I forkant av Europautredningens NOU om Norges forhold til EU maner neisiden til kamp mot EØS-avtalen. Det er en risikabel vei å gå, spesielt i en tid med stor urolighet i verdensøkonomien.
Mangler ikke på seire
Man tror kanskje at det kan være langt mellom seirene for jasida om dagen. Skal man tro meningsmålinger, kan nok det stemme. Men selv om jeg er relativt ung i politikken har jeg, som Venstremedlem, erfart én viktig ting: Det er valgresultatene som teller. Og sist EU-valg viste kun et knapt nei-flertall. Jeg er ikke i tvil om at når den dagen kommer igjen, så vil ja-sida samle langt flere stemmer, enn det kan se ut til pr. i dag.
Europabevegelsens formålsparagraf har på et punkt vært rimelig uendret siden oppstarten 1949, nemlig vårt trofaste arbeid for mer samarbeid og samkvem mellom folk i Europa. Sett i de lyset har faktisk Europabevegelsen opplevd mange viktige gjennomslag siden forrige folkeavstemning. EØS-avtalen har sikret oss deltagelse i det indre markedet, hvilket våre eksportrettede bedrifter nyter godt av hver dag. Hele 80% av Norges eksport går til EU-land.
EØS-avtalen har også gitt oss mange goder, som vi som forbrukere nyter godt av, og EUs miljø- og klimasamarbeid er også en viktig del av EØS.
I tillegg har alle norske regjeringer siden 1994 ønsket å ha et så godt forhold til EU som mulig. De har sikret norsk deltagelse i Schengen, politisamarbeidet, forsvar- og sikkerhetssamarbeidet.
Mer Europa
Selv oljeminister Ola Borten Moe ønsker å selge olje og gass til EU i minst 70 år til. – De investeringene som må til for å bygge ut virksomheten på norsk sokkel videre er svært kostbare. Da er det avgjørende med en forutsigbarhet, som jeg tror også EU er tjent med, sa Moe til E24.no 28.10. Det er en oppsiktsvekkende uttalelse fordi man ofte hører at vi kan selge olja vår til hvem som helst. Det kan vi forsåvidt, men som Borten Moe påpeker, er også norsk petroleumsindustri avhengig av stabile rammer, som EU kan tilby.
Derfor er det på en måte svært gledelig at Norge deltar mer i EU-samarbeidet i dag enn i 1994. Men én ting kan ja- og nei-sida enes om. EØS-avtalen er en svært udemokratisk avtale. Etter 17 år er det på tide å ta en ordentlig debatt, og jeg håper at Stortinget benytter den anledningen, når man i 2012 vil få en stortingsmelding på bakgrunn av Europautredningens rapport. Jeg har store forventninger til den rapporten, jeg tror folk vi se at også Norge er mest tjent med mer samarbeid, heller enn å bruke tid på hvordan vi kan isolere oss mest mulig fra EU. I disse krisetider er det en svært uklok vei å gå.
Emneord: debatt , EU