Abonner på RSS fra bloggBloggere
Bård Skaar Viken
Hans Frode Kielland Asmyhr
Svein Roald Hansen
Inger Marie Bakken
Nikolai Astrup
Morten Selnes
Kirsti Methi
Alfred Kvalheim
Paal Frisvold
Ingrid Langerud
Anne Margrethe Lund
Frode Fjeldstad
Christian P. Fjellstad
EU-blogger
Vi vil ha mer Europapolitikk, mindre Giske-taktikk!
Skal Trond Giske lykkes med sin lederambisjon i Arbeiderpartiet må EU-saken legges død for godt.
Det er derfor ikke så rart at han tar til orde for nettopp det. Så la han da heller ikke skjul på at oppfordringen han ga i Dagens Næringsliv sist uke om å parkere EU-saken var noe han sa for å posisjonere seg. Han skal ha for at han er så åpen om eget taktikkeri, og er det noe Giske er god på så er det jo det.
Mens regjeringen i fjor høst satte ned et forskningsbasert utvalg for å evaluere EØS-avtalen, konkluderer altså en av regjeringens representanter allerede nå – godt og vel ett år før utvalget skal legge fram sin rapport - med at EØS er den "varige" og "perfekte" samarbeidsformen. Det er ingen snau karakteristikk av en avtale som dag for dag undergraver det norske demokratiet.
Det var vel ikke Giskes ivrige konklusjoner regjeringen mente når de inviterte til en kunnskapsbasert debatt om norsk europapolitikk og ”en bred og grundig vurdering av politiske, rettslige, forvaltningsmessige, økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser (herunder velferds- og distriktspolitiske) av EØS-avtalen”[1]. Men så er det kanskje nettopp en slik gjennomgang av EØS-avtalen og en debatt om norsk europapolitikk som EU-motstanderen og EØS-forsvareren Trond Giske frykter. I årene som har gått siden forrige folkeavstemning har øvelsen å være mot EU, men for EØS, blitt stadig vanskeligere.
Trond Giske og nei-sidens hovedargument i EU-debatten i 1994 var at man sikret det norske demokratiet ved å si nei til EU. Det motsatte har skjedd. Norge må slutte seg til det andre har bestemt, uten å ha noen innflytelse. "Vi får litt mindre innflytelse når vi ikke sitter ved bordet", sier Giske. Bra observert, herr Statsråd. Man kan driste seg til å bytte ut ”litt mindre” med ”ingen”. Jeg har også ”litt mindre” innflytelse enn Trond Giske siden jeg ikke sitter ved Kongens bord. Men jeg har i det minste en stemmerett som jeg bruker til å velge de som skal representere meg og min mening. Riktignok er det en stemmerett som blir av mindre betydning all den tid EU-borgere har større innflytelse over mange lover som angår norske forhold enn hva jeg selv som nordmann har. I følge ministeren er imidlertid dette en perfekt ordning som helst bør vare.
Den såkalte handlefriheten går i dag ut på å skrive av EUs lovgivning. Trond Giske erkjenner at dette er "det ene gode ja-argumentet". Det burde kanskje være mer enn godt nok, men for nei-mannen er det åpenbart ikke så vanskelig å hive sentrale verdier i vårt demokrati - som deltakelse, medbestemmelse og nettopp stemmeretten - på båten.
Det er i og for seg svært lite sjokkerende ved at en næringsminister mener EØS-avtalen i hovedsak ivaretar interessene til norsk næringsliv. Det er jo det avtalen er designet for å gjøre, selv om representanter fra næringslivet også kan si ett og annet om avtalens utilstrekkelighet og mangler. Men for Trond Giske vil dette fortsette å være det store paradokset med hans nei-standpunkt: Gjennom EØS er vi en del av det EF som Norge i folkeavstemning sa nei til i 1972, mens vi ikke er en del av det politiske samarbeidet. Vi har sagt ja til forpliktende frihandel, men nei til folkevalgt innflytelse. Uansett hvor mye Giske er ute etter å posisjonere seg, kan han ikke glatte over det alvorlige demokratiske underskuddet som EØS-avtalen representerer.
Den eneste løsningen som sikrer både markedsadgang og medbestemmelse er et fullverdig medlemskap. Eller som Landsmøtet i Arbeiderpartiet uttrykker det gjennom partiprogrammet: "et EU-medlemskap ville gitt Norge en politisk innflytelse på det europeiske samarbeidet og større mulighet til å ivareta norske interesser enn det EØS-avtalen gir mulighet for. Norge vil være best tjent med å være medlem i et samarbeid som kan skape bedre grunnlag for økt politisk styring og bedre utjevning av velferden i Europa."
Man skal lete lenge etter en større fallitterklæring fra en politiker og sosialdemokrat enn Trond Giskes utspill: En politiker som ber om å få slippe politisk debatt om landets samarbeidsforhold til egen verdensdel, en sosialdemokrat som synes det er optimalt bare å være en del av markedet, men ikke politikken. Demokratisk er det ikke. Solidarisk er det ikke. Politisk lederskap er det ikke.
Vi er heldigvis mange i partiet som foretrekker mer Europapolitikk framfor å følge Giskes taktikk.
Ingrid Langerud, nestleder i Europabevegelsen (Ap)
[1] Nedsettelse av EØS-utvalg: http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/eu/eos_mandat.pdf
Emneord: EØS