Abonner på RSS fra bloggBloggere
Bård Skaar Viken
Hans Frode Kielland Asmyhr
Svein Roald Hansen
Inger Marie Bakken
Nikolai Astrup
Morten Selnes
Kirsti Methi
Alfred Kvalheim
Paal Frisvold
Ingrid Langerud
Anne Margrethe Lund
Frode Fjeldstad
Christian P. Fjellstad
EU-blogger
Innenfor - Utenfor
I 2008 var jeg utplassert i Europaparlamentet for partiet Venstre. Det ga en helt unik innsikt i hvordan EU-demokratiet fungerer, og hvordan Norges lobbyvirksomhet ikke fungerer.
Venstre har, i likhet med noen andre norske partier, et godt samarbeid med sine Europeiske partier. I Europaparlamentet sonderer Venstre til den liberale gruppen, ALDE: Alliance for Liberal and Democrats for Europe. ALDE innehar en viktig maktposisjon i parlamentet som et sentrumsparti plassert mellom de to store, sosialdemokratene S&D og høyrepartiet EPP.
Min rolle var å være assistent for informasjonssjefen i ALDE. En spennende rolle for en nordmann. Vi var på det tidspunktet hele 2 nordmenn i Europaparlamentet. Den andre var utplassert som nasjonal ekspert fra nærings- og handelsdepartementet. Norge kan altså ha nasjonale eksperter i Europaparlamentet, men bruker ikke denne muligheten. Han ble nemlig kalt hjem i 2009 med begrunnelse av at det ikke var behov, EU-delegasjonen var tilstrekkelig.
Aktiv Europapolitikk?
Ja, mon det. Under mitt korte opphold ble jeg kontaktet av EU-delegasjonen for å få nordmenn inn i parlamentet. Jeg hadde ikke tilgang til det, men ei heller særlig lyst til å bli brukt for å få norske byråkrater inn i Europaparlamentet. Jeg skjønte straks at dette var en del av den såkalte "aktive Europapolitikken". Hvis det var et poeng å få tilgang til Europaparlamentet, hvorfor kalte regjeringen da hjem den eneste norske offisielle representanten?
Europautredningen sier i klartekst at den aktive europapolitikken ikke er særlig aktiv:
"Det viktigste virkemiddelet for en aktiv Europapolitikk har Norge frasagt seg ved å takke nei til EU-medlemskap og dermed rett til representasjon og stemmerett"
"Utvalget vil bemerke at den aktive europapolitikken i stor grad handler om informasjonsinnhenting, snarere enn påvirkning"
Europautredningen begår altså et karakterdrap på den "aktive europapolitikken", ihvertfall hvis man mener at man som utenforland kan påvirke EUs institusjoner og medlemsland.
Få politikere i Brussel
Det demokratiske problemet med den norske modellen er at europapolitikken styres av byråkrater. I datalagringsdirektiv-debatten synliggjøres dette godt. Det var i regjeringen stor splid om saken, men kun flertallet ble hørt i Brussel. Som EU-medlem kunne Sp, SV, V og andre motstandere fortsatt kampen i Europaparlamentet.
Europabevegelsen inviterte sammen med IKT Norge norske politikere til en åpen høring i Europaparlamentet i mai 2011. Målet var å komme i direkte dialog med Kommisjonen, som iløpet av 2012 skal foreslå et nytt og revidert forslag til direktiv for datalagring. Ansvarlig kommissær Cecilia Malmstrøms stabssjef Mia Åsenius var tilstede fra Kommisjonen. Den som åpnet døren for i Europaparlamentet var Alexander Alvaro, som var saksordfører for datalagringsdirektivet i 2006.
Dette burde flere norske politikere gjort mer av. Det er slik Europaparlamentet funger hver eneste dag, et sted man kan reise viktige europeiske spørsmål. Men i den norske debatten er vi totalt blottet for denne måten å jobbe på. Det viser i all hovedsak konklusjonene fra Europautredningen.
Emneord: europautredningen , Europaparlamentet , Venstre