Abonner på RSS fra bloggBloggere
Bård Skaar Viken
Hans Frode Kielland Asmyhr
Svein Roald Hansen
Inger Marie Bakken
Nikolai Astrup
Morten Selnes
Kirsti Methi
Alfred Kvalheim
Paal Frisvold
Ingrid Langerud
Anne Margrethe Lund
Frode Fjeldstad
Christian P. Fjellstad
EU-blogger
Hvordan er EØS-tilværelsen?
I morgen legger det regjeringsoppnevnte utvalget ledet av professor Fredrik Sejersted frem en forskningsbasert utredning om Norges avtaler med EU. Dette er første gang vi får en bred og objektiv gjennomgang og analyse av hele vår tilknytning til og samarbeid med våre nærmeste naboland og til hele EU-samarbeidet som sådan.
Bedre grunnlag for debatt om vår tilknytning til Europa har vi aldri hatt og vil vi neppe få på mange år. Skyttergravene hører fortiden til. Skal de forbli der, må vi makte å frikoble den økonomiske krisen som enkelte europeiske land opplever akkurat nå, fra debatten om omfang og forvaltning av den europeiske dimensjonen i norsk politikk. Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til og forvalter forholdet til det viktigste politiske fellesskapet i vår del av verden.
Både i 1972 og 1994 ble vi påtvunget medlemskapsdebatten fordi våre naboland bestemte seg for å søke. Stortingsmeldingene fra 20 år tilbake, forut for folkeavstemningen om medlemskap og om Stortingets tilslutning til EØS, beskrev et indre marked som hverken hadde trådt i kraft eller som noen kunne forutse utviklingen av. Spliden i befolkningen i etterkant gjorde at få har ønsket å gjenoppta debatten. Derfor mangler vi sårt et informert, saklig og objektivt grunnlag for å vurdere EU-samarbeidet og EØS-avtalens funksjon og innvirkning på våre liv.
EØS-avtalen har ført til store endringer i samfunnet. Ingen kunne forutse utviklingen av det indre markedet, og få kunne på forhånd si noe om hvor stor innvirkning europapolitikken ville få på nasjonal politikk. Befolkningen har krav på å få vite hva som er endret på viktige samfunnsområder, men også hvorfor, og hvilke konsekvenser det har hatt.
De siste årenes EU- og EØS-debatt har i stor grad vært dominert av kritikk mot enkeltdirektiver som i Norge oppleves som lyn fra klar himmel, og innføres uten særlig debatt blant politikere, samfunnsorganisasjoner og mediene.
Politiske beslutninger som hverken er presentert eller forankret hos velgerne, møtes med skepsis i befolkningen. Det er en sunn og naturlig reaksjon. Sett fra vårt perspektiv er det viktig at vi får fakta på bordet. Utredningen bør stimulere til diskusjon om følgende temaer:
- Hvor ligger verdien for det norske samfunnet i å være nært tilknyttet EU-samarbeidet?
- Er avtalen viktig for Norge?
- Hva er hensikten med felles regelverk for alle landene som deltar i det indre marked?
- Hva er verdien i å delta i EUs utredningsfaser for ny politikk?
- Har behovet for nær norsk tilknytning til EUs indre marked avtatt eller økt?
- Hvilket manøvreringsrom har vi for å utøve en aktiv europapolitikk, og hvordan bruker vi dette rommet?
- I hvilken grad prioriterer regjering og storting kontakt med europeiske politikere?
- Hvordan forholder norske bedrifter og norsk fagbevegelse seg til at det er EU som fatter viktige beslutninger, med Stortinget som sufflør i detaljer?
- Hvordan fungerer samrådsprosessen mellom EU- og Efta-landene, slik det ble forutsatt før avtalen trådte i kraft?
Forhåpentligvis vil Sejersted-utvalgets konklusjoner danne grunnlag for en debatt om hvordan vi - innenfor de avtalene Norge har med EU i dag - kan forvalte den europeiske dimensjonen på en slik måte at den får større legitimitet og mer demokratisk forankring blant både velgere og politikere.
Gitt betydningen EØS-avtalen har for det norske samfunnet fortjener utredningen en bred og folkelig diskusjon som kan engasjere på flere nivåer. Men konferanser og seminarer kan ikke veie opp for manglende klarhet i konklusjoner og budskap.
Vi håper at utvalget våger å trekke opp spissede vurderinger på et lettfattelig og forståelig språk. Dissenser bør unngås. Det vil bidra til å splitte publikum og kaste oss ned i de skyttergravene vi nå forsøker så hardt å holde oss unna.
I dag er EU-samarbeidet preget av gjeldskrisen i mange EU-land og presset mot eurosamarbeidet. Skepsisen mot medlemskap er fullbyrdet. Det kan være det beste utgangspunktet for en saklig og informert debatt om Norge i Europa. Vi gleder oss.
Innlegget stod også på trykk i DN 16. januar i Paal Frisvold og Elisabeth Griegs navn.
Kommentarer