet gjennomføres.
- Datalagring er ikke overvåkning
Også justisdepartementet fremmet på dette møtet at det her slett ikke er snakk om overvåkning. Teleselskapene som har ansvaret for lagringen har ikke innsyn i dataene og uskyldige mennesker har ingenting å frykte mente Gry Steen Hvidsten, lovrådgiver i Lovavdelingen ved Justis- og politidepartementet.
Telenor på sin side var ikke like henrykt over å få dette ansvaret. Selv om de selv mener de trygt skal kunne ivareta kundenes data mener de det er over 150 andre mindre norske teleselskaper som vil stå ovenfor en vanskelig prosess. Telenor mente som sådan at dette vil kunne ødelegge mangfoldet blant teleoperatørene.
Du må betale
Prisen var derimot ikke Telenor redd for å måtte betale. IKT-Norge mener direktivet vil ha en prislapp på over 250 millioner kroner. Dette er ifølge dem selv et svakt anslag.
Telenor vil derimot ikke legge ut og påpeker at det er kundene selv som vil sitte igjen med regningen. Med andre ord er det du som til slutt må betale for din egen overvåkning.
Hva vil staten?
Staten selv er knappe med informasjon om hvor prosessen med Datalagringsdirektivet går. Foreløpig er direktivet til behandling hos Samferdselsdepartementet. Her er det ikke mye informasjon å hente verken for media eller andre.
Venstres leder Lars Sponheim ba i et brev sendt i januar, Samferdselsminister Liv Signe Navarsete redegjøre for regjeringens holdning til direktivet. I mars kom svaret om at departementet fortsatt vurderer saken.
Vurderer EØS-relevans
Statssekretær Steinulf Tungesvik har likevel lettet på sløret ovenfor Teknofil og uttalt at staten jobber med å vurdere hvordan overvåkningen kan unngås. Et sentralt spørsmål her er om direktivet i det hele tatt er EØS-relevant.
Irland har gått i bresjen på dette området og klagd inn saken for EU-departementet. Irland mener nemlig direktivet handler om å regulere nasjonale forhold og derfor ikke angår EØS-medlemmer.
- Irland har en god sak
Ifølge Finn Arnesen, professor i europarett ved UIO, har Irland en sekk med gode argumenter og ligger godt an for å få gjennomslag for sin sak.
Men Arnesen tror neppe vi får se utfallet av denne saken med det første. Selv mener han en avklaring tidligst vil komme i 2009.
Kan komme flere runder
Samtidig har Arnesen påpekt at dette neppe blir det siste vi vil se til Datalagringsdirektivet.
- Hvis det er slik at direktivet blir underkjent i EU-domstolen fordi det er gal hjemmel, så vil du da få en ny vurdering om direktivet går under andre hjemler, har han sagt.
Om EU da for eksempel mener Datalagringsdirektivet ligger innunder Schengen-avtalen vil Norge ha få muligheter til å unngå direktivet. Om vi legger ned veto mot direktivet som en følge av EØS-avtalen vil neppe EØS bli oppløst av den grunn. Om vi derimot legger ned veto om et direktiv innunder Schengen-avtalen vil det kunne medføre helt andre konsekvenser.
Selv mener Arnesen det beste rådet om Norge vil unngå direktivet, er å vente til Irland har fått ført sin sak for EU-domstolen.
Trolig er dette neppe det siste vi vil se til Datalagringsdirektivet. Om EU virkelig vil ha en allmenn overvåkning vil de trolig gå langt for å få gjennomført planene.
Lett blir det derimot neppe. IKT-Norge har nemlig sagt at de vil gå inn for et folkeopprør om Datalagringsdirektivet blir forsøkt implementert.
Kanskje vil dette være saken som får IT-interesserte vekk fra skjermen og ut i gatene.
Les tips om hvordan du kan unngå overvåkning her
.
Datalagringsdirektivet i andre land
Slik står saken om Datalagringsdirektivet i andre land (kilde: Teknologirådet):
Danmark:
Danmark har implementert direktiver fra og med september 2007. Her har de innført lagringstid på ett år. I tillegg har politiet fått opprettet kontaktpunkter ved danske hoteller for å kunne avlytte hotellgjesters samtaler.
Direktivet har møtt sterk kritikk hos IKT-bransjen, turistnæringen, i media og hos det danske folk.
Østerrike:
Direktivet er ikke innført i Østerrike ennå. Det er foreslått å lagre teletrafikkdata i seks måneder. Myndighetene i Østerrike har bedt om utsettelse på kravet om lagring av internettdata.
Sverige:
Direktivet er ennå ikke implementert, men det foreligger et forslag om å innføre direktivet med ett års lagringstid, altså det dobbelte av EUs krav. I tillegg vil Sverige lagre mer data enn det direktivet krever.
Tyskland:
Direktivet ble innført fra januar 2008, med frist til januar 2009 for å implementere lagring av data knyttet til internett og e-post. Lagringstiden er satt til seks måneder. Implementeringen av direktivet til tysk lov er klaget inn for forfatningsdomstolen.
Direktivet har også møtt sterk motstand hos tyske borgere.
Irland:
Teletrafikkdata lagres i 3 år. Foreløpig lagres ikke data knyttet til e-post eller internett. Digital Rights Ireland har gått til sak mot irske myndigheter fordi de mener direktivet strider mot menneskerettighetene.
Irland på sin side har, i likhet med Slovakia, klaget prosessen for å vedta direktivet inn for EU-domstolen.
Europevegelsens høring om Datalagringsdirektivet
Høringsuttalelse om datalagring
Europabevegelsen viser til brev fra departementet av 8. januar 2010 vedrørende høring om det såkalte datalagringsdirektivet, direktiv 2006/24/EF. Europabevegelsen ønsker med dette å avgi sin høringsuttalelse.
Diskusjonen omkring datalagringsdirektivet, heretter omtalt som DLD-saken, har i Norge fått vind i seilene det siste halvannet år. Flere aktører i det sivile samfunnet fagpersoner fra andre offentlige myndigheters hold har deltatt i ordskiftet rundt DLD. Blant annet har Europeisk Ungdom gått ut mot direktivet og de er sammen med andre organisasjoner med i kampanjen ”Stopp DLD”.
Datalagringsdirektivet er utfordrende for Europabevegelsen fordi det som sak ikke berører argumenter for eller mot norsk deltakelse i Den Europeiske Unionen (EU), men snarere viser utslaget av problemstillinger som reise seg helt uavhengig av vår tilknytning til EU.
Europabevegelsen ser denne saken, som andre saker, i lys av Norges forhold til EU og Europa, implementeringsprosessen gjennom EØS og de verdier som er grunnleggende for oss som bevegelse for de som ønsker sterke og mer forpliktende norsk deltakelse i EU.
Europabevegelsen vil påpeke at det er en utfordring, og tidvis en belastning, når direktiver alltid får sin politiske behandling i ettertid her i Norge - gjennom de mekanismer som er foreskrevet i EØS-avtalen. Dette spesielt sett opp mot både mulighetene Norge har til å påvirke utforming gjennom dagens avtaleverk og ikke minst med tanke på hva et EU-medlemskap ville hatt av betydning for reell medbestemmelse. Den norske prosessen rundt datalagringsdirektivet eksemplifiserer det store demokratiunderskuddet som oppstår når Norge alltid tar debatten etter at EUs beslutningsorganer har avgjort. Når beslutninger som dette uvegerlig vil virke inn på utviklingen av vårt eget lands lovverk burde det også være mer maktpåliggende å sikre seg innflytelse tidligere i prosessene. Det krever at man i Norge er villig til å tenke nytt omkring hvordan vi forholder oss til EUs beslutningsprosesser. Her er Europabevegelsen overbevist om at dette også vil synliggjøre verdien av fullverdig medlemskap.
Datalagringsdirektivet 2006/24/EF ble endelig vedtatt i EU i mars 2006 og er en endring av tidligere direktiv 2002/58/EC. Direktivet trådde i kraft 15. september 2007 og er i dag gjennomført i 23 av de 27 medlemslandene i EU. I Norge skulle direktivet vært implementert innen 15. mars 2009, men i dette tilfellet har prosessen dratt ut og Norge og de andre EFTA-landene har kommet på etterskudd i henhold til den prosessen som ligger til grunn i EØS-avtalen.
I henhold til direktivet skal første evaluering være ferdig innen 3 år og Kommisjonen ventes å ferdigstille en rapport innen 15. september 2010. Denne evalueringen vil både avdekke medlemslandenes ulike implementering av direktivet og videre vil det kunne komme forslag til revidering og endring av direktivet. Dette vil kunne ha innvirkning på debatten i Norge. Tatt i betraktningen av at Norge allerede er på etterskudd i implementeringen av direktivet vil regjeringen være tjent med å vente på EUs evaluering.
Europabevegelsen anbefaler at Regjeringen avventer EUs endelige behandling av evalueringen og eventuelle endringer som oppstår da, før Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget. Europabevegelsen anbefaler videre at Regjeringen i mellomtiden søker dialog med Europakommisjonen og Europaparlamentet for å påvirke eventuelle endringer i en retning som bedre ivaretar personvernet.
På vegne av Europabevegelsen,
Trygve G. Nordby
Generalsekretær i Europabevegelsen
Emneord: Datalagringsdirektivet , personvern , rettigheter , terrorbekjempelse