Abonner på RSS fra bloggBloggere
Bård Skaar Viken
Hans Frode Kielland Asmyhr
Svein Roald Hansen
Inger Marie Bakken
Nikolai Astrup
Morten Selnes
Kirsti Methi
Alfred Kvalheim
Paal Frisvold
Ingrid Langerud
Anne Margrethe Lund
Frode Fjeldstad
Christian P. Fjellstad
EU-blogger
Nei til EU-direktiver uthuler EØS
Etter Arbeiderpartiets landsmøte sier alle de tre regjeringspartiene nei til å fjerne Postens monopol på distribusjon av brev på inntil 50 gram og dermed nei til å ta EUs tredje postdirektiv inn i EØS-avtalen. Nei-siden jubler. Endelig skal hungeren etter å bruke den såkalte vetoretten i EØS-avtalen stilles.
Kanskje kan vi samtidig få belyst hva denne bestemmelsen i EØS-avtalen egentlig innbærer. Den gir oss ingen rett til å velge og vrake blant EU-reglene. Bruker vi den, skaper vi huller i det indre marked. Blir EØS-avtalen for gjennomhullet vil den rakne.
EØS-avtalens formål er å harmonisere regelverket i det indre marked for å skape rettssikkerhet og ensartethet i et felles marked ved at EFTA-landene skulle overta reglene EU-landene vedtok. Til gjengjeld ville EFTA-landenes bedrifter og borgere ha de samme rettigheter som EU-landenes.
Hver gang Norge skal ta et direktiv som er omstridt inn i EØS-avtalen, reises kravet om å bruke reservasjonsretten, oftest fra politiske krefter som vil ha Norge ut av hele avtalen. Denne reservasjonsmulighet ligger i avtalens artikkel 102, punkt 3 hvor det heter at partene i ”EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne fram til en gjensidig godtakbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse”.
Denne bestemmelsen åpner for tilpasninger i regelverket fordi Norge ikke deltar i beslutningsprosessene i EU og derfor ikke kan sikre at særegne norske forhold eller interesser ivaretas. Derfor kan det forhandles om tilpasninger når reglene skal inn i EØS-avtalen. Et slikt eksempel er fornybardirektivet. Vår fornybarandel er 60 %, tre ganger EUs målsetting. Da er det åpenbart at beregningene for den økning hvert land skal forplikte seg til, passer særdeles dårlig for Norge. Derfor må det forhandles om en tilpasning ut fra norske forhold. Blir ikke Norge og EU enige, blir det ingen implementering.
Blir det ingen enighet så sier EØS-avtalen at ”den delen av avtalen som direktivet berører skal betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer det motsatte ”. Det blir med andre ord et hull i EØS-avtalen, et område i det indre marked hvor EFTA-landene ikke deltar på linje med EU-landene. Fra starten av var det to store slike hull i EØS-avtalen, landbruk og fisk, hvor EFTA-landene ikke er med i EUs indre marked.
EØS-avtalen har altså en nødutgang hvis det felles regelverket har sterke skadevirkningen i Norge. Den legger altså ikke opp til at vi kan velge de reglene vi liker og si nei de andre.
Til nå har det ikke vært nødvendig å benytte denne mulighet, fordi vi har fått forståelse for særegne norske behov, begrunnet i forhold eller tradisjoner som skiller seg fra våre europeiske naboer. Som for eksempel vinmonopolordningen og bruken av differensiert arbeidsgiveravgift i distriktspolitikken. Europaparlamentet vil også gi oss særbehandling når det gjelder bankgarantibeløpet.
Men EØS-komiteen kan også bli enige om at et nei til et direktiv skal aksepteres uten at det oppstår et hull i avtalen. Det vil avhenge av omfanget av direktivet og den politiske sammenhengen dette står i. Derfor er det så vanskelig å vite hva som vil være konsekvensen av å reservere seg, før forhandlingene er over.
EØS-rådet hvor dragkampen om dette foregår, er et politisk organ som altså kan ta politiske hensyn på grunnlag av hva de juridiske bestemmelsene anviser. Det kan slå begge veier. Men det vil ikke være slik noen hevder i debatten, at fordi vi har implementert de 7000 foregående direktivene raskere enn de fleste medlemslandene, kan vi slippe det neste. Tror man det, har man ikke forstått kjernen i EØS-avtalen. At vi er i et indre marked hvor reglene skal være de samme. Også for norske bedrifter og borgere.
Emneord: EØS