Abonner på RSS fra bloggBloggere
Bård Skaar Viken
Hans Frode Kielland Asmyhr
Svein Roald Hansen
Inger Marie Bakken
Nikolai Astrup
Morten Selnes
Kirsti Methi
Alfred Kvalheim
Paal Frisvold
Ingrid Langerud
Anne Margrethe Lund
Frode Fjeldstad
Christian P. Fjellstad
EU-blogger
Vi forblir EU-avhengige
Det er kanskje Kina som skal vokse mest i årene fremover, men det er EU vi vil forbli avhengig av.
I forrige uke kom en avgangsklasse fra Arendal videregående skole til Brussel for å lære om EU, EØS og Norges rolle. Flinke, oppegående og interesserte elever spurte og gravde om hva EU gikk ut på, hvordan EØS-avtalen fungerte og i hvilken grad Norge hadde fordeler av å delta på det europeiske markedet.
Under mitt foredrag tok jeg utgangspunkt i Norges særs åpne økonomi, det vil si vår avhengighet av å kunne selge varene våre til andre land. Nærmere 80 prosent av norsk eksport går til EU, resten jevnt fordelt på hovedsakelig Russland, USA og Kina.
Inntektene fra eksporten til bare EU står for 25 prosent av totale brutto nasjonalprodukt (BNP).
Men praten gikk fort over på de andre verdensdelene. Elevene hadde jo fått innblikk i de økonomiske krisene i veldig mange EU-land. De hadde fått bekreftet den gjeldende forståelsen i Norge om at EU-landene er blakke og vil bruke lang tid på å komme seg ut av krisen.
Interessen fra Arendal-elevene var derfor stor for å høre om de stigende markedene – som i Russland, Asia og ikke minst deriblant Kina. «Kan vi ikke bytte ut handelen til EU med Kina,» spurte en av jentene.
Med Kinas gjennomsnittsvekst på mellom syv og ni prosent over de siste 20 årene, har de passert Japan i økonomisk størrelse. Kina er helt sikkert et marked med fortsatt stort potensial. Russland er et annet land med ambisjoner om å løfte resten av befolkningen økonomisk.
Men la oss ta noen eksempler på hvordan én av Norges viktigste eksportrettede næringer, lakseoppdrett, er blitt mottatt på verdens største markeder:
- I 1991 anklaget amerikanske oppdrettsnæringen norsk oppdrettsnæring for å selge laks på det for en pris som ikke dekket produksjonskostnadene. Siden 1993 har de ilagt en anti-dumpingtoll på 26 prosent for laks fra Norge.
- 20 desember 2005 stengte Russland import av all norsk laks over natten.
- I fjor fikk to norske lakseprodusenter vite av russiske veterinærmyndigheter at de ikke fulgte «et fastsatt regelverk», uten at noen kunne si helt eksakt hva det gjaldt.
- I 2010 eksporterte Norge fisk til Kina for tre milliarder kroner. Av dette utgjør laksen 800 millioner. Fra juletider i fjor har eksporten i praksis stanset opp.
Industrisektorer som ikke er beskyttet av gjensidige forpliktende juridiske avtaler, slik EU har, eksponerer oss ofte for vilkårlige handelsbarrierer.
Selv om regelverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) ligger i bunn, åpner WTO for en rekke tiltak som suverene land kan innføre for å beskytte egen industri og arbeidsplasser.
Akkurat som en vilkårlig veterinærinspeksjon i Russland, eller politisk anførte tiltak i Kina i kjølvannet av Nobels fredspris.
Da blir norske eksportører veldig sårbare fordi vi ikke har et marked som er stort nok til å true med gjengjeldelse. Det blir makta som rår.
Til slutt kan vi se på Telenor. Hva gjør de når de opplever problemer med markedsadgang i Thailand eller rettstvister i Russland? Etter at norske myndigheter kommer til kort henvender, de seg til Europakommisjonen for å få hjelp. Det kan de fordi de har datterselskaper i flere EU-land.
Det samme gjør DNV når de innhente myndighet til å sertifisere produkter i henhold til EUs regelverk.
Både Telenor og DNV benytter seg av Kommisjonens representanter for at EU skal legge sin samlede politiske og økonomiske tyngde bak forhandlingene med land hvor de blir urettferdig behandlet.
Dette er realiteten i det globale handelsregime som vår velstand er så avhengig av. Selv om andre regioner i dag opplever større vekst enn Europa, er vi helt avhengig av vårt nærmarked, både for inntekter og for å sikre rettferdig behandling.
Bloggposten har også vært på trykk på E24.no.
Kommentarer