Abonner på RSS fra bloggBloggere
Bård Skaar Viken
Hans Frode Kielland Asmyhr
Svein Roald Hansen
Inger Marie Bakken
Nikolai Astrup
Morten Selnes
Kirsti Methi
Alfred Kvalheim
Paal Frisvold
Ingrid Langerud
Anne Margrethe Lund
Frode Fjeldstad
Christian P. Fjellstad
EU-blogger
EØS-debatt trekker fulle hus
Det regjeringsoppnevnte utvalget som skal se på alle Norges avtaler med EU, Europautredningen, arrangerer denne våren en møteserie kalt "Utenfor & innenfor". Møtene trekker fulle hus. Er det et uttrykk for at det norske folk ønsker en ny debatt om EU og EØS?
Erna Solberg uttalte at EØS-avtalen er omtrent like moderne som rosa leggvarmere
Rosa leggvarmere
Erna Solberg uttalte i forbindelse med at regjeringen oppnevnte Europautredningen at EØS-avtalen er "så 80-talls" og "like moderne som rosa leggvarmere". Avtalen ble laget i en tid da EU kun bestod av 12 land i Europa. Siden da har EU utviklet seg enormt. 27 land er nå medlem, demokratiet er styrket, Europaparlamentet har fått en sentral lovgivende rolle og Lisboa-traktaten har fjerne den såkalte "søyleinndelingen" av EU.
For Norge utgjør dette en stor utfordring. Ikke bare er EFTA redusert til 4 land, men vi kan risikere at EØS-avtalen blir redusert til Norge og Lichtenstein. I tillegg ser vi at Norge blir mer og mer perifert i Brussel, fordi vi ikke er en deltager og medspiller i utviklingen av den europeiske politikken.
Ny tid, utdatert avtale
EØS-avtalen gav oss endel innflytelse i Kommisjonen. Og på 1990-tallet var Kommisjonen mektig, fordi Europaparlamentet hadde en med rådgivende funksjon. Det var Kommisjonen og Rådet som avgjorde sakene. Etter Lisboa-traktaten har dette bildet blitt endret. Nå må så og si alle saker vedtas både i Rådet og i Europaparlamentet, og begge må være enig. I flere saker de siste to årene har vi sett Europaparlamentet vist styrke ved å nedstemme Kommisjonens forslag. F.eks. i SWIFT-saken, om hvilke personopplysninger som skal lagres ifm banktransaksjoner.
For Norge utgjør dette en enorm utfordring. Det hjelper lite at vi har noen nasjonale eksperter i Kommisjonen, dersom forslagene endres i Europaparlamentet og Rådet. Det vil kreve en langt større EU-delegasjon i Brussel, dersom vi skulle ha drevet lobbyisme overfor hele 3 EU-instanser.
Norges dilemma
Dessuten oppstår det et dilemma, som i datalagringsdirektiv-saken, når Stortinget er splittet i sitt syn. For i Brussel drives det lobby for Norges offisielle syn, mens mindretallet ikke blir hørt. Hadde Norge vært medlem av EU, kunne datalagringsmostanderne ført kampen videre i Europaparlamentet, der folk fra alle politiske fløyer ville vært representert. EU er en politisk arena for politisk kamp, da blir det utilstrekkelig å kun sende Norges offisielle syn til Brussel.
En ny debatt
Til tross for at EU er vår viktigste utenrikspolitiske samarbeidspartner er debatten i det politiske miljø laber. Men skal vi lese pågangen på Europautredningens møter, er interessen overraskende stor for å diskutere Europaspørsmål. Det er bra! Jeg tror datalagringsdirektiv-debatten har hatt en positiv effekt i så måte. Flere får øynene opp for at det EU vedtar faktisk påvirker din og min hverdag, uten at Norge er med på beslutningene.
Etterhvert som årene går blir EUs påvirkning på norsk politikk stadig mer synlig. Noen vil da hevde at vi skal isolere oss ytterligere fra Europa, mens Europabevegelsen og andre mener at EU er en av våre viktigste politiske arenaer. Det vil kanskje gi grobunn for en ny debatt i Norge. Et flertall i folket mener EØS-avtalen er positiv for Norge, det er et godt utgangspunkt, for det fortelle oss at Norge og Europa har felles mål. Europautredningen vil oss nødvendig kunnskap for å kunne ta denne debatten videre.
Emneord: europautredningen , EØS , Datalagringsdirektivet