Etter vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte er det duket for Norges første forsøk på å benytte seg av reservasjonsretten nedfelt i EØS-avtalen. Eller nedlegge veto. Noe som er nærmes utopisk.
For å kunne benytte seg av reservasjonsretten må Norge først overtale sine EFTA-partnere Liechtenstein og Island, da mottiltakene EU kan komme med vil også ramme dem.
Islands utfordringer med Icesave og at landet forhandler om medlemskap betyr at Reykjavik ytterst nødig ønsker flere konflikter med EU. EØS-avtalen passer Liechtenstien godt, og Vaduz ønsker derfor ikke å stikke kjepper i EØS-hjulene.
Regjeringen vil derfor høyst sannsynlig ikke en gang få legge frem et veto fra EFTA-siden overfor EU.
Regjeringen vil helt sikkert likevel legge frem norsk ønske om å benytte reservasjonsretten på møte i EØS-komiteen hvor EU- og EFTA-siden møtes. Problemet er at der møter det kun to-tre personer fra EU. Ingen representanter fra medlemslandene.
Derfor må Kommisjonens representanter legge frem det norske ønsket i EUs ministerråd og i Europaparlamentet.
Postdirektivet er en del av en serie lovgivning som Norge allerede tar del i. Posten har allerede etablert seg hos våre naboer på et tilsvarende marked som vi nå vil skjerme for andre. Dette har vakt irritasjon hos Danmark og Sverige.
Sammen med Kommisjonen vil de få problemer med å overtale sine kollegaer i Ministerrådet om at Norge ikke bør innvelges unntak.
Den norske regjering har ikke adgang til Ministerrådet, og den kan derfor ikke engang legge frem sine argumenter.
I EØS-avtalens paragraf 102 står det klart at det er partene i EØS-komiteen som skal definere hvilke berørte deler av avtalen som skal suspenderes frem til en løsning er funnet. Til dette er det satt av seks måneder. I realiteten vil Kommisjonen innhente forhandlingsmandat fra EUs ministerråd som vil være utgangspunktet for vedtaket i EØS-komiteen.
Dersom Norge gjør forhandlingene i EØS-komiteen særdeles vanskelige, ved for eksempel ikke å godta å suspendere deler av EØS-avtalen som omhandler prisregulering av roaming, det vil si nordmenns mobiltelefonsamtaler i EU-land, kan hvilket som helst EU-land blokkere avtalen.
I praksis betyr det at EØS-avtalen fryses ved at ingen nye rettsakter tas inn i avtalen. Slik Spania gjorde i 1999 og 2004 helt til Norge gikk med på å betale EØS-kontingenten.
Forhandlingene med EU om postdirektivet kan ta fra tolv til atten måneder. Forhandlingene kommer samtidig med fremleggelsen av Seierstadsutvalgets gjennomgang av EØS-avtalen og den senere Stortingsmeldingen om vårt forhold til EU.
Det vil bidra til at flere kan fatte interesse for EØS-avtalens irrganger og at evalueringen av avtalen kan føre til en god, bred og faktabasert gjennomgang av avtalen.
Det er svært gode nyheter for alle som er opptatt av å få Norges forhold til EU opp på den politiske agenda.
Denne bloggposten har også stått på trykk i E24.
Emneord: postdirektivet