Abonner på RSS fra bloggBloggere
Bård Skaar Viken
Hans Frode Kielland Asmyhr
Svein Roald Hansen
Inger Marie Bakken
Nikolai Astrup
Morten Selnes
Kirsti Methi
Alfred Kvalheim
Paal Frisvold
Ingrid Langerud
Anne Margrethe Lund
Frode Fjeldstad
Christian P. Fjellstad
EU-blogger
Handelsavtale
Ideen om en norsk handelsavtale med EU har blusset opp som en ”god idé” på meningsmålingene. Men hva går en handelsavtale ut på?
Hva vil det bety for markedsadgangen, for forutsigbarheten og likebehandlingen for de 80 prosentene av norske varer og tjenester som i dag eksporteres til EUs indre marked?
En handelsavtale handler først og fremst om markedsadgang mellom to land eller grupper av land. EUs indre marked sikrer lik adgang til alle landenes markeder som utgjør en halv milliard mennesker. Skal vi forhandle om markedsadgang er det naturlig å anta at det blir vi som må tilpasse oss EU og ikke omvendt.
I EØS-samarbeidet deltar norske myndigheter i det første stadiet når EU-landene trekker opp forslag til nye bestemmelser. Det gir oss verdifull informasjon som gjør norske aktører i stand til å tilpasse kravene til markedene hvor de skal selge sine varer. Ved en handelsavtale vil ikke norske myndigheter få denne muligheten. Sveitsiske myndigheter sitter i dag som observatører i EFTA-møtene nettopp fordi deres bilaterale avtaler ikke gir muligheten til regelmessig informasjon og oppdatering.
Likebehandling er svært viktig i handelssamkvem mellom økonomiske aktører fra de involverte landene. Mens EØS-avtalen har egne institusjoner som overser lik gjennomføring av regelverk og lik behandling av økonomiske aktører, vil en handelsavtale bety at EU-institusjonene, som Kommiisjonen og EU-domstolen, vil måtte overtar oppgavene om overvåking og tvisteløsning. Denne situasjonen gjaldt avtalen om flytrafikk mellom Norge og EU før EØS-avtalen trådde i kraft. I dag må Sveits forholde seg til Kommisjonen og EU-domstolen på mange områder. En handelsavtale betyr således et enda større demokratisk underskudd enn dagens EØS-avtale.
En handelsavtale pålegger ikke norske myndigheter eller rettsvesen til å forholde seg til EU-retten. Det kan i første instans høres fristende ut. Men det vil utsette norske eksportører og investorer for beskyttelsestiltak fra deres konkurrenter i EU. Verdens handelsorganisasjon, WTO, gir mulighet for å innføre antidumpingtiltak mot handelspartnere dersom man kan påvise at importøren har solgt varen til under kostpris og det er til skade for nasjonale produsenter. Listen over slike tiltak og påfølgende handelskonflikter mellom EU og USA, Kina, India, Israel, Australia og andre land er lang og viser hvor sårbare norske eksportører vil være for slike tiltak. EU krever nå at sveitsisk rettsvesen legger EU-retten til grunn på alle nivåer slik at ikke en sveitsisk kanton kan tilby nullskatt til selskaper som konkurrerer med skattebetalende selskaper i EU-landene på det indre marked.
Videre vil områder som miljø, forskning og utvikling, veterinær, kultur og utdanning miste evnen til å opprettholde den dynamiske moderniseringen som EUs regelutvikling står for.
Det vil også oppstå stor usikkerhet rundt rettigheter for nordmenn som bor eller oppholder seg i EU-land mht studier, pensjonsbetaling, helsetjenester og arbeidstillatelse.
En handelsavtale med EU vil rett og slett føre til at store deler av samfunnet vårt kommer i utakt med regelutvikling, politikk og forvaltningspraksis til våre nærmeste naboer og viktigste partnere, på alle samfunnsområder.
Emneord: handelsavtale , indre marked , EØS , Sveits