Abonner på RSS fra bloggBloggere
Bård Skaar Viken
Hans Frode Kielland Asmyhr
Svein Roald Hansen
Inger Marie Bakken
Nikolai Astrup
Morten Selnes
Kirsti Methi
Alfred Kvalheim
Paal Frisvold
Ingrid Langerud
Anne Margrethe Lund
Frode Fjeldstad
Christian P. Fjellstad
EU-blogger
Danske forbehold står for fall med ny regjering
Danmark har tre forbehold som nå kan stå for fall etter at den røde blokken vant valget i Danmark i går. En ny rød regjering ønsker å knytte Danmark nærmere EU, og avholde folkeavstemning om forbeholdene.
4 forbehold
Danskene har pr i dag 4 forbehold i EU-samarbeidet. De deltar ikke på forsvar- og sikkerhetssamarbeidet, er ikke med i ØMU, den økonomiske- og monetære unionen, med felles myntenhet, euro. Og er heller ikke med i justissamarbeidet. I tillegg har man hatt et unntak for et felles unionsstatsborgerskap som var en del av Maastricht-traktaten. Dette er ikke lenger aktuelt, da Danmark fikk gjennomslag i Amsterdam-traktaten for at unionsstatsborgerstapet kun er et supplement til det nasjonale statsborgerskapet. Det gjenstår derfor kun 3 danske forbehold.
Vil avholde folkeavstemning
Som en forberedelse til regjeringsmakt har Socialdemokraterne (S) og Socialistisk Folkeparti (SF) de siste 3 år kommet med en rekke felles politiske utspill. Høsten 2010 framla de et forlag til en felles Europapolitikk for en ny rød regjering. Her heter det at man vil innkalle alle ja-partier til forhandlinger med siktemål å fjerne 2 av de tre gjenværende forbeholdene. Siden SF er motstandere av euro-samarbeidet, er det mest aktuelt å avholde en folkeavstemning om forsvar- og justis-samarbeidet.
I det nye Folketinget som ble valgt torsdag er det et klart flertall for også å innføre euroen. S, det Radikale Venstre, Venstre og de Konservative har tilsammen 116 av 179 mandater i Folketinget. Det kan derfor ikke utelukkes at det i nær fremtid også vil avholdes en folkeavstemning om euro-samarbeidet i Danmark.
Vil ikke marginaliseres i EU-samarbeidet
Folketinget fikk i 2008 utredet hvordan de danske forbeholdene påvirker Danmarks forhold til EU av Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS). Den peker på at av EUs 6 øverste prioriterte områder, så har Danmark forbehold mot 3 av dem. Nemlig punkt 2, 4 og 5 gjengitt under fra rapporten:
1. Unionens mål er at fremme freden, sine værdier og befolkningens velfærd.
2. Unionen giver borgerne et område med frihed, sikkerhed og retfærdighed (retlige og indre anliggender).
3. Unionen opretter et indre marked [og arbejder for en] bæredygtig udvikling i Europa.
4. Unionen opretter en økonomisk og monetær union.
5. Unionen […] bidrager til fred, sikkerhed […] samt nøje overholdelse
og udvikling af folkeretten, herunder overholdelse af principperne i
De Forenede Nationers pagt.
6. Unionen forfølger sine mål med passende midler inden for de beføjelser,
der er tildelt den i traktaterne.
Flere partier i Danmark peker på at landet blir marginalisert ved ikke å få delta fullt ut på alle områder i EU-samarbeidet. Ikke minst gjelder dette justis- og forsvarssamarbeidet. Det paradoksale i denne sammenheng er at Norge er tettere integrert på disse områdene, enn det Danmark er. Norge har gjennom bilaterale avtaler knyttes seg til EUs felles forsvar- og sikkerhetssamarbeid, og deltatt i flere militære- og sivile operasjoner i regi av EU. Den mest kjente er bekjempelsen av piratvirksomhet i Aden-bukta, hvor norske fregatter har operert under EU-flagg.
Rapporten peker på at Folketinget til syvende og sist bestemmer om man vil delta i operasjoner i regi av EU, men det danske unntaket hindrer dem fra å i det hele tatt å vurdere å være med. Videre skriver den at det er "utviklingen innen ØMU, justis og forsvar undestreker at det er den overordnede politiske utviklingen i EU, og ikke Danmark selv, som er bestemmende for omfanget og konsekvensene av forbeholdene".
Dansk krone knyttet til Euroen
Selv om danskene beholdt krone som myntenhet er det likevel knyttet til eurosamarbeidet gjennom at valutaen er knyttet til euro gjennom en fastkurs-politikk. Det betyr at den danske krone følger kursutviklingen til euroen. Danskene har allerede gitt fra seg noe innflytelse på sin egen valutautvikling. En ny rød regjering vil ikke være for å avholde en folkeavstemning for euroen. Opposisjonen kan, dersom den finner det formålstjenelig, bringe dette opp i Folketinget. Det vil i såfall kunne få flertall med støtte av Venstre, det Radikale Venstre, de Konservative og Socialdemokraterne.
Danmark overtar formannskapet
1. januar 2012 overtar danskene formannskapet i EU. Det kan bli en tung oppgave, ikke minst med de økonomiske utfordringene Europa står overfor etter finanskrisen. Danskene sitter i førersetet for utviklingen i EU, og har stor påvirkning på beslutningene som skal fattes. Den danske Europabevægelsen mener at man må benytte anledningen til å fjerne de 4 forbeholdene, herunder også euroen. Det blir spennende å se om de får ønsket sitt oppfylt. Fra norsk side er det interessant å se at både det norske og danske ja-sida bruker de samme argumentene, at økt deltagelse gir økt innflytelse.
Lenker til ja-partienes Europapolitikk
Emneord: forsvarspolitikk , justissamarbeid , Euro